Lars Weisæth, Grete Dyb og Trond Heir, NKVTS
Psychiatry: Interpersonal and biological processes. 2007, vol 70, nr 4, s 337- 344.
Sammendrag
Artikkelen er en vurdering av et forslag til psykososiale intervensjoner etter katastrofer, fremsatt av fremtredende forskere fra en rekke internasjonale forskningssentre. Forslaget er publisert i artikkelen: "Five essential elements of immediate and mid-term mass trauma intervention: Empirical evidence" (s. 283- 315, samme tidskrift.).
Hovedelementene i forslaget er at psykososiale tiltak skal fremme:
- trygghet og sikkerhet
- beroligelse
- personlig og samfunnsmessig håndteringsevne
- håp
Forslaget bygger på såkalt "erfarings- og forskningsinformert kunnkap". Ettersom det ennå ikke finnes tilstrekkelig med forskningsbasert kunnskap (evidence based knowledge), var det nødvendig for forfatterne å bygge på funn fra katastrofestudier som ikke tilfredsstilte de strengeste metodologiske krav og fra solid forskning fra beslektede områder. Gullstandarden for at forskning skal kunne betegnes som "evidence based knowledge" er at studiene er randomiserte og kontrollerte intervensjoner. Slik forskning har foreløpig ikke vist seg mulig å gjennomføre etter katastrofale hendelser. To norske kunnskapsoppdateringer fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten, 2006-2007 bekrefter dette.
Forskerne fra NKVTS finner at anbefalingene er fornuftige og forenlige med de erfaringer som er høstet i Norge. I sine kommentarer beskriver forskerne hvordan praksis er blitt utviklet i Norge innen vårt nasjonale helsevesen med første- og andrelinje tjenester. Dette systemet muliggjør, etter forfatternes mening, en systematisk og hensiktsmessig tilnærming til overlevende, etterlatte og andre rammede og berørte etter store ulykker og katastrofer. Et av eksemplene som nevnes er bruken av fastlegenes rolle etter tsunamien, der legenes allerede fastlagte ansvar for å tilby helsetjenester til sine listepersoner, skapte en legitim posisjon for aktivt å kontakte disse.