Den internasjonale forskningslitteraturen viser at de mest utbredte
behandlingsformer for partnervold er gruppebehandlinger med feministisk og/eller CBT basert tilnærming. Empiriske studier av parbehandling er betydelig sjeldnere, og studier av individualterapier savnes nesten helt i forskningen (Babcock, Green, & Robie, 2004; Dutton & Nichols, 2005).
Flere metodologiske vansker gjør studier av behandling for partnervold ekstra utfordrende. I tillegg er feltet ideologisk preget, og framveksten av behandlingsmetoder har ikke fulgt samme utviklingslinjer som for øvrige psykologiske behandlinger. Politiske beslutninger, juridiske aspekter og hensyn til offeret for partnervold har påvirket utformingen av behandlingstilbudet mer enn hva empiri og vitenskapelig begrunnet metodeutvikling har gjort.
Det generelle funn, at effekten av spesifikke intervensjoner er liten eller ikke-eksisterende, kan forklares på flere måter. Dels er det en generell erfaring fra psykoterapiforsking at effekter som kan tilskrives spesifikke intervensjoner ofte er vanskelige å påvise.
Dessuten er de fleste studier av behandling mot partnervold gjort på såkalte ”court-mandated treatments”, der behandlingen kommer i tillegg til rettslige beslutninger. Å påvise at behandlingene har en effekt i tillegg til effekten av det å bli arrestert, satt under overvåkning etc. er vanskelig, og resultatene av studiene behøver derfor ikke bety at de behandlingsprogrammer som er vurdert, er uten effekt. Ikke desto mindre er de effekter man har kunnet vise i kvasieksperimentelle studier små, og i eksperimentelle studier enda mindre.
Den største metaanalysen viser en gjennomsnittlig effektstørrelse på cirka 0,1 for eksperimentelle studier, der outcome baseres på partnerrapport eller kriminalregister (Babcock, Green & Robie, 2004).
At forskningen på behandling spesifikt for voldsutøvere ligger etter den generelle psykoterapiforskningen, kan forstås på bakgrunn av den korte tid som det overhodet har funnets psykologisk behandling for utøvere av partnervold, de spesielle juridiske forhold som skiller voldsproblemer fra andre psykologiske problemer og det ideologiske ståsted til mange av pionerene på området.