Hopp til hovedinnhold
spacer.gif
Dropp navigasjonskoblinger
Om senteret
Kontakt oss
Ansatte
English
litenlogo   
 
blank.gif
blank.gif

Aktuelt
Tema
Publikasjoner
Forskning og utvikling
Konferanser, undervisning
Regionale ressurssentre
Nettsteder
Biblioteket
Publikasjoner
Databaser
Om biblioteket
Om biblioteket
Databaser
Publikasjonsliste
MartensBibliografi
Tsunamien: Berørte barn og deres familier
En privat sak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om overgrep
Kunnskap – kvalitet – kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse
Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet
Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn
Annet skriftlig arbeid
Undervisningsmateriale
Foredrag
Ekstern publisering
Katastrofen som rammet landet vi flyktet fra. Tsunamien i et acehnesisk eksilperspektiv
Psykisk helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere.
Mestring og stress hos innsatspersonell og journalister mobilisert til Tsunamikatastrofen
Krisesentrene 2003. En kommentert statistikk
Repatriation and testemony. Expressive arts therapy
Vold i nære relasjoner. Forslag til felles opplæringstiltak for ansatte i relevante hjelpetjenester
Undervisning om vold ved universiteter og høgskoler
Den skjulte volden. En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep.
Forebygging av vold i oppdragelse. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre - en kunnskapsoversikt
Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle
Hjelp og behandling til personer med volds- og aggresjonsproblemer. En nasjonal kartlegging av tilbud
Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien
Psykososialt arbeid med flyktningbarn. Introduksjon og fagveileder
Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger - veileder
Krisesenterstatistikk 2004
Religiøse grupper og bruddprosesser
Tsunamien i et eksilperspektiv. En kort gjennomgang av tre studier utført ved NKVTS
Suspicions of Child Sexual Abuse - Dialogicality and meaning making
Møte med familievold i sosialtjenesten. Sosialarbeiderens forståelse og handlemåter
Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus revidert 2011
Oppfølging av norske reisende etter Tsunamien i Sør-Øst Asia 2004. Beskrivelse av de første resultatene
Arbeid med voldsutsatte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn - erfaringer fra et kompetanseutviklingsprogram
Kartlegging av tilbudet til traumatiserte ofre for vold overgrep, ulykker og katastrofer, flyktninger og torturofre
Familievoldskoordinatorene i Politiet
En uke med vold
Voldsutsatt ungdom i Norge. Resultater fra helseundersøkelser i seks fylker.
Posttraumatic stress reactions in children and adolescents.
"Det hainnle om å leve...". Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak.
Politisk psykologi
Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg
Suicide in peacekeepers. A study of risk factors for suicide in Norwegian veterans of international military operations.
Samtaler med små barn i saker etter barneloven
Ledelse ved kriser
Textbook of disaster psychiatry
Varige psykiske skader etter krigshendelser i barndommen. En utredning foretatt av en ekspertgruppe oppnevnt av NAV
Flyktningpasienten. Behandling, rehabilitering og utvikling.
Rapporter og notater
Stillinger
robots.txt
blank.gif
blank.gif

Kunnskap – kvalitet – kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse 

Jonassen, W., Sogn, H., Olsvik, V. M., & Hjemdal, O. K.
(2008) 
Studien om krisesentrenes brukergrupper, tilgjengelighet, bemanning og kompetanse er gjort på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med utredning om lovfesting av krisesentertilbudet.
Hovedproblemstillingene er:
  • hvem som er brukergruppene
  • om det er aktuelt å utvide disse
  • på hvilken måte sentrene imøtekommer spesielt sårbare grupper
  • hvilken kompetanse som er og bør finnes på sentrene
  • hvordan denne kan utvikles og sikres.
Videre rettes fokus mot bemanningen av krisesentrene og sentrenes fysiske og geografiske tilgjengelighet.
Datagrunnlaget
Utredningen er i hovedsak basert på en spørreskjemaundersøkelse til daglige ledere ved 51 krisesentre høsten 2007. I tillegg er det  benyttet data fra en spørreskjemaundersøkelse om krisesentrenes tilgjengelighet fra 2006 og resultatene fra en upublisert undersøkelse om avviste ved krisesentrene fra 2005.
Krisesentrenes brukergrupper
Krisesentrene er primært et tilbud til voldsutsatte kvinner og deres barn. 7 sentre har menn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner som målgruppe, men mottar i hovedsak disse som dagbrukere.
Krisesentrene har brukere med særskilte behov, slik som barn og unge, kvinner med nedsatt funksjonsevne og kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse har behov for spesielle tilpasninger mht. fysisk tilrettelegging, bemanning, kompetanse og konkrete tiltak.
Kun halvparten av krisesentrene har egne ansatte med særskilt kompetanse om barn i krise, og kun en fjerdedel har ansatte med (varierende) kunnskap om kvinner med nedsatt funksjonsevne.
Det er behov for et økt fokus på tiltak for barn og unge, og for kvinner med nedsatt funksjonsevne. I tillegg er det stort behov for kunnskap om kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn og for tolketjenester, nettverksgrupper, bruk av «kulturformidlere», samt informasjon og markedsføring på flere språk.
Krisesentrenes kompetanse
To tredjedeler av de daglige lederne har utdanning på universitets- eller høgskolenivå, men bare halvparten har utdanning innen relevante fagområder, som sosial- eller helsefaglig utdanning, pedagogisk utdanning eller relevante universitetsfag. Av de øvrige med høyere utdanning, hadde mange utdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Krisesentrene har lenge etterspurt kompetanseutvikling rettet mot egen virksomhet.
Anbefalinger
NKVTS har følgende anbefalinger i forbindelse med utviklingen av krisesentrene:
  • Utformingen av krisesentertilbudet bør ligge nært opp mot dagens konsept med direkte telefonkontakt, tilbud om rådgivning og muligheter for overnatting uten henvisning fra andre tjenester. Sentrene skal ikke være et behandlingstilbud ut over den gruppevirksomheten mange sentre har i dag, men formidle kontakt til tjenester i det offentlige hjelpeapparatet. I tillegg skal krisesentrene følge opp brukere med samtaler og hjelp i reetableringsfasen og spre kunnskap om problemfeltet, vold i nære relasjoner.
  • I fastsettelse av en bemanningsnorm for krisesentrene bør det tas utgangspunkt i en minstenorm på fire årsverk, som betyr at sentrene kan være døgnåpne. En slik minstebemanning vil kunne ta imot og følge opp 15 voksne beboere og deres barn og gi bistand til minst like mange dagbrukere. Bemanningen økes parallelt med økningen i antall brukere. Det må samtidig tas hensyn til innslaget av  brukere med særlige behov, tilgjengeligheten til omliggende tjenester og at en viss andel av arbeidstiden settes av til kompetanseutvikling. Et negativt aspekt ved en så liten bemanning som fire årsverk er at for å kunne holde døgnåpent, må stillingshjemlene fylles med personer i  deltidsstillinger.
  • Det bør foretas en klarere differensiering og mer helhetlig  organisering av sentrene i den enkelte region, med de største sentrene som «fullfunksjonssentre» som tilfredsstiller alle krav med hensyn til tilbud og kompetanse, med fullgod oppfølging, også for brukere med spesielle behov og lange opphold. De mindre sentrene kan være tilknyttet disse, enten som lokale «satellitter» eller i løsere samarbeidsnettverk.
  • NKVTS anbefaler en fortsatt oppgradering av krisesentrenes fysiske rammer for barn og unge og for en større oppgradering for kvinner med nedsatt funksjonsevne, slik at minst ett krisesenter i hvert fylke er fysisk
Fulltekst - PDF 
 
blank.gif
blank.gif blank.gif blank.gif