Hopp til hovedinnhold
spacer.gif
Dropp navigasjonskoblinger
Om senteret
Kontakt oss
Ansatte
English
litenlogo   
 
blank.gif
blank.gif

Aktuelt
Tema
Publikasjoner
Forskning og utvikling
Konferanser, undervisning
Regionale ressurssentre
Nettsteder
Biblioteket
Publikasjoner
Databaser
Om biblioteket
Om biblioteket
Databaser
Publikasjonsliste
MartensBibliografi
Tsunamien: Berørte barn og deres familier
En privat sak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om overgrep
Kunnskap – kvalitet – kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse
Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet
Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn
Annet skriftlig arbeid
Undervisningsmateriale
Foredrag
Ekstern publisering
Katastrofen som rammet landet vi flyktet fra. Tsunamien i et acehnesisk eksilperspektiv
Psykisk helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere.
Mestring og stress hos innsatspersonell og journalister mobilisert til Tsunamikatastrofen
Krisesentrene 2003. En kommentert statistikk
Repatriation and testemony. Expressive arts therapy
Vold i nære relasjoner. Forslag til felles opplæringstiltak for ansatte i relevante hjelpetjenester
Undervisning om vold ved universiteter og høgskoler
Den skjulte volden. En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep.
Forebygging av vold i oppdragelse. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre - en kunnskapsoversikt
Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle
Hjelp og behandling til personer med volds- og aggresjonsproblemer. En nasjonal kartlegging av tilbud
Fastlegenes oppfølging av de berørte etter tsunamien
Psykososialt arbeid med flyktningbarn. Introduksjon og fagveileder
Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger - veileder
Krisesenterstatistikk 2004
Religiøse grupper og bruddprosesser
Tsunamien i et eksilperspektiv. En kort gjennomgang av tre studier utført ved NKVTS
Suspicions of Child Sexual Abuse - Dialogicality and meaning making
Møte med familievold i sosialtjenesten. Sosialarbeiderens forståelse og handlemåter
Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus revidert 2011
Oppfølging av norske reisende etter Tsunamien i Sør-Øst Asia 2004. Beskrivelse av de første resultatene
Arbeid med voldsutsatte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn - erfaringer fra et kompetanseutviklingsprogram
Kartlegging av tilbudet til traumatiserte ofre for vold overgrep, ulykker og katastrofer, flyktninger og torturofre
Familievoldskoordinatorene i Politiet
En uke med vold
Voldsutsatt ungdom i Norge. Resultater fra helseundersøkelser i seks fylker.
Posttraumatic stress reactions in children and adolescents.
"Det hainnle om å leve...". Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak.
Politisk psykologi
Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg
Suicide in peacekeepers. A study of risk factors for suicide in Norwegian veterans of international military operations.
Samtaler med små barn i saker etter barneloven
Ledelse ved kriser
Textbook of disaster psychiatry
Varige psykiske skader etter krigshendelser i barndommen. En utredning foretatt av en ekspertgruppe oppnevnt av NAV
Flyktningpasienten. Behandling, rehabilitering og utvikling.
Rapporter og notater
Stillinger
robots.txt
blank.gif
blank.gif

Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet 

Meyer, F., Storholt, T., & Hjemdal, O.K.
(2008) 
Formålet med studien har vært å kartlegge virksomheten til Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen. Forskerne ønsket også å finne ut hvilken effekt gruppens virksomhet har hatt for medlemmene og hvilken samfunnsmessig funksjon gruppene har hatt.
For å kunne generalisere funnene bedre har erfaringer med beslektede støttegrupper som har oppstått etter tidligere katastrofer og storulykker blitt trukket inn.

Rapporten bygger på ulike typer datamateriale som:
  • spørreundersøkelse blant medlemmene i Nasjonal støttegruppe
  • intervjuer med nøkkelpersoner
  • skriftlige dokumenter
  • notater fra et feltarbeid.
Støttegrupper
Det er særlig fire momenter som kan bidra til å forklare hvordan støttegrupper er blitt til, nemlig selvhjelpsideologien, kulturell nærhet, problemer med granskingsarbeid og tillitserosjon.
Tidspunkt, antall ofre og type ulykke har også hatt betydning.
Verken Nasjonal støttegruppe eller de øvrige støttegruppene er vanlige, varige medlemsorganisasjoner. Medlemsmassen reduseres nokså raskt over tid, i takt med at de problemene som fikk den enkelte til å være med i støttegruppen minker eller blir løst.
De medlemmene, både overlevende og pårørende, som utøver nøkkelfunksjoner i støttegruppene har visse fellestrekk. De har tid, overskudd, lederegenskaper og ledererfaringer.
Nasjonal støttegruppes virksomhet i lys av medlemmenes forventninger og erfaringer
Det er markante forskjeller mellom de delene av virksomheten som kan karakteriseres som selvhjelp og de som går mer i retning av pressgruppevirksomhet.
Selvhjelpsvirksomhet i form av reiser for de etterlatte og overlevende tilbake til Thailand, som støttegruppen var med på å initiere og gjennomføre, var en stor suksess. Mens andre deler av støttegruppens selvhjelpsvirksomhet var mindre vellykket som det å danne nettverk og sorggrupper i Norge og å gi praktisk hjelp og støtte.
Ifølge respondentene fungerte Nasjonal støttegruppe godt som interessegruppe for å sikre kollektive rettigheter.
Respondentene var totalt sett godt fornøyde med Nasjonal støttegruppe, selv om ikke alle deler av virksomheten fungerte like bra.
Støttegrupper sett i forhold til samfunnet
Som pressgrupper oppfyller støttegrupper en viktig funksjon i samfunnet ved å representere partsinteresser som ellers ikke er representert.
Støttegrupper spiller også en viktig rolle for å fremme brukerinteresser i samfunnssektorer der de vanlige brukerbehovene ikke er godt nok representert.
Rapporten munner ut i følgende anbefalinger:
Støttegruppene ser ut til å ha en viktig funksjon ved å supplere offentlige og profesjonelle tiltak rettet mot det enkelte offeret. Gruppene har også en viktig rolle som press- og interessegrupper for å fremme kollektive interesser og behov. Forskerne anbefaler derfor at myndighetene legger til rette for at støttegrupper raskt kan etableres også ved framtidige katastrofer og storulykker. Dette kan gjøres ved at det opprettede sekretariatet gis gode rammebetingelser og at myndighetene legger vekt på en samarbeidslinje overfor støttegruppene.
Sekretariatet kan gi bistand ved etablering og drift av nye støttegrupper. Dessuten kan sekretariatet ha en viktig funksjon ved å sikre en for alle parter tilfredsstillende avslutning av virksomheten i gruppene.
Avslutningsvis skisseres det i rapporten visse substansielle spørsmål til videre forskning.
Fulltekst - PDF 
 
blank.gif
blank.gif blank.gif blank.gif