Terrorangrepet. Hva gjør terroren med oss? En studie av den norske befolkningen etter 22 juli

Hva er hensikten med studien?

Studien vil undersøke den norske befolkningens reaksjoner på terrorangrepet 22. juli. Terrorhandlingene denne dagen har blitt beskrevet som den mest alvorlige voldsepisoden i Norge siden krigen. Det er viktig for samfunnet å samle kunnskap om folks opplevelser og reaksjoner etter terror, slik man tidligere har gjort i New York, Oklahoma City, London og Madrid.

Forskningen på konsekvenser av terrorisme i andre land har for eksempel vist økte helseproblemer både hos voksne og barn etter terrorhandlingene 11. september 2001 i USA. De første ukene etter bombingen i London 7. juli 2005 rapporterte en tredjedel av Londons befolkning vesentlige stressreaksjoner, dette ble redusert til 11% etter syv måneder. Man har også funnet holdningsendringer i befolkninger som har vært utsatt for terror. Etter 9/11 fant man reaksjoner som politisk intoleranse og diskriminering, men også økt samhold, økt samfunnsengasjement som villighet til å gi blod og å gi penger til veldedige formål.

Det finnes dermed forskning på konsekvenser etter terror, men hvorvidt det kan overføres til Norge etter 22. juli er høyst usikkert.
- For det første er alle terrorhandlinger forskjellige.
- Dernest er det grunn til å tro at hva slags samfunn terroren utspiller seg i, har mye å si for hvordan befolkningen reagerer. Norge skiller seg fra mange andre terrorrammede land på viktige faktorer som kriminalitetsnivå, helsevesen, politiske strukturer og størrelse på befolkningen.

Terrorens grunnleggenede mål er å skape frykt i befolkningen og å endre holdninger. Vi vet ikke hvordan 22. juli har påvirket den norske befolkningen. Kunnskap om dette vil være viktig for å forstå hvordan den norske befolkning tilpasser seg katastrofer, og nyttig for å iverksette tiltak dersom katastrofer eller terrorhandlinger rammer landet i fremtiden.

Hva vil vi finne ut?

Vi ønsker å finne ut hvordan nordmenn flest har reagert på terrorhandlingene 22. juli 2011. Vi er dermed interesserte i å snakke med et representativt utvalg nordmenn, også de som ikke har hatt nærhet til hendelsene, eller som ikke har hatt spesielle reaksjoner i etterkant. Bare slik kan vi si noe om de gjennomsnittelige reaksjonene i befolkningen.

Hva vil vi spørre om?

Vi vil spørre om

• geografisk og psykologisk nærhet til terrorhendelsene 22. juli, 
  som hvor man befant seg og hvor mye informasjon man fikk om hendelsen helgen 22-24. juli (gjennom aviser, TV, radio, sosiale medier)
• hvordan man reagerte på terrorhandlingene den helgen
• hvordan man har det nå
• livsstil
• frykt og tillit til samfunnsinstitusjoner
• holdninger og meninger om samfunnsaktuelle spørsmål

Hvem blir med på undersøkelsen?

Utvalget består av tre ulike grupper

• «Lille Norge»: Et tilfeldlig utvalg av den norske befolkning i aldersgruppene 16-75, fra hele landet, 1500 personer
• «Lille Oslo»: Et tilfeldig utvalg av beboere i Oslo, 500 personer
• «Sammenligning med Utøya»: Et tilfeldig utvalg av ungdommer i samme aldersgruppe som de ungdommene som overlevde skytingen på Utøya, 500 personer

Til sammen utgjør de tre utvalgene 2500 personer.

Hva slags metode benyttes?

De som blir trukket ut fra Folkeregisteret til å inviteres med i studien vil motta et personlig brev i posten som informerer om studien. De som har mottatt dette brevet vil bli ringt opp og spurt om de vil delta. Deltakerne besvarer spørsmålene på telefon, det tar ca 20 minutter.

De som ikke ønsker å bli ringt opp, kan gi beskjed til Therese Hansen hos Synovate Norge, terese.hansen@synovate.com, telefon 22954700

Det er viktig at de som er trukket ut deltar, for at resultatene fra undersøkelsen skal bli mest mulig pålitelige. Vi kan ikke erstatte en deltager ved å trekke ut en annen.

Hvordan ivaretas personvernet?

Undersøkelsen er godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK). Undersøkelsen gjennomføres etter helseforskningsloven og personopplysningsloven.

Telefonintervjuerne og alle andre som arbeider med studien har taushetsplikt. All informasjon fra intervjuene vil bli avidentifisert / anonymisert. Forskerne vil ikke ha tilgang til navn eller annen personidentifiserbar informasjon.

Alle som deltar i studien har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om seg selv. I tillegg har deltagerne rett til å få korrigert eventuelle feil. Deltagere som trekker seg fra studien kan kreve å få slettet innsamlede opplysninger, med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner.

Hvordan vil informasjonen bli brukt?

Informasjonen vil brukes til å forstå hvor berørt befolkningen har vært av terrorhandlingene. Det vil få betydning for hvordan man i fremtiden kan gi råd i forhold til katastrofehåndtering.

NKVTS er en uavhengig forskningsinstitusjon. Resultatene vil bli offentliggjort i form av rapporter og artikler i internasjonale tidsskrifter. I tillegg vil vi formidle resultatene gjennom media, i undervisning og på våre hjemmesider. 

Hvem er ansvarlig?

Studien er finnansiert av Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). NKVTS er ansvarlige for utforming, gjennomføring og dataanalyse. Synovate Norge vil gjennomføre datainnsamlingen. 

Prosjektgruppen består av:
Prosjektleder: Siri Thoresen
Forskere: Marianne Hansen, Ole Kristian Hjemdal, Hilde Pape, Helene Flood Aakvaag og Grete Dyb

Vil du lese om resultatene?

Resultatene vil legges ut på NKVTS’ hjemmesider. Artikler som publiseres i tidsskrifter vil lenkes til fra denne hjemmesiden.

Kontaktinformasjon

Prosjektleder på NKVTS: Psykolog og Ph.D. Siri Thoresen
E-post siri.thoresen@nkvts.unirand.no eller telefon 22 59 55 00.

Ansvarlig for datainnsamling ved Synovate Norge: Erik Dalen, 
E-post erik.dalen@synovate.com, eller telefon 22 95 47 74.