En gruppe forskere ved NKVTS skal undersøke hva terroren 22. juli gjorde med folk flest, enten de var i nærheten eller et helt annet sted.
Oslo (NTB-Anna Nesje): En gruppe forskere skal undersøke hva terroren 22. juli gjorde med folk flest, enten de var i nærheten eller et helt annet sted. Svarene skal sammenlignes med studier etter terror i andre land.
Undersøkelsen skal utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (). Synovate står for selve innsamlingen av informasjon, som skal foregå over telefon.
- Alle som er trukket ut, skal ha fått et brev nå og vil bli oppringt om kort tid, sier psykolog Siri Thoresen ved NKVTS, som leder prosjektet.
Det er tre grupper som skal undersøkes: 1.500 personer mellom 16 og 75 år fra hele landet, 500 personer fra Oslo og 500 ungdommer på samme alder som de som ble rammet på Utøya. Alle de tre gruppene på til sammen 2.500 personer er tilfeldig valgt. De vil blant annet bli spurt om hvorvidt de var direkte eller indirekte berørt, om de deltok på markeringer og om de har opplevd helseplager etterpå.
Holdninger og helse
Forskerne ønsker å finne ut om folks holdninger er blitt endret, og om dette igjen kan få følger for beslutninger som tas i samfunnet. Det er viktig å samle kunnskap om folks opplevelser og reaksjoner etter terror, slik man har gjort i New York, Oklahoma City, London og Madrid, påpeker de.
- Vi er veldig spent på å se om utenlandsk forskning er overførbar til norske forhold, sier Thoresen.
Forskning på konsekvenser etter terrorhandlinger i andre land har vist en økning i helseproblemer hos både voksne og barn, blant annet i USA etter 11. september 2001. De første ukene etter bombingen i London 7. juli 2005 rapporterte en tredel av byens befolkning om vesentlige stressreaksjoner. Etter tre måneder ble andelen redusert til 11 prosent, ifølge britiske forskere.
Reaksjonene i USA var delt etter 11. september-angrepene. Undersøkelser viste reaksjoner som politisk intoleranse og diskriminering, men også økt samhold og samfunnsengasjement.
- Vi har også sett en annen vilje til å gå i krig og til å beskytte seg. Tenk bare på hvordan flyplassene så ut før 11. september, påpeker Thorsen.
Sammenligner
Hun er i sterk tvil om erfaringer fra andre land kan overføres til norske forhold, fordi samfunnet er organisert ulikt fra land til land. Hun mener dessuten det har stor betydning hvordan terrorangrepet er utført.
- Selve handlingen er med på å bestemme folks reaksjoner. Mens angrepet i London gjorde folk redde for å ta T-banen, vil det være andre reaksjoner etter 22. juli, sier hun.
Samtidig med denne undersøkelsen skal også de overlevende fra Utøya undersøkes for å kartlegge deres reaksjoner og opplevelser. Ungdommene skal gjennom tre runder med spørsmål: den første nå, 4-5 måneder etter terrorangrepet, den neste etter 10-11 måneder og den tredje 30-31 måneder etter.
Meningen er å sammenligne deres svar med svarene fra gruppen med tilfeldig valgte ungdommer.
De aller første resultatene fra studiene blir trolig lagt fram i januar. (©NTB)