Bruk av tolk i psykiatrisk og psykologisk behandling 

Artikkelen fokuserer på hva behandler og klient kan forvente av en tolk, og hva en tolk kan forvente av en terapeut eller behandler. I denne artikkelen brukes betegnelsen ”klient”om både pasienter og klienter. Punktene nedenfor foreligger også som en tolkebrosjyre for andrelinjetjenesten innen psykisk helsevern.

Erfaringer har vist at en del flyktninger blir henvist til en psykiatrisk poliklinikk uten å vite hvorfor de er henvist og uten å vite hva en psykiatrisk poliklinikk er. Selve konseptet om ”terapeutiske samtaler” er en vestlig oppfinnelse av nyere dato og det er ikke en tverrkulturell oppfatning at det kan hjelpe å snakke med en terapeut eller snakke om hvordan man har det. Hvis vi behandlere tar for gitt at vi og flyktninger som henvises har samme oppfatning om hva samtaler og terapi er, vil konsekvensen ofte bli mange avlysninger og uteblivelser fordi hensikten og målet med samtalene er uklar. Det kan også føre til frustrasjoner og sinne fra flyktningen fordi vedkommende ikke får den hjelpen som forventes. Behandleren kan også bli frustrert og sint fordi flyktningen ikke følger ”spillereglene” ved en poliklinikk. I en del tilfeller blir uteblivelser også tolket som ”motstand”.

• Tolken bør underskrive erklæring om taushetsplikt på stedet der tolkingen foregår. En del tolker har allerede underskrevet taushetsplikt på tolketjenesten der de er ansatt. Uansett anbefales det at tolken også underskriver en taushetsplikterklæring på poliklinikken eller stedet der samtalen finner sted med flyktningen til stede. En del flyktninger er spesielt sensitive til om tolk og behandler overholder taushetsplikten og er spesielt engstelige for at informasjonen lekker videre til eget eksil- eller minoritetsmiljø i Norge.
• Tolken åpner første samtale med å gjengi tolkereglene på klientens eget språk. Alle kvalifiserte tolker vet hva tolkereglene er. Tolkereglene skal så gjentas til behandler på norsk. Tolkereglene innebærer blant annet informasjon om at tolken har taushetsplikt, at tolken skal oversette alt som blir sagt og at man ber om at behandler og klient snakker i korte setninger slik at oversettelsen blir korrekt Mobiltelefonen til tolken skal være avslått under samtalen.
• Tolken skal kun tolke det som blir sagt. Tolken skal ikke legge til noe for å forsøke å øke forståelsen for det som sies.
• Tolken skal tolke alt som blir sagt. Tolken skal ikke la være å tolke noe som behandler eller klient sier, selv om tolken måtte finne ytringene ubehagelige eller pinlige.
• Tolken skal ikke formulere egne spørsmål, oppklare misforståelser eller gå i dialog på egne vegne. Hvis for eksempel klienten begynner å snakke direkte til tolken, skal dette bare tolkes som vanlig til behandler. Tolken skal ikke svare tilbake på slike direkte henvendelser. Hvis behandler eller klient spør tolken om hva den andre sa i et forsøk på å oppklare noe som virker uforståelig, skal også dette tolkes som vanlig. Hvis for eksempel behandler spør tolken ”hva mener han egentlig?”, så skal tolken formidle denne ytringen videre til klienten, og si ”hva mener han egentlig” uten å besvare spørsmålet. Det er behandler og klient som skal oppklare misforståelser seg i mellom, ikke tolken.
• Ytringene som tolkes skal være i ”jeg-form”. Dette innebærer at tolken tolker det som blir sagt i førsteperson. Et eksempel kan være følgende: Klienten sier ”Jeg føler meg syk”. Tolken skal si ”Jeg føler meg syk” og ikke ”Han sier at han føler seg syk”.
• Tolken tar noen ganger notater under samtalen for å bedre huske det som blir sagt.  Alle notater som tolken tar i konsultasjonen, skal makuleres eller rives i stykker i klientens påsyn.
• Det er ønskelig at tolken ikke har kontakt med klienten på fritiden. Faren er stor for at tolken plutselig sitter med en del opplysninger som behandleren ikke har. Dette kan sette tolken i et dilemma i selve tolkesituasjonen. En annen ulempe kan være at klienten begynner å be tolken om tjenester, for eksempel å oversette offentlige brev, som tolken sier nei til. Hvis klienten som en følge av dette føler seg avvist, kan avslaget ødelegge hele behandlingssituasjonen fordi klienten er sint på tolken.
• Av grunner nevnt ovenfor bør ikke tolken ta private oppdrag fra klienten selv om sistnevnte ber om dette.
• Tolken eller tolketjenesten bør kunne si fra om tolken kan tolke over tid. Tolking i psykiatri innebærer ofte fortrolige samtaler over tid. Det kan ta tid for en flyktning å stole på en tolk og på en behandler, og det er svært uheldig for behandlingen hvis man må benytte ulike tolker eller skifte ut en tolk når tilliten er bygget opp. En del flyktninger som oppsøker psykiatriske helsetjenester, har problemer med å stole på andre som en ettervirkning av utstrakt overvåking fra myndighetene, fengselsopphold og tortur. Tillit til tolken og stabilitet i relasjoner kan bli avgjørende for behandlingsrelasjonen.

• Bruk en kvalifisert tolk som har tolkeutdannelse. Hvis det ikke er mulig å benytte en kvalifisert tolk som kan være til stede i samtalen, kan telefontolk være et godt alternativ. Det forutsettes at tolken befinner seg alene i et rom der andre ikke kan høre det som sies.
• Bestill riktig språk. Det finnes for eksempel flere kurdiske språk, og det arabiske
  språket kan variere svært mye fra ett land til et annet.
• Oppgi nøyaktig navn, adresse og telefonnummer til behandler. Tolkene strever ofte med å finne fram til riktig sted. I en hektisk hverdag er nøyaktige opplysninger som gjør det lett å finne fram, til stor hjelp for tolken.
• Oppgi hvor lenge konsultasjonen vil vare.
• Oppgi saksområde, for eksempel terapeutiske samtaler med en psykotisk person, slik at tolken kan forberede seg mentalt og faglig.
• Sørg for at tolken får vite hvor mange som vil være til stede under samtalen. Dette gjør at tolken faglig og mentalt kan forberede seg til samtalen. Tolken kan for eksempel velge å bruke simultantolking som tolkemetode hvis det er flere til stede. 
• Bestill nok tid til en forsamtale med tolken første gang for å bli enige om felles retningslinjer for samarbeid. En forsamtale utgjør ca. 15 minutter der behandler og tolk gjennomgår hvor i rommet de skal sitte, avklarer forhold rundt taushetsplikt, tolkeregler, pauser og andre praktiske ting. 
• Avsett tid til en kort ettersamtale hver gang. Målet med denne er at behandler og tolk kan drøfte samarbeidet og finne ut hva som eventuelt kan gjøres bedre. Her er det best å være ærlig, ellers kan eventuell irritasjon partene måtte ha, komme til uttrykk i selve konsultasjonen med klienten til stede. Tolken vil i ettersamtalen også få en mulighet til å drøfte eventuelle følelsesmessige påkjenninger samtalen har medført. ette hindrer at tolken går videre til neste oppdrag eller hjem til seg selv, med mange sterke inntrykk fra terapirommet uten mulighet til å ”lufte” dette. Terapeuten kan fortelle klienten at en slik ettersamtale innebærer en drøfting av samarbeidet, og ikke av klienten.
• Respekter tolkens tid. Det er ofte andre oppdrag som venter. Det er behandlerens ansvar å avrunde en samtale slik at tolken kan gå til avtalt tid. Behandleren må ikke legge ansvaret på tolken for at samtalen avsluttes.
• Gi informasjon til klienten om hva tolkens oppgaver er. Det er for eksempel viktig å si at tolken ikke skal oversette papirer eller gjøre annet arbeid, men kun tolke i samtalene. På den måten får klienten vite hva hun eller han kan forvente og ikke forvente av en tolk.
• Sitt i trekant slik at pasient og behandler sitter vis-à-vis hverandre og har øyekontakt. Behandler skal se på klienten under hele samtalen, slik man ville ha gjort uten tolk tilstede.
• Finn ut om flyktningen stoler på tolken hvis dette ser ut til å være en problemstilling.
  Behandler kan spørre om klienten har noen forslag til hvordan dette tillitsproblemet kan løses. Det er imidlertid viktig å respektere at klienten ikke vil fortelle visse ting med tolk tilstede. Det går for eksempel an å dele en samtale i to, første del med tolk og andre del uten tolk.
• Legg inn pauser på samtaler som overskrider ca. 60 minutter og avtal dette med tolken. Det er svært slitsomt å tolke. En profesjonell tolk tolker ikke bare ytringene, men også det følelsesmessige innholdet i ”jeg-form”. Tolken har aldri pauser i samtalen, slik både klient og behandler har når de venter på at tolken oversetter det de har sagt.
• Bruk korte setninger. Både behandler og klient må legge til rette for at tolken ikke må tolke lange setninger. Hvis klienten sier lange setninger uten pause, kan behandler minne om at korte setninger er nødvendig slik at tolken får tolket det som blir sagt på en korrekt måte.
• Unngå ordtak og unødvendig vanskelige ord. En del ordtak og norske metaforer kan være vanskelig å tolke slik at den nøyaktige meningen kommer fram. Det kan også være at tolken ikke selv er godt nok kjent med betydningen av norske ordtak eller svært vanskelige ord, slik at misforståelser oppstår.
• Tolken skal kun tolke, og skal ikke trekkes inn i samtalen. Tolken skal kun formidle det som sies, og terapeuten skal ikke spørre etter tolkens meninger i en samtale.
• Tolken bør ikke vente sammen med klienten før timen. Tolken risikerer da å bli
  spurt om tjenester eller få opplysninger som klienten ber tolken ikke si videre til
  behandler. Tolken bør inviteres til å vente på et pauserom eller liknende.
• Tolken skal tilbys pause uten klienten til stede. Tolken har også behov for pause
  uten å måtte forholde seg til klienten.
• Ikke la tolken sitte alene i terapirommet sammen med klienten. Selv om behandler
  bare skal ut et øyeblikk for å hente en journal eller liknende, skal behandler be
  tolken være med ut og vente. Slik unngår man at tolken blir satt i vanskelige
  situasjoner.
• Sørg for at tolken og klienten ikke må forlate stedet samtidig. På denne måten
  unngår man at tolken blir spurt om private tjenester eller liknende.
• Ikke gi bort tolkens telefonnummer. Mange tolker opplever å bli oppringt hjemme av
  mennesker de har tolket for, og en del blir utsatt for trusler hvis de ikke tar oppdrag.
• Tolken skal ikke hente eller kjøre klienten eller formidle beskjeder. Tolken skal
  være en fagperson, og ikke en hjelpende hånd.
• Ikke be tolken om ekstraoppgaver som oversettelser eller lignende. Oversettelser
  er en egen type arbeidsoppgave som krever spesielle kvalifikasjoner, og bør
  bestilles særskilt.

Hvordan kan behandlere vite om man har å gjøre med en kvalifisert tolk? En måte for
behandlere å avgjøre dette, er å kjenne til yrkesetiske regler for tolker. Disse er å finne på tolkeportalen.no Her kan man også finne en oversikt over tolker. I nasjonalt
tolkeregister, et register som kvalitetssikres av IMDi (Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet), går det blant annet fram hva slags kvalifikasjoner tolken har, hvilke
språk han eller hun behersker og kontaktadresse.