Hopp til hovedinnhold
spacer.gif
Dropp navigasjonskoblinger
Om senteret
Kontakt oss
Ansatte
English
litenlogo   
 
blank.gif
blank.gif

Aktuelt
Tema
Konsekvenser av seksuelle overgrep
Vold
Overgrep - Barn og unge
Overgrep - Voksne
Krisesentre
Kjønnslemlestelse
Tolk
Naturkatastrofer
Traumer
Seksuelle overgrep
Flyktninger / Asylsøkere
Katastrofer
Flyktninger / Asylsøkere
Temaside - Katastrofer
Temaside - Vold
Temaside - Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep - Barn og unge - Definisjoner og omfang
Seksuelle overgrep - Barn og unge
Barns betroelse om seksuelle overgrep
Behandling av barn utsatt for vold eller seksuelle overgrep
Pålitelighet i barns utsagn
Medisinsk undersøkelse - seksuelle overgrep
Seksuell atferd og utvikling hos barn
Barn og ungdom som begår seksuelt krenkende handlinger
Fysiske overgrep mot barn - Kunnskapsstatus
Kjønnslemlestelse - definisjon
Begrunnelse for kjønnslemlestelse
Barn som opplever vold i hjemmet - Kunnskapsstatus
Posttraumatiske stressforstyrrelser, PTSD, hos barn og ungdom
Vold mot kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn
Jus
Vold og strafferett
Vold - sentrale lover
Generelt om Restorative justice
Mekling
Kjønnslemlestelse - forekomst
Åpnende inngrep
Komplikasjoner av kjønnslemlestelse
Kjønnslemlestelse - lover og konvensjoner
Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse
Kjønnslemlestelse - veiledere
Hvor kan du få hjelp?
Hva er overgrep mot eldre som bor hjemme eller på institusjon?
Generelt om overgrep mot eldre
Restorative justice
Overgrep - Eldre
Flyktninger - Behandling
Nyttige spørsmål i tidlige møter med flyktninger henvist til behandling i det psykiatriske hjelpeapparat
Psykoterapeutisk arbeid med traumatiserte flyktninger
Medikamentell behandling av flyktninger med psykiske lidelser
Rehabilitering av flyktninger med kroniske lidelser
Gruppetilnærminger med traumatiserte flyktninger med fokus på kunst- og uttrykksterapi
Publikasjoner
Forskning og utvikling
Konferanser, undervisning
Regionale ressurssentre
Nettsteder
Biblioteket
Stillinger
robots.txt
blank.gif
blank.gif

Åpnende inngrep 

07.04.2009 
Åpnende inngrep kan i stor utstrekning lindre plager og forebygge komplikasjoner.

Ved sårdannelser under infibulasjonsseilet, forlenget vannlatingstid (urinretensjon), opphoping av menstruasjonsblod, vanskelig/umulig samleie, og store sjenerende cyster tilbyr sykehusene åpnende inngrep. Hos såkalt tett infibulerte (der det bare er en bitteliten åpning for passasje av urin og menstruasjonsblod) er det viktig å åpne i tide for å hindre seinskader på indre kjønnsorganer og nyrer.

Ved åpning spalter man hud-seilet som dekker skjedeåpningen og urinrøret. Etterpå sys sårflatene sammen langs siden. Dersom det er mulig, åpnes også klitorisområdet. Det kan være vanskelig pga sammenvoksninger. Erfaring viser at de fleste tilfellene kan gjøres med lokalbdøvelse. I tilfeller der kvinnene har angst for inngrepet, kan man anvende en lett narkose. Sårflatene er som regel grodd etter 14 dager og samlivet kan gjenopptas etter 4-6 uker. I kompliserte tilfeller med mye arrvev og store sårflater kan helingsprosessen vare lenger (Vangen et al 2006).

For infibulerte (type III-kjønnslemlestelse) kvinner er et åpnende inngrep ikke bare et lite snitt, men en stor og vanskelig avgjørelse. Selv de som trodde de var godt mentalt forberedt, kan få sterke reaksjoner etter inngrepet. Mange trenger en bekreftelse på at de har valgt rett og at dette er bra for deres helse.

Når det gjelder graviditet, er det fra et medisinsk synspunkt best at kvinnen er åpnet før hun blir gravid. Det nest beste at hun åpnes i svangerskapet. Åpning gjør det enklere å overvåke fødselen på en god måte og kan gjøre keisersnitt unødvendig. Kvinner med type III kjønnslemlestelse bør henvises til nærmeste fødeavdeling som kan åpne og som sammen med kvinnen kan legge en plan for svangerskap og fødsel. Norsk lov forbyr igjensying etter fødselen. Erfaringsmessig vil de aller fleste se på dette som en fordel. En fødsel er også et relevant og hensiktsmessig tidspunkt å ta opp spørsmålet om kjønnslemlestelse av egne døtre. Helsepersonell kan være en viktig støtte for kvinner som utsettes for press for å kjønnslemleste egne barn av familie, slekt eller andre.

Generell ømhet og smerter i mellomkjøttet (perineum) kan behandles med varme sittebad og/eller lindrende salver. 

Fastlege/helsestasjonslege/skolelege, helsesøster og jordmor i kommunen har en nøkkelrolle både med hensyn til å forebygge kjønnslemlestelse og i oppfølging og behandling av barn og voksne som har blitt -lemlestet. For å ta hånd om henviste og gi råd om omskjæring og medisinske komplikasjoner er det utpekt en person ved en kvinneklinikk i hver helseregion. Man kan ta kontakt direkte. Lege, helsesøster eller jordmor kan også være behjelpelig med å henvise.

Referanser
Norsk gynekologisk forening (2004). Veileder i generell gynekologi. Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse).

Vangen S, Hoffmann R, Flo K, Lorentzen B, Sand S (2006). Omskjæring av kvinner - komplikasjoner og behandling.
Tidsskr Nor Lægeforen 126
, 475-7

Kjønnslemlestelse

blank.gif
blank.gif blank.gif blank.gif