Ved sårdannelser under infibulasjonsseilet, forlenget vannlatingstid (urinretensjon), opphoping av menstruasjonsblod, vanskelig/umulig samleie, og store sjenerende cyster tilbyr sykehusene åpnende inngrep. Hos såkalt tett infibulerte (der det bare er en bitteliten åpning for passasje av urin og menstruasjonsblod) er det viktig å åpne i tide for å hindre seinskader på indre kjønnsorganer og nyrer.
Ved åpning spalter man hud-seilet som dekker skjedeåpningen og urinrøret. Etterpå sys sårflatene sammen langs siden. Dersom det er mulig, åpnes også klitorisområdet. Det kan være vanskelig pga sammenvoksninger. Erfaring viser at de fleste tilfellene kan gjøres med lokalbdøvelse. I tilfeller der kvinnene har angst for inngrepet, kan man anvende en lett narkose. Sårflatene er som regel grodd etter 14 dager og samlivet kan gjenopptas etter 4-6 uker. I kompliserte tilfeller med mye arrvev og store sårflater kan helingsprosessen vare lenger (Vangen et al 2006).
For infibulerte (type III-kjønnslemlestelse) kvinner er et åpnende inngrep ikke bare et lite snitt, men en stor og vanskelig avgjørelse. Selv de som trodde de var godt mentalt forberedt, kan få sterke reaksjoner etter inngrepet. Mange trenger en bekreftelse på at de har valgt rett og at dette er bra for deres helse.
Når det gjelder graviditet, er det fra et medisinsk synspunkt best at kvinnen er åpnet før hun blir gravid. Det nest beste at hun åpnes i svangerskapet. Åpning gjør det enklere å overvåke fødselen på en god måte og kan gjøre keisersnitt unødvendig. Kvinner med type III kjønnslemlestelse bør henvises til nærmeste fødeavdeling som kan åpne og som sammen med kvinnen kan legge en plan for svangerskap og fødsel. Norsk lov forbyr igjensying etter fødselen. Erfaringsmessig vil de aller fleste se på dette som en fordel. En fødsel er også et relevant og hensiktsmessig tidspunkt å ta opp spørsmålet om kjønnslemlestelse av egne døtre. Helsepersonell kan være en viktig støtte for kvinner som utsettes for press for å kjønnslemleste egne barn av familie, slekt eller andre.
Generell ømhet og smerter i mellomkjøttet (perineum) kan behandles med varme sittebad og/eller lindrende salver.
Fastlege/helsestasjonslege/skolelege, helsesøster og jordmor i kommunen har en nøkkelrolle både med hensyn til å forebygge kjønnslemlestelse og i oppfølging og behandling av barn og voksne som har blitt -lemlestet. For å ta hånd om henviste og gi råd om omskjæring og medisinske komplikasjoner er det utpekt en person ved en kvinneklinikk i hver helseregion. Man kan ta kontakt direkte. Lege, helsesøster eller jordmor kan også være behjelpelig med å henvise.
Referanser