Mellom 1800 og 2000 kvinner (fra 2010 også noen få menn) og mellom 1400 og 2000 barn bor årlig på krisesentrene. I tillegg oppsøker vel 2000 personer sentrene for samtaler, råd og veiledning, uten å overnatte. 60 prosent av dagbrukerne har hatt kontakt med et krisesenter tidligere, mens 40 prosent er førstegangsbrukere.
Mange av krisesenterbrukerne er personer som har lave inntekter eller som er økonomisk avhengige av andre. Mange har i tillegg et lite eller svakt sosialt nettverk, slik at de ikke har noen å henvende seg til i vanskelige situasjoner. Andelen krisesenterbeboere med utenlandsk opprinnelse vokser stadig, og var i 2010 på 63 prosent. Samtidig kommer stadig færre brukere med norsk bakgrunn til sentrene.
27 prosent av krisesenterbeboere (hovedsakelig kvinner) med utenlandsk opprinnelse ble utsatt for vold eller andre grove krenkelser av personer (hovedsakelig menn) med norsk bakgrunn. Tilsvarende hadde 16 prosent av kvinnene med norsk bakgrunn vært utsatt for det samme av personer med utenlandsk opprinnelse.
Mens antallet beboere har holdt seg omtrent på samme nivå de siste 25 årene, har oppholdstiden økt fra 13 døgn i 1986 til 29 døgn i 2010 (27 døgn dersom brukere utsatt for menneskehandel holdes utenfor). Brukere med utenlandsk opprinnelse bor på sentrene i lengre tid enn brukere med norsk opprinnelse. Det kan skyldes at flere av de utenlandske har barn med på sentrene, og det blir dermed vanskeligere å skaffe bolig. Det kan også skyldes at personer med minoritetsbakgrunn diskrimineres på boligmarkedet. Manglende nettverk kan også gjøre at personer med utenlandsk opprinnelse har større behov for den tryggheten krisesenteroppholdet gir.
Når det gjelder dagbrukerne, har krisesentrene ført felles statistikk siden 2003. Den viser at, i perioden 2003-2010, er det vel 2000 personer som årlig oppsøker sentrene uten å benytte botilbudet. Frekvensen av besøk har i samme periode økt fra 2,5 til 3,6 besøk per dagbruker.