Mens det i den tradisjonelle strafferetten kan finnes elementer av gjengjeldelse, er målet for restorative justice primært gjenoppretting. Det betyr at man først og fremst er opptatt av følgende.
- å fokusere på den overlasten folk har lidd i stedet for på at det har foregått et lovbrudd
- å vise interesse både for offeret og for overgriperen, og involvere begge i håndteringen av overgrepet
- å arbeide for at offeret får hjelp til å forsone seg med den overlasten vedkommende har lidd, til å føle seg styrket og til å få sine behov ivaretatt
Som i det tradisjonelle rettsvesenet er man opptatt av at ansvaret blir plassert hos overgriper. Innenfor restorative justice-tenkningen er en imidlertid mer opptatt av at overgriper subjektivt innrømmer sitt ansvar og sin skyld. Dette ses som en forutsetning for at offeret skal kunne få oppreisning.
I Norge er det først og fremst Konfliktrådet som har ivaretatt restorative justice-perspektivene. På
Konfliktrådets nettsider finnes informasjon om ulike prosjekter og restorative justice-tiltak. Når det gjelder økonomisk erstatning behandles denne ofte også rettslig. Tidligere var det fylkesmannen som avgjorde søknader om erstatning i saker om vold, men fra 2003 er ansvaret for slike erstatninger flyttet til Kontoret for Voldsoffererstatning i Vardø
Det er ulike måter å praktisere restorative justice på rundt om i verden. I den vestlige verden ser vi hovedsakelig følgende former for restorative justice:
- mekling mellom offer og gjerningsperson
- nettverksmekling/stormøter (conferencing)
- ”sentencing circles”
- Økonomisk eller praktisk erstatning fra overgriper til offer