Spørsmål og svar - traumer og PTSD

Traumatiske hendelser kjennetegnes ved at de er overveldende, uventede, oftest innebærer alvorlig trussel mot eget liv og helse og du opplever at du har lite eller ingen kontroll over det som skjer.

Eksempler på traumatiske hendelser kan være:

Fare/Trusselsituasjoner
Overgrep/Vold/Voldtekt
Brå og unaturlige dødsfall av en nærstående person
Groteske inntrykk/Sterke vitneopplevelser
Ulykker, katastrofer og krig

Det har betydning for reaksjonene om hendelsen er et resultat av:

Pyramide - ulike typer traumatiserende hendelser · Naturkrefter (f. eks naturkatastrofer)

· Hendelig uhell (f. eks teknisk svikt)

· Menneskelig svikt (f. eks uaktsomhet)

· Handlinger utført med hensikt (f. eks vold, voldtekt, terror)

Fig. 1 Risikoen for traumatisering øker nedover i denne årsakskjeden. Hendelser er også mer alvorlige når offeret er knyttet til eller avhengig av utøver.

Et psykisk traume er en stressbelastning som virker overveldende på individet. Den psykiske belastningens traumatiske effekt avhenger av følgende 3 forhold: belastningens intensitet, individets tolkning av belastningen og individets motstandskraft.
Lars Weisæth 1995.

Når man har opplevd en ekstrem hendelse er det helt normalt å reagere. På en måte handler det om overlevelsesatferd, og reaksjonene er naturlige fordi man nettopp har vært i en truende situasjon. Det handler om normale reaksjoner på unormale hendelser. Reaksjonene kan imidlertid være svært plagsomme. De fleste opplever at reaksjonene går over av seg selv. Etter spesielt alvorlige hendelser er det vanlig at 1 av 3 fortsetter å ha reaksjoner det første året.

Det er 3 hovedgrupper av reaksjoner etter traumatiske hendelser.

Invaderende minner
Invaderende minner og gjenopplevelser av hendelsen, som f. eks påtrengende minnebilder (flashbacks) og drømmer (mareritt). Noen kan oppleve å få ”superhukommelse”. Det vil si at man husker enkelte minner veldig klart. Oftest er denne ”superhukommelsen” knyttet til de mest skremmende aspektene ved hendelsen
Unngåelse
Invaderende minner og gjenopplevelser er ubehagelige og smertefulle. Det er naturlig at man prøver å unngå ting som minner for mye om hendelsen, og som kan ”trigge” minner og flashbacks. Unngåelse kan bli en stor plage i hverdagen. Et spesielt aspekt ved unngåelse er nummenhet - dvs. fravær av følelser.
Fysiologisk aktivering
Under ekstreme hendelser settes kroppen i alarmberedskap. Denne alarmberedskapen vedvarer gjerne over tid og kjennes som en sterk indre uro og rastløshet. Etter en traumatisk hendelse skjer det endringer i hjernen som påvirker kroppens aktivitetsnivå og stressnivå. Dette kan vise seg ved søvnvansker, konsentrasjonsvansker, hukommelsesbesvær, at energien tappes, økt skvettenhet, økt sinne, irritabilitet og sinnesutbrudd. Dette kan medføre redsel for å miste kontroll over eget sinne og skyldfølelse hvis man har latt sinnet gå utover sine nærmeste. I utgangspunktet er denne mobiliseringen en hensiktsmessig menneskelig reaksjon på farlige situasjoner, men reaksjonene skal normalt gå over.

Stressreaksjoner er i utgangspunktet normale reaksjoner på en unormal hendelse. Reaksjonene har som mål å beskytte oss og kan mobilisere uanede ressurser hos oss. Erfaringen kan på sikt bidra til personlig vekst og økt motstandskraft for senere stressbelastninger. Lars Weisæth. 1995.

PTSD er forkortet for Post-Traumatic Stress Disorder, på norsk posttraumatisk stresslidelse. PTSD er en diagnose på en lidelse som kan oppstå etter at du har vært involvert i en traumatisk hendelse. Diagnosen kan kun stilles etter grundig klinisk intervju. Diagnosen består av 3 hovedgrupper av symptomer:

Gjenopplevelse av det som har skjedd
Unngåelse av det om minner om det som har skjedd
Økt kroppslig aktivering

Det stilles krav om at man skal ha symptomene over en viss tid. Diagnosen stilles bare dersom plagene føre til vesentlig problemer med funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder.

Når reaksjonene ikke går over, eller forstyrrer livet på en slik måte at man ikke kan arbeide, sove, delta i familielivet og utføre dagliglivets oppgaver bør man søke hjelp for eksempel hos fastlegen.

reetablere trygghet. Det er viktig å reetablere trygghet og håp. Livet blir kanskje ikke helt som før, men erfaringen kan på sikt bidra til personlig vekst og økt evne for å tåle senere stressbelastninger.

Normalisere. Innsikt om at dette handler om normale reaksjoner på en unormal hendelser kan bidra til å normalisere reaksjonene.

Noen å snakke med. God emosjonell støtte er viktig etter traumatiske hendelser. Å ha en nær venn/ familiemedlem/kollega sammen med deg i tiden etterpå kan gi ekstra trygghet. Mennesker håndterer slike hendelser på forskjellige måter. Noen har behov for å snakke om det som skjedde flere ganger, men det gjelder ikke alle.

gjenoppta dagliglivets rutiner. Det er svært viktig å gjenoppta dagliglivets rutiner selv om det tar både tid og krefter. Det handler om å ta styring på livet, ta livet tilbake. Noen kan føle seg tappet for krefter og enhver aktivitet kan oppleves som uoverkommelig. I visse tilfeller kan det være nødvendig med en tidsbegrenset sykemelding.

fysisk aktivitet. Etter traumatiske hendelser kan man få en økning av stresshormoner i kroppen. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere kroppslig uro, og bidra til bedre søvn. Det er viktig å finne en aktivitet eller treningsform som passer for den enkelte.

måtehold. Alkohol og andre stimulerende drikker er best å innta med varsomhet. Både kaffe, nikotin og sukker er stimulerende og høyner aktiveringsnivå i kroppen.

Jeg har reaksjoner, men reaksjonene har ikke meg

bidra til å etablere trygghet hvis det er mulig. Ved fysiske skader eller mistanke om slike vil en somatisk undersøkelse og adekvate medisinske tiltak være den beste psykososiale hjelp. I sjokkfasen er ord mindre viktig og informasjon blir vanligvis ikke fullt ut forstått. Lyden av den menneskelige stemme virker derimot beroligende og omsorg i form av kontakt, oppmerksomhet og forståelse er viktig.

vis oppmerksomhet og ta kontakt, også etter det har gått noe tid. Ikke forvent at den rammede er aktivt oppsøkende, tvert i mot er det slik at noen isolerer seg og trenger hjelp til å holde kontakt med nettverket.

tilby emosjonell støtte. Dette innbærer å akseptere at den rammede har følelser og reaksjoner. De fleste følelser avtar i styrke med tiden. De fleste mennesker kan tåle sterkere følelser enn de tror.

ha en positiv holdning, gi uttrykk for at den som rammes sannsynligvis vil være i stand til å mestre. Ha fokus på de ressurser den rammede fortsatt har.

tilby praktisk hjelp. Det er gunstig at den rammede raskt får en normal livsrytme og gjenopptar dagliglivets rutiner. En traumatisk situasjon krever mye energi av den som er rammet. Hjelp fra venner/naboer/arbeidskollegaer o. a kan representere en viktig ressurs.

vær forsiktig med å finne syndebukker når det gjelder naturkatastrofer, ulykker og uhell. Det hjelper lite, og kan gjøre selve bearbeidingen vanskeligere.
Når det gjelder vold og overgrep så vær varsom. Mange rammede kan være knyttet til den som har utført handlingen.

Se punktet noen råd for mestring

Hurtigstart

Traumer og PTSD - spørsmål og svar