Registreringer som gjøres ved krisesentrene er ikke representative for befolkningen generelt. Fra 2001 til 2006 økte andelen kvinner med utenlandsk bakgrunn på sentrene fra 32 til 56 prosent, mens innvandrerbefolkningen (personer født av to utenlandskfødte foreldre) samme året var på 8,9 prosent. Vi vet ikke om overrepresentasjonen betyr at kvinner med utenlandsk bakgrunn i større grad utsettes for vold, eller om økningen skyldes at de har et mindre sosialt nettverk, i større grad enn norske er økonomisk avhengige av mannen, slik at krisesentrene oftere blir eneste alternativet når de rømmer fra vold og overgrep.
Over 90 prosent av de utenlandske krisesenterbeboerne har ikke-vestlig bakgrunn. Omkring en tredjedel av disse utsettes for øvrig for vold eller overgrep fra norske menn.
De utenlandske kvinnene bor på sentrene i lengre tid enn de norske, flere har med barn, de har behov for mer hjelp fra flere hjelpeinstanser enn de norske, og flere reiser hjem til overgriperen etter oppholdet på sentrene.