NOKC oppsummerte slik: 1) trening av helsepersonal muligens ikke gav noen forbedringer av kunnskaper om eller holdninger til kjønnslemlestelse; 2) undervisning av kvinnelige studenter kan muligens ha ført til litt økt kunnskap om kjønnslemlestelse; 3) sammensatte samfunnsaktiviteter kan muligens ha økt andelen deltakere som hadde holdninger og intensjoner om å oppgi kjønnslemlestelse; 4) samfunn 'empowerment' gjennom undervisning kan muligens ha minsket andelen mødre som rapporterte omskjæring av datter og økt andelen deltakere som hadde kunnskaper om følger av kjønnslemlestelse, og som følte anger over å ha omskåret datter.
NOKC konkluderte med at det mangler dokumentasjon av høy kvalitet når det gjelder effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse, at kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig for å dra sikre konklusjoner og at det er et presserende behov for ytterligere studier. Les mer på NOKC egne sider eller last ned rapporten 
direkte.