Bjørnholt, M. (2022). Dårlige mottaksforhold gir økt sårbarhet for seksuelle overgrep. Aftenposten.

Bjørnholt, M. (2022). Ny forskning: Begrepet mobbing fanger ikke opp den psykiske volden i arbeidslivet. Forskersonen.no.

Bjørnholt, M. (2022). Partnervold kan være en av årsakene til kvinners høyere sykefravær. www.forskning.no.

Bjørnholt, M. (2022). Samværssabotasje – en tvilsom men virksom myte. Forskersonen.no.

Sandmoe, A., Myhre, J., Iversen, M. H., Eriksen, S., & Lichtwarck, B. (2022). Vold, overgrep, utelatt helsehjelp, forsømmelser og aggresjon: Begrepsbruk i en norsk sykehjemskontekst. Tidsskrift for omsorgsforskning, 8(3), 1-15. doi:10.18261/tfo.8.3.7

Bjørnholt, M. (2021). Volden fortsetter selv etter at mor har forlatt far. Har norsk likestillingspolitikk en del av ansvaret. Forskning.no.

Jensen, T., Granly, L., Hoaas, L. E. C., & Stormyren, S. (2021). Traumefokusert kognitiv atferdsterapi for barn og unge. I K. Martinsen & R. Hagen (Red.) Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge (s. 239-265). Gyldendal Akademisk.

Nordanger, D., Gjestad, R., Solhaug, P., Andersen, A., Bræin, M. K., Johannessen, K. N., Lundegaard, A., Ormhaug, S. M., Andersson, G. J., Gran, J., Hafstad, G. S., Hanssen, T., Johansen, V. A., Simonsen, A. H., Steinkopf, H., & Johansson, E. R. (2021). Trauma and development education monitor: Et nytt instrument for å måle traumekompetanse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. doi:10.52734/Y6g8ru84

Bjørnholt, M. (2020). Koronakrisens barn. Morgenbladet.

Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2020). Nå er mange sperret inne med en voldelig partner. Forskning.

Hellevik, P., Glad, K. A., & Øverlien, C. (2020). Koronapandemien kan gjøre barn mer utsatt for overgrep på nett. Forskersonen.no.

Korkmaz, S., & Øverlien, C. (2020). Vold i unges relasjoner: Vi har truffet mange som Wilma. Dagbladet.

Aakvaag, H. F., Hafstad, G. S., Hjemdal, O. K., Sandmoe, A., Stensland, S., Stene, L. E., . . . Thoresen, S. et al. (2019). Vold og seksuelle overgrep. I I. Myklestad, K. Stene-Larsen & A. Reneflot (Red.) Folkehelserapporten: Vold og seksuelle overgrep.. .

Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2019). Kvinner er mest utsatt for vold i parforhold. Forskersonen.no.

Egeland, K. M., Endsjø, M., Laukvik, E. H., Peters, N., Babaii, A., & Bækkelund, H. (2019). Nytt kartleggingsverktøy for traumer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 139(7), 598-599. doi:10.4045/tidsskr.19.0161

Kirkevold, Ø., & Sandmoe, A. (2019). Om bruk av tvang og varsling av overgrep. I K. Krohne (Red.) Demensomsorgens ABC. perm 2. Aldring og helse.

Langsether, H. (2019). Et hjelpetilbud som hjelper voldsutsatte? «Jeg har prøvd alt. Det er ikke hjelp å få. Man får hjelpe seg selv!». I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 194-208). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Løwgren, R. H., & Evensen, K. L. (2019). ADHD og traumer: Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 56(7), 504-513.

Malmedal, W. K., Ystgård, G., & Sandmoe, A. (2019). Når eldre utsettes for vold og overgrep. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 90-115). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Øverli, I. T., & Bergman, S. (2019). Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 143-165). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Øverlien, C. (2019). «Han sendte snaps til meg om at jeg var en hore.» Ungdommers digitale vold i nære relasjoner som kjønnet sosial praksis. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 53-68). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (2019). Forord. I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt & S. Mossige (Red.) Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak (s. 11-12). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215032320-2019-00

Stensland, S., & Myhre, M. C. (2019). Barnemishandling og omsorgssvikt. .

Stray-Pedersen, A., Møller, C., de Lange, C., Due-Tønnessen, B. J., Eggesbø, H. B., Grøgaard, J., Haugen, O. H., Mahesparan, R., Hikmat, O., Müller, L. S. O., Mahesparan, R., Ording Muller, L. S., Myhre, A. K., Myhre, M. C., Nedregaard, B., Nordhov, S. M., Rognum, T. O., Rosendahl, K., Vollmer-Sandholm, M. J., Sørbø, T., vollmer-sandholm, m. j., & Aukland, S. M. (2019). Legers rolle ved mistanke om alvorlig barnemishandling. Tidsskrift for Den norske legeforening, 139(2), 126-128. doi:10.4045/tidsskr.18.0922

Bjørnholt, M., & Hjemdal, O. K. (2018). Vold i parforhold er ikke likestilt. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).

Myhre, M. C., & Lunde, I. (2018). Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. .

Øverlien, C., & Holt, S. (2018). Letter to the Editor: Research on Children Experiencing Domestic Violence. Journal of Family Violence, 34(1), 65-67. doi:10.1007/s10896-018-9997-9

Revet, A., Hebebrand, J., Bhide, S., Bhide, S., Stene, L. E., Caseiro, J., Klauser, P., Conti, E., Et al, M. a., Deutz, M., . . . Wessing, I. et al. (2018). Dual training as clinician-scientist in child and adolescent psychiatry: are we there yet. European Child and Adolescent Psychiatry, 27(3), 263-265. doi:10.1007/s00787-017-1104-x

Sandmoe, A. (2018). Eldre utsettes for overgrep – hva så. Forebygging.no.

Syringen, F. (2018). Skammens tause tyngde: Traumerelaterte vansker hos barn og unge i etterkant av tilrettelagt avhør som fornærmede i vold- og overgrepssaker.

Aakvaag, H. F. (2017). Vær en superhelt. Visual lab.

Fagermoen, E. M., Østensjø, T., Skagemo, C. U., Moen, G. M., & Husebø, G. K. (2017). Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 54(10), 978-989.

Hafstad, G. S., & Siqveland, J. (2017). Personlig vekst etter livsomveltende hendelser. I K. Wold, T. G. Kalstad & T. G. Kalstad & K. WoldK. M. Hansson (Red.) Å endres gjennom smerte – historier om posttraumatisk vekst (s. 135-148). Abstrakt forlag.

Jensen, T. K. (2017). Behandling av traumatiserte barn og ungdom: Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi. I J. Kjøbli, H. Eng, S. K. Ertesvåg & I. Frønes (Red.) Å mestre det vanskelige. Individrettede intervensjoner for barn og unge (s. 97-112). Gyldendal Akademisk.

Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Er det skadelig å delta i politiavhør? Å bli avhørt kort tid etter en traumatiserende hendelse kan gi utslag både i positiv og negativ retning. Politiforum.

Jensen, T. K. (2016). «Det er som om stefar er inni hodet mitt hele tiden». Hvordan kan vi forstå og hjelpe traumatiserte barn og ungdom? I H. Haavind & H. Øvreeide (Red.) Barn og unge i psykoterapi, bind 2 (s. 312-343). Gyldendal Akademisk.

Kruse, A. E. (2016). Forskningsfronten: Hvor mange er for mange?. Morgenbladet.

Glad, K. A. (2015). «Må jeg tilbake til internatskolen?». Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 52(7), 594-599.

Sandmoe, A. (2014). Vold mot eldre kvinner. I K. Narud (Red.) Vold mot kvinner (s. 117-134). Cappelen Damm Akademisk.

Eskedal, J., Lien, I. L., Schultz, J. H., Grønlie, R., & Borgen, G. (2012). Hvorfor gjorde du det mamma?. .

Borgen, G., & Eskedal, J. (2009). Hjemme verst. DVD: Cynergi.