Bjørnholt, M. (2020). Koronakrisens barn. Morgenbladet.

Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2020). Nå er mange sperret inne med en voldelig partner. Forskning.

Hellevik, P., Glad, K. A., & Øverlien, C. (2020). Koronapandemien kan gjøre barn mer utsatt for overgrep på nett. Forskersonen.no.

Aakvaag, H. F., Hafstad, G. S., Hjemdal, O. K., Sandmoe, A., Stensland, S., Stene, L. E., . . . Thoresen, S. et al. (2019). Vold og seksuelle overgrep. I I. Myklestad, K. Stene-Larsen & A. Reneflot (Red.) Folkehelserapporten: Vold og seksuelle overgrep.. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2019). Kvinner er mest utsatt for vold i parforhold. Forskersonen.no.

Egeland, K. M., Endsjø, M., Laukvik, E. H., Peters, N., Babaii, A., & Bækkelund, H. (2019). Nytt kartleggingsverktøy for traumer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 139(7), 598-599. doi:10.4045/tidsskr.19.0161

Kirkevold, Ø., & Sandmoe, A. (2019). Om bruk av tvang og varsling av overgrep. I K. Krohne (Red.) Demensomsorgens ABC. perm 2. Aldring og helse.

Langsether, H. (2019). Et hjelpetilbud som hjelper voldsutsatte? «Jeg har prøvd alt. Det er ikke hjelp å få. Man får hjelpe seg selv!». I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 194-208). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Løwgren, R. H., & Evensen, K. L. (2019). ADHD og traumer: Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 56(7), 504-513.

Malmedal, W. K., Ystgård, G., & Sandmoe, A. (2019). Når eldre utsettes for vold og overgrep. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 90-115). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Øverli, I. T., & Bergman, S. (2019). Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 143-165). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Øverlien, C. (2019). «Han sendte snaps til meg om at jeg var en hore.» Ungdommers digitale vold i nære relasjoner som kjønnet sosial praksis. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.) Vold i nære relasjoner : diskurser og fenomenforståelse (s. 53-68). Gyldendal Norsk Forlag A/S.

Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S. (2019). Forord. I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt & S. Mossige (Red.) Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak (s. 11-12). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215032320-2019-00

Stensland, S., & Myhre, M. C. (2019). Barnemishandling og omsorgssvikt. .

Stray-Pedersen, A., Møller, C., de Lange, C., Due-Tønnessen, B. J., Eggesbø, H. B., Grøgaard, J., Haugen, O. H., Mahesparan, R., Hikmat, O., Müller, L. S. O., Mahesparan, R., Ording Muller, L. S., Myhre, A. K., Myhre, M. C., Nedregaard, B., Nordhov, S. M., Rognum, T. O., Rosendahl, K., Vollmer-Sandholm, M. J., Sørbø, T., vollmer-sandholm, m. j., & Aukland, S. M. (2019). Legers rolle ved mistanke om alvorlig barnemishandling. Tidsskrift for Den norske legeforening, 139(2), 126-128. doi:10.4045/tidsskr.18.0922

Bjørnholt, M., & Hjemdal, O. K. (2018). Vold i parforhold er ikke likestilt. Aftenposten.

Myhre, M. C., & Lunde, I. (2018). Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. .

Øverlien, C., & Holt, S. (2018). Letter to the Editor: Research on Children Experiencing Domestic Violence. Journal of Family Violence, 34(1), 65-67. doi:10.1007/s10896-018-9997-9

Revet, A., Hebebrand, J., Bhide, S., Bhide, S., Stene, L. E., Caseiro, J., Klauser, P., Conti, E., Et al, M. a., Deutz, M., . . . Wessing, I. et al. (2018). Dual training as clinician-scientist in child and adolescent psychiatry: are we there yet. European Child and Adolescent Psychiatry, 27(3), 263-265. doi:10.1007/s00787-017-1104-x

Sandmoe, A. (2018). Eldre utsettes for overgrep – hva så. Forebygging.no.

Syringen, F. (2018). Skammens tause tyngde: Traumerelaterte vansker hos barn og unge i etterkant av tilrettelagt avhør som fornærmede i vold- og overgrepssaker. Universitetet i Oslo.

Aakvaag, H. F. (2017). Vær en superhelt. Oslo: Visual lab.

Fagermoen, E. M., Østensjø, T., Skagemo, C. U., Moen, G. M., & Husebø, G. K. (2017). Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 54(10), 978-989.

Hafstad, G. S., & Siqveland, J. (2017). Personlig vekst etter livsomveltende hendelser. I K. M. Hansson, J. Siqveland & G. S. Hafstad (Red.) Å endres gjennom smerte – historier om posttraumatisk vekst (s. 135-148). Abstrakt forlag.

Jensen, T. K. (2017). Behandling av traumatiserte barn og ungdom: Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi. I J. Kjøbli, H. Eng, S. K. Ertesvåg & I. Frønes (Red.) Å mestre det vanskelige. Individrettede intervensjoner for barn og unge (s. 97-112). Gyldendal Akademisk.

Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2017). Er det skadelig å delta i politiavhør? Å bli avhørt kort tid etter en traumatiserende hendelse kan gi utslag både i positiv og negativ retning. Politiforum.

Jensen, T. K. (2016). «Det er som om stefar er inni hodet mitt hele tiden». Hvordan kan vi forstå og hjelpe traumatiserte barn og ungdom? I H. Haavind & H. Øvreeide (Red.) Barn og unge i psykoterapi, bind 2 (s. 312-343). Gyldendal Akademisk.

Kruse, A. E. (2016). Forskningsfronten: Hvor mange er for mange?. Morgenbladet.

Thoresen, I. T., & Schultz, J. H., & Winje, G.Raundalen, M. (2013). Barn i vanskelige livssituasjoner – pedagogisk krisehåndtering i barnehagen. I Religioner, mangfold og etikk i barnehagen (s. 223-241). Cappelen Damm Akademisk.

Hauge, M. I. (2012). Tause helseplager. Tidsskrift for Den norske legeforening, 132(01), 120.

Grøvdal, Y. (2009). Vi bør handle før volden. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.), 3.