Mange har behov for hjelp og støtte for å håndtere psykososiale problemer. Pandemien har forsterket sosiale og regionale forskjeller i psykososiale belastninger, helse og velferd i Norge.
Tiltak må settes inn der behovet er størst. Personer med særlig økt risiko for psykososiale problemer og befolkningen i regioner med vedvarende høyt smittetrykk og strenge smitteverntiltak gjennom pandemien må prioriteres.
Prioriterte tiltak mot psykososiale problemer under og etter pandemien
Folks mulighet for helse, velferd og mestring fremover forutsetter prioritering av tiltak som effektivt minimerer ytterligere psykososiale belastninger ved å sikre tilgang til:
- nødvendige helse- og omsorgstjenester
- vern mot vold, overgrep og omsorgssvikt
- tilgang til sosiale fellesskap
- et fullverdig, inkluderende utdanningstilbud (barnehage-, skole, høyskole og universitet)
- et bærekraftig arbeidsliv
Nødvendig styrking av eksisterende helse- og omsorgstjenester
Lokale helse- og omsorgstjenester må rustes opp. Ressursfordeling må baseres på kunnskap om omfang og utbredelse av
- smittetrykk, smitteverntiltak og psykososiale tilleggsbelastninger
- helsekonsekvenser og udekkede hjelpebehov
Følgende grupper må prioriteres:
- befolkningen i regioner med vedvarende høyt smittetrykk og/eller langvarige strenge smitteverntiltak gjennom pandemien
- personer med særlig økt risiko for psykososiale problemer
Der tjenestetilbudet forut for pandemien var godt, kan det være tilstrekkelig med en midlertidig forsterkning av tjenestetilbudet. Der tilbudet allerede før pandemien var for dårlig, må man både komme med permanente tiltak, i tillegg til midlertidig forsterkning for å ta unna etterslep og forbigående økning i behov.
Utvikle kunnskap
Det må utarbeides gode, nyttige mål på psykososiale belastninger, helsekonsekvenser og hjelpebehov slik at man løpende kan evaluere tiltak og fordeling av ressurser over tid. Brukere av tjenestene, som eksempelvis barn og unge med erfaring fra psykisk helsevern eller barnevernstjenesten, må også involveres i dette arbeidet. Psykososiale mål må inkluderes i nasjonale og lokale beredskapsplaner for å imøtekomme behov i pågående og kommende kriser. Forskningsmiljøer og forskningsetikk må rustes slik at forskere kan raskt kan fremskaffe nødvendig kunnskap i pågående kriser.
Ressurser og kompetanse
Det er avgjørende at lokale tjenester tilføres nødvendige ressurser, kunnskap, kompetanse og kapasitet på alle nivå, til å dekke egne innbyggeres behov for hjelp. Tidlig identifisering av hjelpebehov og oppfølging over tid er nøkkelen til effektive tiltak.
God, proaktiv psykososial oppfølging etter kriser fordrer at tjenestene tar en langsiktig aktiv rolle i å identifisere, følge opp og tilby nyttig, velkoordinert hjelp til personer i risiko for psykososiale problemer. Det kan være nødvendig å intensivere oppsøkende og ambulant virksomhet rettet mot sårbare grupper. Denne tilnærmingen gjør det mulig å tilpasse tiltak etter behov over tid, og hindrer at de som trenger hjelpen mest faller fra nyttige støtte- og behandlingstilbud.
Godt samarbeid, kommunikasjon og kompetanseoverføring mellom tjenestene på ulike nivå sikrer hjelp på laveste effektive omsorgsnivå og et helhetlig godt tilbud.
Kunnskap om rus, psykisk helse og vold
Tiltak må sikre at kommunale helse- og omsorgstjenester samt spesialisthelsetjenesten har nødvendig kompetanse til å oppdage og hjelpe de som har problemer. Hjelpetjenester som krise- og støttesentre må holdes oppe, og bemanningen og ressursene skaleres etter behov.
Med hensyn til volds- og traumeutsatte er det grunn til å anta at eksisterende hjelpe- og behandlingstiltak vil være effektive for å møte hjelpebehov etter pandemien. Kapasiteten til disse tjenestene bør imidlertid styrkes for å møte økt behov under og etter pandemien. Tiltak som kan sikre et proaktivt, koordinert hjelpetilbud bør utvikles og implementeres, som eksempelvis pakkeforløp for voldsutsatte og pasienter med PTSD.
Gjenåpne samfunnet for barn, ungdom og unge voksne
For barn, ungdom og unge voksne bør man vurdere alle muligheter som kan sikre tilgangen til et fullverdig, inkluderende barnehage-, skole- og utdanningstilbud og lavterskeltilbud som helsestasjoner, skole- og studenthelsetjenesten. Disse institusjonene er avgjørende for læring og utvikling og har sentrale roller i å fange opp problemer og gi oppfølging over tid. Unge i områder med vedvarende høyt smittepress og strenge smitteverntiltak bør prioriteres i vaksinekøen. Dette vil sikre dem fullverdig tilgang til utdanningstilbud og sosiale fellesskap så raskt som mulig, når de mest utsatte gruppene for alvorlig sykdom nå er fullvaksinert.
Barn med lærevansker, funksjonsnedsettelser og i hjem med vold, omsorgssvikt, psykisk sykdom eller rusmisbruk har vært særlig hardt rammet under pandemien. Tjenester for barn og unge med behov for ekstra støtte og oppfølging må forsterkes på alle nivå.
Helsepersonell
Gode arbeidsvilkår for helsepersonell er den viktigste forutsetningen for god beredskap og proaktive tjenester gjennom denne og fremtidige kriser. De ansattes rett til helse og velferd må ivaretas også i perioder hvor befolkningen har økt behov for helsetjenester.
Institusjoner som før pandemien var underbemannet, og/eller gjennom pandemien har vært under særlig høyt press, må få nødvendige ressurser for å redusere overbelastning, og gi ansatte tilstrekkelig støtte og hjelp ved behov. Tiltak for ivaretagelse av personalet bør innarbeides på institusjonsnivå. En proaktiv bedriftshelsetjeneste og godt samarbeid med NAV er viktig for ansatte med behov for individuell oppfølging.
Innholdet på denne siden ble utarbeidet våren 2021. Noe av informasjonen kan være utdatert.