Menn på Krisesentre? En presentasjon av brukernes oppfatninger

Studien er gjort på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med myndighetenes planer om å lovfeste krisesentertilbudet. Notatet er ikke en generell utredning om menn på krisesentre, men en presentasjon og diskusjon av de momenter et utvalg krisesenterbrukere og ansatte mener står sentralt.

Brukernes oppfatninger

Kvinnenes (brukernes) refleksjoner rundt temaet er nyanserte. Kvinner med boerfaringer fra krisesentre med menn i personalgruppen, er klart mest positive til spørsmålet.

Oppfatningen av krisesenteret som et hjelpetilbud drevet for og av kvinner står sentralt. De fleste brukerne har vonde opplevelser med mannlige overgripere, og en del av dem har utviklet negative oppfatninger om menn generelt. Mens slike oppfatninger for noen er et argument mot å ansette menn på krisesentrene, er det for andre et argument for mannlig ansatte.

Menn som ansatte kan være vanskelig den første tiden på krisesenter, men kan være en positiv faktor i seinere faser av oppholdet.

Å inkludere menn i brukergruppen, og særlig som beboere, møter større motstand og vekker sterke følelsesmessige engasjement. De som er mer positive til menn som brukere, begrunner det i mange tilfeller med menns behov for, og rett til, hjelp på lik linje med kvinner. Noen motforestillinger er basert på at menn som brukere vil medføre mindre frihet for kvinnene når det gjelder sosiale omgangsformer, klær og tildekning, og en del har moralske betenkeligheter.

Ansattes oppfatninger

Ansatte ved krisesentrene legger langt på vei vekt på de samme argumentene som brukerne. I tillegg framheves det at mannlige medarbeidere kan ha positiv innvirkning på arbeidsmiljøet. De mannlig ansatte i utvalget mener at de som menn med minoritetsbakgrunn kan gi kvinner med samme bakgrunn en særlig støtte, men at det å være mann i noen situasjoner gjør det vanskeligere å etablere en god relasjon til kvinnene.

Spesielle brukergruppers behov

Spørsmålet om menn som ansatte og som brukere ved krisesentrene gjør det nødvendig å se nærmere på spesielle brukergruppers behov. Kvinner med minoritetsbakgrunn utgjør en stor og økende andel av krisesentrenes brukere, men er samtidig ingen ensartet gruppe. En del av kvinnene har bakgrunn fra samfunn eller grupper med større kjønnsbaserte maktforskjeller og mer markant kjønnssegregering. Slike forhold kan legge hindringer for en god relasjon til en mannlig hjelper, og det kan gjøre det svært vanskelig å håndtere en blandet beboergruppe. Funksjonen som rollemodell for barna, er imidlertid for mange det viktigste argumentet for å ha menn blant personalet.

Voldsutsatte menns hjelpebehov

Problemstillingen om menn som brukere ved krisesentrene retter fokuset mot hvilke hjelpebehov menn utsatt for vold i nære relasjoner kan tenkes å ha. Et viktig spørsmål er om menn har behov for et samtaletilbud på dagtid eller også et botilbud. Andre viktige spørsmål er om menn kommer til å oppsøke krisesentrene for bistand dersom de får anledning til det, og om det å inkludere dem i krisesentrenes brukergruppe er en god strategi for å nå hjelpetrengende menn.