Vi vet fra omfangsundersøkelser at forekomsten av potensielle traumeerfaringer blant barn og ungdom i Norge er både høy og stabil, og at mange barn har opplevd mer enn en type vold gjennom oppveksten (Hafstad & Augusti 2019; Dale m.fl., 2023). I tillegg kommer andre typer potensielle traumeerfaringer.
Vi vet også at mange barn og unge ikke selv forteller om traumatiske hendelser de har opplevd og at disse traumene ofte er utelatt fra en henvisning (Ormhaug et al., 2012). Dette kan være fordi barnets voksne ikke er kjent med det barnet har opplevd, eller at de ikke ser sammenhengen mellom barnets opplevelse(r) og de symptomene barnet har utviklet. For å kunne oppdage hvilke barn som har traumerelaterte vansker, er det viktig at vi rutinemessig spør barn direkte om de har erfart potensielt traumatiserende hendelser. På denne måten vil vi lettere identifisere de barna det gjelder og kunne gi dem hjelp vi vet virker.
Som kartleggingsverktøy anbefaler vi å bruke KATES II, som består av to deler: Del 1 kartlegger potensielt traumatiske erfaringer og Del 2 kartlegger symptomer på post traumatisk stress. Det anbefales at førstelinjetjenesten tar i bruk Del 1 i møte med barn som strever. For å bruke Del 2 bør man ha kunnskap om utredning av psykiske vansker hos barn og ungdom.
Det presiseres at verktøyene alene ikke kan gi svar på diagnose eller hjelpebehov. Svarene må alltid vurderes sammen med andre opplysninger og respondentens egen opplevelse, av en kvalifisert kliniker.
Du finner KATES II Del 1 her.
Tilbake til hovedsiden.