Studentintervju: Anna Marie Seljebø

«Jeg bruker det jeg lærer i arbeidet mitt, og i tillegg føler jeg meg mye mer oppdatert til å delta i samfunnsdebatter.»

Masterstudent-seljebo-2

Seljebø er student på Mastergradsprogrammet i psykososialt arbeid med fordypning i vold og traumer.

Alder: 30 år

Bosted: Oslo

Tidligere utdannelse: Allmennlærer utdannelse og årsenhet i psykologi

Nåværende yrke: Lærer ved grunnskole i Oslo

Bakgrunn for at du søkte opptak til masteren, og hvilke forventninger hadde du til studiet?
– Jeg er lærer ved en flerkulturell skole, hvor mange av elevene kan ha traumeerfaringer. Jeg ønsket å få flere verktøy for å håndtere møter med disse elevene i jobbhverdagen på en best mulig måte.

Jeg vil kunne gi elevene mine mulighet til å møte noen som har forståelse for hvem de er og hva de har med seg i bagasjen, og på den måten bidra til å fremme læring i stedet for å hemme læring.

Jeg forventet at jeg gjennom studiet skulle få kjennskap til behandlingsformer, møte ulike sider av hjelpeapparatet og mer kunnskap når det gjelder juridiske spørsmål. Hvem er det som har ansvar og hvem er det som tar det? At jeg gjennom å møte et faglig variert miljø skulle bli bedre rustet til å samarbeide med ulike instanser.

Hvordan synes du studiet har vært så langt?
– Studiet så langt har vært krevende. Det tar mye tid, men jeg har lært utrolig mye. Jeg bruker det jeg lærer i arbeidet mitt, og i tillegg føler jeg meg mye mer oppdatert til å delta i samfunnsdebatter. Studiet er hardt, men det er viktig og riktig. Jeg angrer ikke på at jeg har begynt.

Er det noe du ikke er fornøyd med/ønsker annerledes?
– Burde vært mer tid til å diskutere oss studentene i mellom, og til andre aktiviteter. Det blir fort tungt med hele dager med rene forelesninger.

Er det noe du er spesielt fornøyd med?
– Foreleserne er svært kunnskapsrike og faglig oppdaterte. Og de er åpne for spørsmål og innspill.

Får du brukt det du lærer i ditt daglige virke?
– Mye av det jeg har lært kan jeg anvende i mitt daglige arbeid, og det har vært til stor nytte.

Jeg tror jeg har blitt bedre i stand til å se de bakenforliggende årsakene til at en elev ikke har det så greit, og jeg har i større grad blitt mer tydelig i mitt samarbeid med andre instanser i hjelpeapparatet tilknyttet skolen.

Hvem tenker du dette studiet passer for?
– Alle som jobber med mennesker. Alle som møter folk i vanskelige faser i livet. Vernepleiere, fysioterapeuter, politi. Det burde vært flere psykologer og allmennlærere her!

Kan masterstudiet være en arena for å bygge nettverk du kan få bruk for i ditt fremtidige virke?
– Det å studere sammen med mennesker med variert erfaring fra såpass mange ulike instanser, er spennende og gir innsyn i hvordan andre jobber med de samme sakene og menneskene vi selv jobber med. Det fremmer samarbeid og kommer traumeutsatte til gode.

Det gir håp å se hvor mange som jobber for barnas sak. De spesielt utsatte barna trenger å bli sett.