Denne artikkelen retter søkelyset mot to områder der vi har for lite kunnskap. På grunn av den manglende integrasjonen mellom forskning på mobbing og forskning på vold, vet vi lite om den relative betydning av disse to fenomenene. Den andre utfordringen er at vi vet lite om hva det er ved mobbing som kan bidra til langsiktige problemer for de som blir utsatt.
Mobbing og vold: Mot en integrasjon av forskningsfeltene?
Tidligere forsket man på seksuelle overgrep i barndommen. Eller fysisk vold. Eller omsorgssvikt. Først når man begynte å integrere disse forskningsfeltene, forsto man den store overlappen mellom disse fenomenene. Barn som ble utsatt for f.eks. seksuelle overgrep, hadde også ofte opplevd andre former for vold og mishandling. Først når denne forskningen ble integrert, kunne man undersøke den relative betydning av ulike former for vold, og særlig betydningen av den samlede belastningen for den unges videre utvikling.
Fremdeles er mobbing og vold lite samkjørt som forskningsfelt. Mange voldsforskere undersøker ikke mobbing, og mange mobbeforskere undersøker ikke vold. Derfor vet vi lite om hvilken betydning mobbing har når vi tar hensyn til andre former for vold den unge har opplevd. Kanskje har unge utsatt for mobbing også opplevd mange andre former for vold i oppveksten, og kanskje er denne volden minst like viktig som mobbingen for deres trivsel og helse. Eller kanskje er mobbing vel så viktig som vold. Det var et av hovedspørsmålene i denne artikkelen.
Mobbing bidrar til problemer på lang sikt og på flere områder
I denne studien konsentrerte vi oss om mobbing som hadde foregått over en viss tid og som personen ikke greide å forsvare seg mot. Vi konsentrerte oss også om grov fysisk vold fra foreldre og seksuelle overgrep. Resultatene viste at det var stor overlapp mellom vold og mobbing. Nesten halvparten av dem som hadde opplevd grov vold hadde også opplevd mobbing. Til tross for dette hadde mobbing en unik effekt på psykososial tilpasning: mobbing i oppveksten førte til en vesentlig økt risiko for psykososiale problemer i ung voksen alder. Dette gjaldt både psykologisk stress, problemer i sosiale relasjoner og nedsatt funksjon på studier/arbeid, på fritid og i hjemmet.
Denne sammenhengen mellom mobbing og senere tilpasningsproblemer kunne ikke forklares av voldsutsatthet i barndommen. De som var utsatt for vold i oppveksten hadde lignende problemer, men mobbing var minst like viktig som vold når det gjaldt å bidra til senere vanskeligheter. Det ser altså ut til at mobbing på skolen kan sette spor langt inn i voksenlivet, selv for barn som har det trygt i familien.
Hvorfor setter mobbing så vonde spor: Skam for det man har opplevd.
Hva er det med mobbing som kan ha så langsiktige konsekvenser for barn og unges helse og trivsel i fremtiden? Mobbing er skambelagt, og denne studien undersøkte om skam for det de hadde opplevd kunne være en forklaring på senere vansker. Vi spurte om de utsatte hadde skammet seg for det som skjedde, om de hadde sett ned på seg selv, om de hadde forsøkt å skjule det som skjedde, og om de hadde vært redd for hva andre ville tenke om dem hvis de fikk vite om det.
Skam for det som hadde skjedd kunne i stor grad forklare de problemene de mobbeutsatte rapporterte å ha i ung voksen alder. Det gjaldt både psykiske helseproblemer, vansker med å søke hjelp hos andre, og funksjonsproblemer i hverdagen og på jobben.
Disse resultatene tyder altså på at noe av det mest skadelige ved mobbing kanskje er den skammen som skapes hos de som blir utsatt. I barne- og ungdomstiden har venner stor betydning, og til det hører også en særlig sårbarhet for å bli avvist eller plaget. Mobbing er ofte synlig for andre og kan føles veldig ydmykende for den som blir utsatt.
Disse funnene tyder på at eksisterende skoleprogram mot mobbing bør inkludere tiltak for å redusere skam. Skam fører ofte til at det som skjer holdes skjult. Tidlig avdekking og opphør av mobbingen er et første skritt. Forholdet til medelever er antagelig av avgjørende betydning for personens videre utvikling. Skam gjenspeiler sannsynligvis en oppfattelse av at man har tapt anseelse og respekt blant jevnaldrende. Eleven kan se ned på seg selv fordi han eller hun har blitt sett ned på av andre. Tiltak som kan gjenetablere personens likeverd i forhold til medelever vil sannsynligvis kunne bidra til å redusere den skadelige skammen som mobbingen har skapt.
Konklusjon
Studien viser at de skadelige konsekvensene av mobbing varer lenge etter at mobbingen har opphørt, og at personer som har blitt mobbet kan få problemer med å tilpasse seg voksenlivet. Mobbing synes å ha like alvorlige langtidskonsekvenser som alvorlig vold, og det er viktig at mobbing integreres i voldsforskningen. Langsiktige negative konsekvenser av mobbing er ikke begrenset til psykiske helseproblemer, men gjelder også sosial tilpasning og funksjonsproblemer. Skam forbundet med det som har skjedd ser ut til å være særlig avgjørende for personens videre utvikling. Tiltak rettet mot å gjenopprette likeverdighet i forhold til medelever kan ha stor betydning.
