Forskning på TF-CBT internasjonalt

TF-CBT er en kunnskapsbasert behandlingsmetode, som det blir forsket på over hele verden. Fokuset for den internasjonale forskningen på TF-CBT er bredt og favner både overordnede effektstudier og randomiserte kontrollerte studier (RCTer), undersøkelser av særlige pasientgrupper og dypdykk i forskjellige behandlingsfaktorer. På denne siden kan du lese mer om internasjonal forskning på TF-CBT.


Effektstudier og RCTer

  1. TF-CBT er mer effektiv enn venteliste og vanlig behandling, når det kommer til reduksjon av symptomer på PTSD, angst og depresjon hos barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep (King et al., 2000).
  2. TF-CBT er mer effektiv i forhold til å redusere PTSD, depresjon, atferdsproblemer, skam og overgrepsrelaterte problemer blant barn som har opplevd seksuelt misbruk, sammenlignet med barnesentrert behandling (Child Centered Therapy, CCT) (Cohen, Deblinger, Mannarino & Steer, 2004).  
  3. Blant barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep er TF-CBT mer effektiv enn vanlig behandling når det kommer til å redusere angst, depresjon, seksuelle problemer, PTSD og dissosiasjon. Effekten opprettholdes etter behandlingsslutt (Cohen, Mannarino & Knudsen, 2005)
  4. TF-CBT er mer effektivt enn venteliste når det kommer til reduksjon av PTSD-symptomer blant barn som er mellom tre og seks år gamle (Scheeringa, Weems, Cohen, Amaya-Jackson & Guthrie, 2011).
  5. Blant Zambiske barn førte en tilpasset versjon av TF-CBT til reduksjon i traume- og stressrelaterte symptomer (Murray et al., 2015)
  6. Et tysk RCT-studie viser at TF-CBT er effektivt for barn og unge med forskjellige typer traumer. Unge pasienter med færre komorbide lidelser viser størst bedring (Goldbeck, Muche, Sachser, Tutus & Rosner, 2016).
  7. Effekten av TF-CBT på PTSD-symptomer og komorbide lidelser som angst og depresjon opprettholdes etter behandlingsslutt blant barn utsatt for et enkelt traume. Mødre opplever også reduksjon i symptomer på PTSD og depresjon (Nixon, Sterk, Pearce & Weber, 2016).

 

TF-CBT for ulike pasientgrupper

  1. For barn som opplever pågående traume(r) kan TF-CBT modifiseres for å øke effekten. Tilpasningene innebærer tidlig implementering av sikkerhetskomponenten og inndragelse av foreldre som selv opplever pågående traume. Videre bør det under traumenarrativet og prosesseringskomponenten fokuseres på å øke foreldrenes oppmerksomhet og aksept av barnets traumeerfaringer, å adressere barnets maladaptive traumekognisjoner og å hjelpe barnet med å differensiere mellom faktisk fare og generaliserte traumepåminnere (Cohen, Mannarino & Murray, 2011).  
  2. Når TF-CBT brukes med barn og unge med komplekse traumer, kan man tilpasse behandlingen og bruke ekstra tid på de domenene som er problematiske i komplekse traumetilfeller. Modifikasjonene inkluderer tidlig implementering av sikkerhetskomponenten og et gjennomgående fokus på denne gjennom behandlingsforløpet; mer tid til arbeid med mestringsevner; varsomhet og individuell tilpasning i eksponeringsarbeidet; et gjennomgående, overordnet fokus på traumer; og god tid til konsolidering og avslutning, med særlig fokus på traumatisk sorg (Cohen, Mannarino, Kliethermes & Murray, 2013).
  3. TF-CBT har blitt vist å ha like god effekt for vanlig og kompleks PTSD (Sachser, Keller, & Goldbeck, 2017).
  4. TF-CBT fører til reduksjon i PTSD-symptomer blant enslige mindreårige asylsøkere i Tyskland. Resultatene tyder på at TF-CBT er en robust og kulturelt sensitiv intervensjon som kan tilpasses forskjellige livssituasjoner (Unterhitzenberger, Wintersohl, Lang, König & Rosner, 2019).
  5. For barn som opplever traumatisk separasjon kan man modifisere TF-CBT på følgende måte: implementer sikkerhetskomponenten først; tilpass mestringsevnekomponenten så den adresserer usikkerheten barnet opplever; integrer tidligere traumer i traumenarrativet- og prosesseringen av det nåværende separasjonstraumet; adresser utfordringene ved å gå inn i nye relasjoner mens man opprettholder bånd til omsorgspersonen som ikke er tilstede; adresser rolleendringer (Cohen & Mannarino, 2019).

 

Forskning på forskjellige behandlingsfaktorer

  1. Uavhengig av hvorvidt man inkluderer traumenarrativ eller ikke og hvorvidt behandlingen varer i 8 eller 16 timer, har TF-CBT har positiv effekt på PTSD-symptomer, foreldreevner og barnets sikkerhetsrelaterte mestringsevner. Inklusjon av traumenarrativ virker til å redusere overgrepsrelatert frykt blant både barn og foreldre, samt generell angst hos barnet. Motsatt har langvarig behandling uten traumenarrativ en positiv effekt på foreldreatferd og bidrar til færre eksternaliseringsproblemer hos barnet (Deblinger, Mannarino, Cohen, Runyon & Steer, 2010).
  2. Det å engasjere fosterforeldre i TF-CBT-forløpet reduserer drop-out blant barn og unge som bor i fosterhjem (Dorsey, Pullmann, Berliner, Koschmann, McKay & Deblinger, 2014).
  3. Overgeneralisering av traumeopplevelsen i eksponeringsfasen predikerer større grad av internaliseringssymptomer (særlig for yngre barn) samt flere eksternaliseringssymptomer ett år etter behandlingsslutt. Akkomodasjon (å forholde seg til adaptive, balanserte oppfattelser om traumet og verden) i eksponeringsfasen fører motsatt til færre internaliseringssymptomer og større bedring gjennom behandlingen, samt færre eksternaliseringssymptomer ett år etter behandlingsslutt. Akkomodasjon virker til å svekke den negative påvirkningen av overgeneralisering på behandlingseffekt (Ready et al., 2015).
  4. Omsorgsgiveres respons på traumenarrativet har effekt på barnets internaliserende og eksternaliserende symptomer. Støtte under delingen av traumenarrativet bidrar til å redusere internaliserende symptomer. Unngåelse og det å gi barnet skylden, forverret både internaliserende og eksternaliserende symptomer, samt bidro til at en overgeneralisering av traumerelaterte oppfattelser hos barnet (Yasinsky et al., 2016).
  5. Å italesette problemer i terapien, særlig relatert til unngåelse og den terapeutiske relasjonen både hos barn og omsorgsgiver, er viktig for å redusere dropout. Dette bør gjøres tidlig i forløpet. (Yasinski et al., 2018).
  6. Både barn og foreldre opplever at det å skape et traumenarrativ er en viktig del av bedringsprosessen, og at mestringsøvelser er hensiktsmessig både i behandlingsforløpet og i ettertid (Neelakantan, L., Hetrick, S., &, Michelson, D., 2018).