Masteroppgaver og hovedoppgaver med data fra implementeringsprosjektet

Her finner du masteroppgaver og hovedoppgaver som er skrevet med data fra implementeringsprosjektet.

Masteroppgave om betydningen av terapeutisk allianse i arbeidet med traumenarrativ.

Oppgaven undersøker sammenhengen mellom allianse og arbeidet med traumenarrativet, og hvorvidt det er forskjellig utvikling i alliansen mellom de som oppnår signifikant bedring ved behandlingsavslutning og de som ikke oppnår bedring. Utvikling av det affektive båndet og samarbeid om terapeutiske oppgaver, to dimensjoner av alliansen, ble også undersøkt.

Dette er et kvantitativt studie basert på innhentet data fra TF-CBT implementeringsprosjektet. Utvalget besto av 38 barn og unge på mellom 10 og 18 år. Terapiforløp tatt opp på lydfil ble analysert og kodet med «The Therapy Process Observational Coding System-Alliance Scale» (TPOCS-A). , før dataanalyse ble gjennomført.

Hva viser resultatene?

Det var ikke noen signifikant forskjell i alliansescore mellom de tre måletidspunktene. Det virker heller ikke som at arbeidet med traumenarrativet ødelegger for alliansen i de senere terapitimene.

Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i utvikling av det affektive båndet og samarbeid om terapeutiske oppgaver. Forfatterne reflekterer over hvorvidt det derfor er hensiktsmessig å dele allianse-begrepet i disse to dimensjonene ved koding med bruk av TPOCS-A-verktøyet.

Videre viser analysene at allianseutviklingen er forskjellig mellom non-responder og responder-gruppen, og at forskjellen er særlig uttalt i løpet av arbeidet med traumenarrativet. Forfatterne reflekterer i den forbindelse over viktigheten av en trygg og god allianse under arbeidet med traumenarrativet.

Masteroppgave om barn og unges opplevelse av kartlegging for traumer og traumesymptomer.

Oppgaven undersøker hvordan barn og unge henvist til BUP opplever det å bli spurt om sine traumeopplevelser, og hva som påvirker barnets opplevelse. Det blir også undersøkt hvilke barn som velger å ikke delta på traumekartleggingen igjen.

Dette er en kvantitativ studie der det er brukt innhentet data fra TF-CBT implementeringsprosjektet. Det er brukt data fra spørreskjema som gjennomført av barn under en psykologsamtale på BUP. Utvalget besto av 99 barn og ungdom mellom 10 og 18 år.

Hva viser resultatene?

Det var få barn som opplevde kartleggingen som veldig emosjonelt opprørende. Flere opplevde kartleggingen som lite vanskelig og noe kjedelig. PTS-symptomer predikerte best hvor emosjonelt opprørte og vanskelig barna opplevde kartleggingen.

Videre finner studiet at det ikke var sammenheng mellom alder, kjønn, antall traumer og type traumer, og hvordan barna opplevde kartleggingen.

Barna som ikke ønsket å delta i kartleggingen igjen var de som opplevde kartleggingen som kjedelig.

Det reflekteres over viktigheten av at terapeuter møter traumeutsatte barn med empati, anerkjennelse, bekreftelse, og at de responderer adekvat på barnas historier. Det argumenteres også for at systematisk kartlegging av traumer kan gi anledning for at barnet kan snakke om traumer.

Forfatteren konkluderer med at den antatte risikoen ved å spørre om traumer ikke understøttes og argumenterer for at det er større konsekvenser assosiert med å unnlate spørsmål om traumeopplevelser og traumerelaterte plager.

Masteroppgave om effekten av å snakke om traumer i terapien

Oppgaven undersøker hvorvidt traumefokusert samtale har betydning for behandlingsutfallet i traumeterapi for barn og unge. Det undersøkes også hvorvidt terapeuters initiering av traumesamtaler, emosjonell prosessering og grad av fokus i terapien er av betydning.

Dette er et kvantitativt studie som benytter seg av innhentet data fra TF-CBT implementeringsprosjektet. Studiet baserer seg på data fra spørreskjema innsamlet under en psykologsamtale ved BUP. Utvalget besto av 30 deltagere på mellom 10 og 18 år.

Hva viser resultatene?

Pasienter hos terapeuter som brukte mere enn 25 minutter på å snakke om traumer oppnådde en større reduksjon av traumesymptomer i gjennomsnitt. Forskjellen var imidlertid ikke signifikant. Resultatene viste også at mengden av traumefokusert samtale var liten, og lå på rundt 12 minutter i gjennomsnitt per terapisesjon.

Effekten av at terapeuten initierte samtaler om traumet var moderat assosiert med behandlingsutfall. I den forbindelse reflekteres det over muligheten for at unges unngåelsesstrategier bidrar til nødvendigheten av at terapeuten tar opp traumet.

Emosjonell prosessering ble vist å være sterkt knyttet til symptomreduksjon, og medierte også forholdet mellom traumefokusert samtale og behandlingsutfall. Det ble ikke funnet en interaksjon mellom traumefokusert samtale og grad av fokus.

Forfatterne konkluderer med at traumefokusert samtale i løpet av terapien spiller en viktig rolle i behandlingen av traumatisert ungdom. De reflekterer videre over at måten traumefokuserte samtaler gjennomføres fremstår viktigere for behandlingsutfall enn mengden traumefokusert samtale. Det å oppnå emosjonell prosessering, i form av eksponering for korrigerende informasjon omkring traumet fremstår også som en viktig komponent av samtalene. Å initiere samtaler om traumer, og opprettholde fokus i terapien virker til å være viktig for terapeutisk suksess.

Masteroppgave om kompleks PTSD og TF-CBT-behandling.

Oppgaven undersøker hvorvidt TF-CBT kan være en hjelpsom metode for barn som sliter med kompleks PTSD, både når det kommer til symptomtrykk og psykososial funksjon.

Dette er et kvantitativt studie basert på innhentet data fra TF-CBT implementeringsprosjektet. Utvalget besto av 80 barn og unge på mellom 6 og 18 år fra 29 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

Hva viser resultatene?

Resultatene viser at pasienter med kompleks PTSD og vanlig PTSD rapporterer en signifikant bedring i symptomtrykk og en positiv utvikling i psykososial funksjon som følge av TF-CBT-behandling. Pasientene med kompleks PTSD viste også en signifikant nedgang i selvorganiseringsvanskeligheter som affektreguleringsproblemer, negativ selvfølelse og interpersonlige vansker.

Forfatterne konkluderer med at TF-CBT er en god behandlingsmetode, som også er passende for barn som strever med symptomer på kompleks PTSD. Bedring skjer i både de klassiske PTSD-symptomene, samt vanskeligheter med selvorganisering og psykososial funksjon. Det reflekteres også over viktigheten av å få mere kunnskap om de komponentene av TF-CBT som kan ha en særlig effekt for barn med kompleks PTSD.

Hovedoppgave om holdninger til evidensbasert praksis blant ansatte i psykisk helsevern for barn og ungdom.

I denne oppgaven undersøker forfatterne holdninger knyttet til evidensbasert praksis blant ledere og terapeuter i psykisk helsevern for barn og unge.

Studien er kvantitativ og baserer seg på data fra studien «Veier til bedre psykisk helse: En studie av endringsprosesser og implementering av en behandlingsmetode for traumatiserte barn og unge». Det var et utvalg på 503 ansatte i alderen 22-70 år og forfatterne så på resultater fra Evidence-Based Practice Attitude Scale (EBPAS). I tillegg til å se på holdninger generelt, så de på betydningen av demografiske variabler som alder, kjønn, rolle, utdannelse, og teoretisk orientering.

Hva viser resultatene?

Resultatene viser at de ansette hadde generelt positive holdninger til evidensbasert praksis. Når det gjelder kjønn viste det seg at kvinner rapporterte mer positive holdninger enn menn og at yngre ansatte uttrykte mer positive holdninger. Funnene viste også blant annet at ledere var mer positive enn terapeutene til å ta i bruk ny praksis dersom den var påkrevd eller ble oppfattet som appellerende og at det å være påvirker av kognitiv atferdsterapi var assosiert med positive holdninger evidensbasert praksis sammenlignet med påvirkning av humanistisk terapi, som var assosiert med mindre positive holdninger.

Masteroppgave om terapeuters opplevelse av kartlegging av barn og ungdom for traumer og traumesymptomer.

Oppgaven undersøker om behandlere ved BUP opplever det ubehagelig å kartlegge for traumer og traumesymptomer hos barn og ungdom, samt hvilke faktorer hos terapeuten som henger sammen med opplevd ubehag.

Dette er en kvantitativ studie der det er brukt innhentet data fra TF-CBT implementeringsprosjektet. Det er brukt data fra spørreskjema som er sendt ut til terapeuter i ulike BUP’er, og utvalget besto av 139 terapeuter.

Hva viser resultatene?
Majoriteten av TF-CBT-terapeuter i BUP opplever det generelt som lite ubehagelig å kartlegge barn og ungdom for traumer og traumesymptomer. Blant de terapeutene som opplevde ubehag, viser det seg at lavere alder henger sammen med sannsynligheten for høyere grad av ubehag. Sannsynlighet for høyere grad av ubehag opplevde også de som brukte mer tid på arbeid med TF-CBT. Lavere grad av ubehag var knyttet til terapeuter som har leder- og veilederansvar, samt erfaring med positiv effekt av TF-CBT.

Videre ble det undersøkt om andre faktorer som blant annet kjønn, fagbakgrunn, arbeidserfaring og nok opplæring i TF-CBT kunne spille inn på graden av ubehag, men her fant man ingen effekt.

Funnene kan tyde på at deltagelse i TF-CBT-prosjektet gir god kunnskap om traumer og derfor gjør at terapeutene generelt opplever lite ubehag ved kartlegging av traumer. Det kan tyde på at det å være en trygg terapeut kan ha betydning for at terapeutene opplever lavere grad av ubehag, og dette kan bidra til økt kartlegging. Det vil kunne være nyttig for ledere å vurdere antall mengde traumesaker per uke for terapeutene, ettersom det kan se ut til at mer tid brukt på traumesaker kan føre til mer ubehag ved kartlegging. Dersom terapeutene opplever mindre ubehag ved kartlegging, vil man muligens også øke kartleggingsgraden. Slik vil dette kunne føre til at flere barn og ungdom kartlegges for traumer og traumesymptomer og således få riktig behandling.

Oppgaven undersøker hvordan terapeuter opplever å arbeide med traumatiserte barn i psykisk helsevern for barn og unge. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med terapeuter som jobber med traumatiserte barn i BUP. Terapeutene ble spurt om deres opplevelse av å ha terapi med pasientene, og hvordan det å jobbe med traumatiserte barn påvirker dem faglig, personlig og privat.

Hva viser resultatene?

Gjestvang fant at terapeutene opplevde arbeidet med traumatiserte barn som viktig og meningsfylt, men at arbeidspress samtidig kan gå ut over terapien. Gjestvang har sett resultatene i sin masteroppgave opp mot utbrenthet, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet.  Mange av terapeutenes forståelse kan samsvare med forståelsen av disse begrepene, og da særlig utbrenthet og sekundærtraumatisering.

Flere terapeuter opplever at tanker om traumepasientene sine fører til blant annet unngåelsesatferd, søvnproblemer og mareritt. Andre opplever at de har bekymringer for traumepasientene som gjør at de også opplever bekymringer for egne barn og endringer i humøret som kan påvirke familielivet. Enkelte har også opplevd at det å jobbe med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan påvirke eget seksualliv.

Gjestvang reflekterer rundt spørsmålet om det er traumepasientenes opplevelser som i seg selv kan føre til overbelastning hos terapeutene, eller om det er kombinasjonen av dette sammen med totalt sett for mye å gjøre. Det kan tyde på at det er flere faktorer som gjør terapeutene sårbare for belastninger. Særlig kan det se ut som manglende opplevelse av autonomi på jobben påvirker graden av belastninger, hvilket igjen kan påvirke opplevelsen av kompetanse og tilhørighet.

Å jobbe med traumepasienter kan være belastende for terapeutene både faglig og privat. Det kan derfor være nyttig at ledelsen i klinikkene legger til rette for støtte til terapeutene, og at man tar hensyn til hvor mange traumepasienter en terapeut har kapasitet til å ha.

Trude Borge Iversen har i sin masteroppgave sett på betydningen av veiledning og opplæring av ledere for implementering av kunnskapsbaserte metoder for PTSD i psykisk helsevern. Hun har gjort semistrukturerte intervjuer av 12 ledere i barne- og voksenpsykiatrien som har deltatt i LOCI ved NKVTS. Studien viser at LOCI opplevdes som nyttig for lederne, at de lærte om implementering og fikk jevnlig og god veiledning slik at de kunne anvende kunnskapen i praksis. I tillegg opplevde lederne at implementeringsklima i klinikken ble bedre.

Birgith Bruun har i sin hovedoppgave undersøkt om rutinemessig kartlegging av potensielle traumatiserende erfaring gjør at terapeuter blir bedre til å identifisere barn og ungdom med posttraumatiske stress-symptomer. Hun har brukt datamateriale fra Norsk pasientregister som allerede var innhentet av NKVTS. Hun fant blant annet en signifikant økning i antall rapporteringer av fysisk barnemishandling, seksuelle overgrep utenfor familien, skremmende personlige erfaringer og PTSD, fra ett år før implementering til to år etter implementering. Studien viser at rutinemessing kartlegging kan være nyttig for å identifisere traumatiserte barn, men også at det er viktig å opprettholde implementeringsfokus over tid.

Hovedoppgave om overgeneralisering og akkomodasjon hos traumatiserte ungdommer i behandling.

Oppgaven undersøker tematisk innhold i dysfunksjonelle tanker hos ungdom som har mottatt TF-CBT og hvordan overgeneralisering og akkomodasjon underveis i behandlingen henger sammen med posttraumatiske stressymptomer ved behandlingsslutt. Det ble lyttet til lydopptak fra implementeringsstudien, og utvalget besto av 52 ungdommer mellom 12 og 18 år, som hadde vært pasienter på 26 forskjellige BUPer. Studien bruker både kvalitative og kvantitative metoder – lydopptakene som ble kodet ble deretter analysert i tematiske kategorier. Det ble også brukt regresjonsanalyse for å undersøke sammenheng mellom overgeneralisering og akkomodasjon og posttraumatiske stressymptomer.

Hva viser resultatene?

Resultatene viste at tillit og skyld var de mest vanlige dysfunksjonelle tankene. Videre viste resultatene at ungdommer med høyere gjennomsnitt av overgeneralisering i bearbeidingsfasen hadde høyere nivå av posttraumatiske symptomer ved behandlingsslutt. Forfatterne fant ingen signifikant sammenheng mellom akkomodasjon og posttraumatiske stressymptomer.

Hovedoppgave om emosjonell aktiviering og unngåelse hos barn og ungdom som mottar traumefokusert kognitiv atferdsterapi.

Oppgaven undersøker nivå og endringsforløp av emosjonell aktivering og unngåelse hos barn og unge under eksponeringsarbeidet i TF-CBT-behandlingen, og hvorvidt dette henger sammen med endring i posttraumatiske stressymptomer. Oppgaven bruker lydopptak fra implementeringsstudien, og består av et utvalg på 87 barn og ungdom mellom 12 og 19 år, som har opplevd traumatiske hendelser og har PTSS over klinisk nivå. Barna og ungdommene fikk TF-CBT-behandling i BUP. Lydopptakene ble kodet, og det ble gjennomført vekstkurveanalyser og regresjonsanalyser.

Hva viser resultatene?

Studien viser blant annet at det er en sammenheng mellom startnivå av emosjonell aktivering i de narrative timene og endring i posttraumatiske stressymptomer. Forfatterne fant også lavt startnivå av unngåelse og ingen signifikant endring over de narrative timene.