Tema: Vold og overgrep

Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep

Pape, H., & Stefansen, K. (Red.) (2004). Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep.

Studie bygger på analyser av selvrapporterte data fra et tilfeldig utvalg av Oslobefolkningen i alderen 24–55 år. Drøyt halvparten av mennene og nær fire av ti kvinner hadde mottatt alvorlige voldstrusler og/eller blitt utsatt for grov fysisk vold én eller flere ganger etter fylte 16 år.

Sammendrag

Foreliggende studie bygger på analyser av selvrapporterte data fra et tilfeldig utvalg av Oslobefolkningen i alderen 24–55 år. Drøyt fire tusen menn og kvinner fylte ut spørreskjemaer (responsrate: 56%), som i hovedsak handlet om ulike typer volds- og overgrepsopplevelser. Hensikten var å avdekke omfanget av slike opplevelser, og å finne ut om ofrene hadde en tendens til å skille seg ut med hensyn til sosiodemografiske kjennetegn og ulike indikatorer på livsstil og levesett. Krenkelser og overgrep fra partnere og tidligere partnere er viet særskilt oppmerksomhet.

Vold og trusler – et oversiktsbilde
Drøyt halvparten av mennene og nær fire av ti kvinner hadde mottatt alvorlige voldstrusler og/eller blitt utsatt for grov fysisk vold én eller flere ganger etter fylte 16 år. I underkant av hver tiende respondent hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året, hvorav de fleste var blitt viktimisert også tidligere i livet. Andelen ofre for vold (noen gang) varierte mellom ulike områder i byden, og var høyest blant dem som var bosatt i sentrumsnære deler av Oslo og lavest i sentrumsfjerne områder på vestkanten. Det var relativt sett langt flere ofre i vanskeligstilte grupper (personer med dårlig råd, sosialhjelpsmottakere, arbeidsledige og uføre/attføringstrygdede) enn i utvalget for øvrig. Andelen ofre var også markant forhøyet blant personer som drakk seg ofte beruset. Blant menn oppga flere unge enn middelaldrende at de noen gang var blitt truet eller utsatt for fysisk vold. Blant kvinner gikk sammenhengen med alder svakt i motsatt retning.

Gjerningspersonens kjønn og relasjon til offeret
Det var i all hovedsak menn som sto bak både mennenes og kvinnenes offeropplevelser. Betydelig flere menn enn kvinner var blitt truet eller påført vold av en fremmed person, mens kvinner i langt større utstrekning enn menn var blitt viktimisert av en partner eller tidligere partner. Andelen ofre for vold fra fremmede gjerningspersoner var betydelig høyere i vanskeligstilte grupper enn i utvalget for øvrig. Mannlige ofre for «fremmedvold» var også mye mer tilbøyelige enn menn ellers til å drikke mye, være hyppig beruset og til å besøke offentlige skjenkesteder ofte. Blant kvinner skilte ofrene seg kun ut ved at de drakk seg ofte beruset. For begge kjønn var utsatthet for «fremmedvold» relatert til en aggressiv og konfliktbefordrende atferd overfor andre. Videre hadde en forhøyet andel av både de mannlige og de kvinnelige ofrene blitt fysisk angrepet også i andre typer relasjoner.

Vold og krenkelser i parforhold
Partnervold må forstås som en grov fellesbetegnelse på et heterogent spekter av voldsformer. Et hovedskille går mellom episodisk partnervold, som er mindre alvorlig, forholdsvis utbredt og som har en uklar kjønnsprofil, og patriarkalsk terrorisme, som forekommer sjeldnere og som ligger tett opptil det vi vanligvis betegner som kvinnemishandling. Våre analyser viste at langt flere kvinner (12%) enn menn (3%) noen gang var blitt utsatt for grove former for fysisk vold fra en partner eller tidligere partner. Det var også flere kvinner (14%) enn menn (8%) som, ut fra egne vurderinger av hva fysisk vold handler om, svarte bekreftende på spørsmål om de noen gang var blitt voldsviktimisert av en partner. Omtrent like mange menn og kvinner oppga at de var blitt utsatt for partnervold i løpet av det siste året, men ytterst få (2–3%) var blitt påført grov og/eller høyfrekvent vold. Kvinnelige ofre for partnervold var mer alvorlig viktimisert enn mannlige ofre, ikke bare i fysisk forstand, men også med hensyn til å ha vært utsatt for alvorlige trusler, grove krenkelser og kontroll fra en partner. For begge kjønn var utsatthet for partnervold nært relatert til lav utdanning, dårlig råd, svak tilknytning til arbeidsmarkedet samt avhengighet av offentlige stønader. Videre skilte både mannlige og kvinnelige ofre seg ut ved å være mer tilbøyelige til å ha en aggressiv framferd overfor andre mennesker, og ved å være generelt mer utsatt for alvorlige trusler og grov vold. De var også mer tilbøyelige til å rapportere om gjentatte samlivsbrudd og hyppige beruselser. Resultatene tyder ellers på at undersøkelsen både fanget opp episodisk partnervold og tilfeller av patriarkalsk terrorisme.

Seksuell vold: omfang og overgrepstyper
Seksten prosent av kvinnene og to prosent av mennene oppga at de var blitt truet eller tvunget til sex, utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk minst en gang etter fylte 16 år. I løpet av det siste året var to prosent av kvinnene og nesten ingen menn blitt utsatt for noe av dette. Majoriteten av både kvinnelige og mannlige ofre var blitt utsatt for krenkelser av en person de kjente. Seksuell vold fra en partner var det kun kvinner som beskrev. Tre relasjonskategorier dominerte i de kvinnelige ofrenes beskrivelser av hva de var blitt utsatt for – fremmede, bekjente og partnere. I tillegg var en betydelig andel av offeropplevelsene knyttet til bruk av alkohol i forbindelse med en fest, et utelivsbesøk eller på nachspiel. Ofrene for seksuell vold hadde markert forhøyet forekomst av andre offeropplevelser, både i barndommen og i voksen alder, og rapporterte oftere enn kvinner ellers om krenkelser fra en partner så vel som vold fra en fremmed utøver. Forekomsten av seksuell viktimisering varierte langs de samme sosiale skillelinjene som forekomsten av ofre partnervold og vold fra fremmede.

Frykt for vold
Kvinner oppga mye oftere enn menn at de var engstelige for å bli utsatt for vold, og at de av den grunn følte seg utrygge eller unngikk bestemte områder i eget bostedsstrøk. For kvinner var andelen utrygge høyest i aldersgruppen 24–30 år og blant dem som var bosatt i sentrumsnære bydeler. Blant menn var det ingen slike sammenhenger. Egne opplevelser som offer for trusler eller vold var relatert til høy grad frykt for begge kjønn. Andre grupper som hadde et høyt fryktnivå var personer som var bosatt på Oslos østkant, med ikke-vestlig bakgrunn og med økonomiske problemer. Sistnevnte sammenheng gjaldt uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn, bosted i Oslo og egne offeropplevelser.

Kontakt med politi, fagfolk og hjelpeinstanser
Blant både kvinner og menn oppga om lag en av seks at de noen gang hadde kontaktet politi, fagfolk eller hjelpeinstanser på grunn av egne offeropplevelser. For begge kjønn var politi og lege/legevakt de instansene flest hadde tatt kontakt med. Kvinner oppga imidlertid at de hadde tatt kontakt med instanser for psykososial bistand i større utstrekning enn menn. Denne kjønnsforskjellen var særlig markant blant de grovest viktimiserte ofrene. I denne offergruppen oppga drøyt halvparten av mennene og fire av ti kvinner at de ikke hadde kontaktet noen instans. Ofre som ikke hadde søkt hjelp skilte seg ikke fra dem som hadde kontaktet fagfolk eller hjelpeinstanser når det gjaldt alder, utdanning, indikatorer på økonomiske levekår eller opplevelse av eget sosialt nettverk.

Forskerne

  • Hjemdal, Ole Kristian

    Hjemdal, Ole Kristian

    Pensjonert forsker II / cand. sociol.

    Vis profil

Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep

PDF 800.5KB

Last ned publikasjon