Målene med studiet har vært å avdekke hvem som utsetter de eldre for overgrep, hvilke behov de utsatte har for bistand fra eget nettverk og hjelpeapparatet, og hvordan de vurderer den hjelpen de har mottatt.
Hovedfunnene skiller seg ut sammenlignet med yngre personer som utsettes for vold i nære relasjoner, skiller de eldre seg ut ved at det er voksne barn heller enn partner/ektefelle som utsetter dem for overgrep.
I likhet med overgrepsutsatte personer i yngre årsklasser, sa de eldre at de unnlot å bryte ut av slike parforhold enten fordi de hadde håp om at situasjonen ville bedre seg, eller av hensyn til barna, som var emosjonelt knyttet til begge foreldrene.
«Pengemas» fra voksne barn eller uenighet mellom foreldre og voksne barn om økonomiske disposisjoner, er blant de hyppigste årsakene til at de eldre ber om bistand fra hjelpeapparatet.
Datagrunnlaget for studien er intervjuer med 25 kvinner og 5 menn mellom 62 og 95 år. Halvparten hadde vært utsatt for overgrep fra voksne barn, 8 av ektefeller, 4 hadde opplevd overgrep fra naboer eller bekjente og i 3 tilfeller ble de eldre utsatt for overgrep av det de opplevde som et mangelfullt og til dels krenkende hjelpeapparat.
Rapporten konkluderer med flere anbefalinger for veien videre
- flere «Vern for eldre» kontor
- tettere oppfølging av overgripere
- flere tilbud for å unngå at eldre isoleres
- synliggjøring av tilbud
