I rapporten presenteres registerdata fra tre hjelpeinstanser som møter barn på bakgrunn av mistanke om at de kan ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, i tillegg til tallmateriale fra NKVTS’ omfangsundersøkelse om vold og seksuelle overgrep fra 2013. Ansatte i hjelpeinstanser som regelmessig møter barn utsatt for seksuelle overgrep er intervjuet om deres erfaringer med slike saker.
Det er mye å koordinere og ta hensyn til i arbeid med seksuelle overgrepssaker, og mangel på håndfaste bevis gjør at mange av sakene er kompliserte. I intervjuer med ansatte blir det fremhevet at det er flere fellestrekk enn forskjeller mellom barn som er utsatt for seksuelle overgrep, og at det særskilte ved disse sakene i liten grad har å gjøre med hvorvidt barnet har innvandrerbakgrunn.
Enkelte forhold synes imidlertid å gjøre seg gjeldende i større grad når barn har innvandrerbakgrunn, deriblant følelser av skyld og skam knyttet til seksuelle overgrep. Slike følelser er imidlertid karakteristisk for utsatte barn uansett bakgrunn og er negativt assosiert med hjelpesøking.
Særskilte forhold som det må tas hensyn til når barn og familier med innvandrerbakgrunn er i kontakt med hjelpeapparatet, er at flere kan ha begrenset språk- og systemkunnskap, samt behov for tolk under avhør og medisinsk undersøkelse.
