I 2014 fikk NKVTS i oppdrag å utrede om det er behov for en alarmtelefon for utsatte for vold i nære relasjoner og voldtekt. Utredningen konkluderte med at det er gode argumenter for å etablere en slik nasjonal telefon, med ett felles nummer, for mennesker med voldsrelaterte erfaringer. Med bakgrunn i denne utredningen, ba Justis- og beredskapsdepartementet NKVTS utrede ulike sider ved en slik telefontjeneste nærmere.
Denne utredningen baserer seg på intervjuer med ansatte ved aktuelle hjelpe-, støtte- og alarmtelefoner i Norge, Sverige og Danmark og to fokusgruppeintervjuer med personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.
I utredningen beskrives tre ulike funksjoner for hjelpe- og støttetelefoner i Norden. Det anbefales at telefontjenesten blir anonym og har som funksjon å lytte og støtte, samt å lose og informere. Videre tilrås at pårørende og nettverket til utsatte samt fagfolk inkluderes som målgrupper. For å tilrettelegge for språklige minoriteter, må det opparbeides ordninger for, og kompetanse på, bruk av tolk.
Telefontjenesten bør bemannes med et tverrfaglig team bestående av personer med minst tre års helse -og sosialfaglig utdanning på bachelornivå. De som ansettes, bør fortrinnsvis også ha relevant videreutdanning og erfaring fra arbeid med utsatte for vold og seksuelle overgrep.
Det anbefales til slutt at den planlagte telefonen legges i tilknytning til et miljø/en tjeneste som arbeider klinisk med vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. De ansatte som betjener telefonen bør arbeide i samme organisasjon og tjenesten bør utvikles som en helhetlig modell med et felles fagmiljø. Telefontjenesten bør følgeevalueres med særlig vekt på brukernes erfaring med tjenesten.