Tema: Vold og overgrep

Vold mot menn i nære relasjoner

Sogn, H., & Hjemdal, O. K. (2009). Vold mot menn i nære relasjoner. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Studien viser et sammensatt og differensiert bilde, både med hensyn til den volden mennene har vært utsatt for, hvilke konsekvenser den har fått for dem, og hvilke hjelpebehov de har.

Rapporten er delt i 2 hoveddeler.

Den første delen består av en gjennomgang av kunnskapsstatus med følgende fokus:

  1. Teoretiske og metodiske utfordringer
  2. Omfang, konsekvenser og hjelpebehov

I den andre delen presenteres en pilotundersøkelse med hovedvekt på følgende problemstillinger:

  1. Hvordan registrer og identifiserer ulike hjelpeinstanser saker som omhandler vold mot menn i nære relasjoner?
  2. Hvordan rammes menn av vold i nærer relasjoner?
  3. Hva slags typer av hjelpebehov kommuniserer menn som tar kontakt med ulike hjelpeinstanser at de har.

Konklusjoner og anbefalinger 

Gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette, og i bakgrunnen av forskningen som problematiserer menns voldspotensial og voldsbruk både i og utenfor nære relasjoner. I vår pilotstudie har vi bare hatt mulighet til å ”skrape i overflaten” av et komplisert og omfattende problemfelt. Vi vil derfor være tilbakeholdne med å komme med sikre konklusjoner og omfattende og detaljerte anbefalinger om tiltak og tilbud til denne gruppen voldsofre.

Noen hovedtrekk trer likevel frem:

  • Selv om vi mangler gode oversikter over hvor mange menn utsatt for vold i nære relasjoner som har behov for ulike former for bistand og hjelp, tyder det faktum at så vidt mange av dem henvender seg til krisesentrene på at behovet ikke er ubetydelig. At de henvender seg til nettopp krisesentrene, kan være en indikasjon på at også menn har behov for hjelp til å komme seg ut av et voldelig forhold. Dette behøver ikke  nødvendigvis bety at alle har behov for fysisk beskyttelse på samme måte som mishandlede kvinner, selv om nok en del også kan ha det. For mange kan det mer være snakk om behovet for å få fysisk avstand til partneren for en periode, en ”time out”, for å komme til klarhet over egne ønsker og muligheter.
  • Erfaringene fra de ulike instansene og gjennomgangen av sakene fra kontoret for voldsoffererstatning viser et sammensatt og differensiert bilde, både med hensyn til den volden mennene har vært utsatt for, hvilke konsekvenser den har fått for dem, og hvilke hjelpebehov de har. For noen av mennene er det snakk om omfattende, grov og langvarig fysisk og psykisk vold, med alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. For andre har volden mer vært i form av enkeltstående fysiske voldsepisoder, enten fra partner eller andre bekjente, med mer avgrensede skader og behov. For mange har volden primært vært i form av psykiske og emosjonelle overgrep, men også her med psykiske og sosiale skadevirkninger.
  • Flere av instansene vi har snakket med har poengtert at mennene i liten grad søker terapi og psykologisk behandling, men mer er i behov for noen å snakke med og for praktisk, juridisk og mellommenneskelig råd og veiledning. Ettersom vi ikke har vært i kontakt med instanser i psykisk helsevern, er det likevel vanskelig å fastslå i hvilken grad dette er en generell tendens, eller om det mer er et uttrykk for de forventninger  mennene retter til de instansene vi har vært i kontakt med.
  • Det kanskje tydeligste og mest entydige trekket som har kommet frem i vår pilotundersøkelse, både i gjennomgangen av foreliggende kunnskap og forskning og i vårt eget empiriske materiell, er den tilbakeholdenhet mot å berette om og søke hjelp for volden som mange av mennene viser. Dette kan ha mange årsaker, både mennenes egen forståelse av mannsrolle og maskulinitet, men også tabuisering og mangel på kunnskap om denne formen for vold i offentligheten.
  • Hvilken hjelp mennene søker kan også være et uttrykk for hvilken hjelp de forventer å kunne få. Mangelen på tilbud og tiltak spesifikt rettet mot menn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, og fraværet av aktiv informasjon om de generelle tilbudene som også omfatter menn, kan ha nedvirket til at ikke flere søker hjelp.

Behov for videre forskning

Det er vår oppfatning at forskning om vold i nære relasjoner i Norge står ved et veiskille. Den praktiske viktimologien må vike for en mer kunnskapsbasert viktimologi, hvor en ikke på forhånd har valgt seg ut hvem som er et ”verdig” offer. Innenfor en slik ramme vil også menns utsatthet for vold og denne voldens egenskaper kunne få plass og bidra med ytterligere kunnskap om voldens individuelle – og samfunnsmessige funksjon og mening.

Det er påpekt i rapporten at det per i dag finnes for lite empiri og kunnskap om temaet vold mot menn i nære relasjoner til at vi kan komme med noen omfattende anbefalinger om videre metode- og tiltaksutvikling. I tiden fremover bør det prioriteres å fremskaffe bedre kunnskap om;

  • forekomsten av ulike former for vold mot menn i nære relasjoner,
  • hvilke konsekvenser denne volden får,
  • hvilke hjelpebehov mennene har
  • hvordan disse behovene best kan møtes

NKVTS foreslår derfor at det gjennomføres et dr. gradsprosjekt med en kvalitativ undersøkelse av menns egne subjektive opplevelser og erfaringer som voldsutsatte. Økt kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner vil kunne danne grunnlag for en større oppmerksomhet omkring dette i hjelpeapparatet, og bidra til å skape bedre helsemessige og psykososiale vilkår for voldsutsatte menn i det norske samfunn.

Vold mot menn i nære relasjoner

PDF 2.1MB

Last ned publikasjon