Tema: Vold og overgrep

Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie

Sandmoe, A., Wentzel-Larsen, T., & Hjemdal, O. K. (2017). Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 9/2017).

Denne rapporten handler om den første nasjonale undersøkelsen av personlig trygghet og livskvalitet blant eldre hjemmeboende menn og kvinner i Norge. Formålet med undersøkelsen har vært å få kunnskap om forekomsten av vold og overgrep i befolkningen som er 65 år eller eldre og hvilke relasjoner de voldsutsatte har til utøverne.

Denne rapporten er også tilgjengelig på engelsk.

I rapporten pekes det også på noen mulige sammenhenger mellom voldsutsatthet og sosiodemografiske forhold, opplevd helse og livskvalitet, og om utsatthet tidligere i livet har betydning for utsatthet i eldre år.

Undersøkelsen har tatt utgangpunkt i den gjennomførte studien om vold og voldtekt i Norge. Den ble publisert ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2014, og omfattet befolkningen mellom 18 og 75 år. Funnene i studien blir også sammenlignet med lignende forekomststudier blant eldre i andre europeiske land. Prosjektet inngår som en del av NKVTS sitt forskningsprogram om vold i nære relasjoner for perioden 2014-2019. Forskningsprogrammet ble igangsatt på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Metode

Undersøkelsen er en nasjonal tverrsnittstudie hvor 2463 personer i alderen 66 til 90 år (1232 menn og 1231 kvinner) svarte på et postalt spørreskjema. Den samlede svarprosenten var på 45,9 %. Ipsos administrerte datainnsamlingen, som foregikk i første halvdel av 2016. I spørreskjemaet ble det stilt konkrete spørsmål om alvorlig fysisk vold og alvorlige seksuelle overgrep noen gang før fylte 65 år, om både alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold, og seksuelle, psykiske og økonomiske overgrep etter fylte 65 år og i det siste året. Spørsmål om omsorgssvikt er kun relatert til det siste året.  I tillegg var det spørsmål om sosiodemografiske forhold, helse, livsstil og hjelpebehov, kontakt med hjelpeapparatet og anmeldelse.

Omfattende spørreskjemaer om komplekse temaer kan for noen være vanskelig å håndtere, og ikke alle skjemaene var fullstendig besvart. For noen av spørsmålene var det også slik at det bare skulle krysses av hvis respondenten hadde opplevd det som det ble spurt om, og disse spørsmålene hadde ikke nei som alternativ. I og med at vi ikke med sikkerhet vet om manglende avkrysning betyr at vedkommende ville svart nei på spørsmålet, eller om det var ubesvart, har vi valgt å prosentuere resultatene ut fra det antallet av respondenter som hadde svart på et eller flere av spørsmålene innen den samme spørsmålsgruppen (f.eks. om alvorlige seksuelle overgrep) og disse resultatene er de faktiske forekomstene. I tillegg har vi analysert resultatene hvor det samlede antallet med 2463 respondenter ble lagt til grunn, altså som om alle som ikke har krysset av på spørsmålet, ville svart nei. Disse forekomstene er samlet under begrepet «lav» i tabellene. Dette har medført at vi ikke kan gi «eksakte» estimater, men at vi for en del av forekomstene oppgir det faktiske og det lave anslaget. Forekomstene vil mest sannsynlig ligge mellom de to anslagene.

Resultater

Samlet forekomst for vold og overgrep
Den samlede forekomsten av vold og overgrep mot eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år, var mellom 6,8 og 9,2 %. Vi fant ikke signifikante forskjeller mellom kjønnene. Av de 168 personene som oppga at de hadde vært utsatt for vold og overgrep, var det flest som oppga psykiske overgrep (98 personer) etterfulgt av fysisk vold (58 personer), seksuelle overgrep (26 personer) og økonomiske overgrep (21 personer). Det var ikke signifikante forskjeller i forekomsten av vold og overgrep mellom de yngste eldre (fra 66 til 75 år) og de eldste eldre (fra 75 til 90 år).

Den samlede forekomsten av vold, overgrep og omsorgssvikt i løpet av det siste året, var mellom 5,2 og 7,2 %. Også her var det små kjønnsforskjeller.

Vold i nære relasjoner
For de som hadde blitt utsatt etter fylte 65 år, var utøver i nær relasjon til om lag åtte av ti utsatte. For de som var utsatt i løpet av det siste året, var utøver i nær relasjon til om lag ni av ti utsatte.

Forhold som har betydning for voldsutsatthet som eldre
Utsatthet tidligere i livet
Risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep i eldre år, var betydelig større hvis vedkommende hadde vært utsatt tidligere i livet. 12,7 % (312 av 2451 respondenter) oppga at de hadde opplevd alvorlig fysisk vold før de fylte 65 år. For alvorlige seksuelle overgrep var tallet 5,6 % (123 av 2203 respondenter). Her var det klare kjønnsforskjeller: Flest menn hadde opplevd fysisk vold, mens flest kvinner hadde opplevd seksuelle overgrep.

De av respondentene som hadde opplevd både alvorlig fysisk vold og alvorlige seksuelle overgrep før de var 65 år, hadde åtte ganger større risiko for å bli utsatt for en eller flere typer vold eller overgrep etter at de fylte 65 år sammenlignet med den gruppen som ikke rapporterte slike opplevelser tidligere i livet.

Sosiodemografiske forhold
Det var signifikant flere utsatte kvinner, men ikke menn, som var separert eller fraskilt sammenlignet med personer som ikke hadde vært voldsutsatte.

Utsatthet, livsstil og helse
Både kvinner og menn som hadde blitt voldsutsatt etter fylte 65 år, var mindre fornøyd med tilværelsen. De vurderte sin helse som langt dårligere enn de som ikke oppga noen voldserfaring. Flere voldsutsatte rapporterte også at fysisk helse og følelsesmessige problemer begrenset deres vanlige aktiviteter og daglige gjøremål i og utenfor hjemmet og deres sosiale omgang med andre. Den gruppen av respondenter som skilte seg særlig ut, var de som hadde vært utsatt for vold eller overgrep både før og etter at de hadde fylt 65 år. Det er også den gruppen av respondenter med størst andel kroniske lidelser.

Det var signifikant flere voldsutsatte kvinner, men ikke menn, som oppga hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og skader etter fall enn de som ikke hadde vært utsatt. Flere utsatte menn enn utsatte kvinner hadde sykdom i luftveiene, mens det for psykiske lidelser var klart flere utsatte, både menn og kvinner, enn de som ikke hadde vært voldsutsatte.

Kontakt med andre, hjelpeapparat og rettsvesen
Færre av de voldsutsatte personene enn av de ikke utsatte hadde noen fortrolige de kunne snakke med. Hvis den utsatte fortalte om sin situasjon til andre, var det først og fremst til familie. Bare elleve av de voldsutsatte oppga at de hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet. Ni personer oppga at de hadde anmeldt forholdet, hvorav to av sakene ble etterforsket.

Konklusjoner

  • Resultatene fra denne studien indikerer at mellom 56 500 og 76 000 hjemmeboende personer har vært utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år.
  • Vold og overgrep mot eldre personer i Norge er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem.
  • Studien har synliggjort klare sammenhenger mellom voldsutsatthet, uhelse, fysisk og sosial fungering.
  • Studien viser at eldre som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold eller alvorlige seksuelle overgrep tidligere i livet, er mer voldsutsatt også i eldre år.
  • Voldsutsatte eldre kontakter i liten grad tjenesteapparatet for hjelp.
  • Vold og overgrep i den eldre delen av befolkningen er fortsatt et usynlig samfunnsproblem.

Forskerne

  • Hjemdal, Ole Kristian

    Hjemdal, Ole Kristian

    Pensjonert forsker II / cand. sociol.

    Vis profil
  • Sandmoe, Astrid

    Sandmoe, Astrid

    Pensjonert Forsker II

    Vis profil
  • Wentzel-Larsen, Tore

    Wentzel-Larsen, Tore

    Forsker II/Statistiker / cand. real.

    Vis profil

Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie

PDF 1.8MB

Last ned publikasjon