Søk i håndboka
linje

Definisjoner
Oppdatert
21.12.2015
Skriv ut denne siden

Barnemishandling og omsorgssvikt

Begrepene barnemishandling og omsorgssvikt omfatter fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep i familien og omsorgssvikt i form av vanskjøtsel, og kan defineres som "enhver handling, eller serie med handlinger, eller unnlatelse av handling(er), uført av en forelder eller annen omsorgsgiver som resulterer i skade, potensial for skade, eller trussel om skade av et barn" (1). Barnemishandling begrepet spesifiser at det er foreldre eller andre foresatte som utøver mishandlingen, og således et smalere begrep en vold som ikke spesifiserer relasjonen mellom offer og utøver(2).  Barn defineres i overenstemmelse med norsk lov og barnekonvensjonen som en person mellom 0 og 18 år, og betegnelsen foresatt brukes om omsorgspersoner som har et foreldreansvar for barnet.


Fysisk mishandling

Tilsiktet bruk av fysisk makt mot et barn som resulterer i, eller har potensial til å resultere i, fysisk skade. Fysisk barnemishandling innebærer at en voksen foresatt påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom. Mishandlingen kan ta form av slag, med eller uten bruk av gjenstand, spark, lugging, klyping, biting, kasting, brenning, skålding m.m. I de groveste tilfellene kan overgrepene ta form av forgiftning, drapsforsøk eller drap (2,3). Fysisk avstraffelse brukt for å disiplinere og oppdra barn er også som mishandling (3).


Psykisk mishandling

En gjennomgående holdning eller handling hos omsorgspersoner som ødelegger for eller forhindrer utvikling av et positivt selvbilde hos barnet. Det kan komme til uttrykk i form av trusler, nedsettende utsagn om barnet, sårende kritikk, gjentatte forhør, kontroll og ignorering (3).


Omsorgssvikt

Det å forsømme å dekke et barns behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare (4).


Seksuelle overgrep

Barn eller unge blir involvert i seksuell aktivitet som de utviklingsmessig ikke er i stand til å forstå og heller ikke kan gi samtykke til. Aktiviteten er i konflikt med kulturelle normer (3). Med voldtekt menes at noen skaffer seg seksuell omgang ved bruk av vold/truenede adferd, eller å utnytte noen som er bevistløs/ikke i stand til å motsette seg handlingen (Straffeloven § 192).  Med incest menes seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn, en definisjon som også omfatter ste- og adoptivforeldre (5). Mange former for seksuelle overgrep omfatter utvendig kontakt med barnets kroppsåpninger (beføling) eller krenkelser uten fysisk kontakt (seksuell posering).

De ulike formene for barnemishandling glir ofte over i hverandre (5), og det er stor overlapp ved at et barn utsettes for flere typer mishandling både samtidig og på forskjellige tidspunkt i oppveksten. Eksempelvis kan barn som utsettes for fysisk mishandling også leve i en omsorgsituasjon preget av trusler, maktmisbruk, urimelige krav, understimulering, uforutsigbarhet og mangel på struktur og grunnleggende trygghet. Vitne til vold i hjemmet kan også betraktes som barnemishandling. Det diskuteres om dette skal betraktes som psykologisk mishandling, omsorgssvikt eller kategorier som eget fenomen (3,6).

 

  1. Leeb R, Paulozzzi L, Melanson C, Simon T, Arias I. Child maltreatment surveillance. Uniform definitions for public health and recommended data elements Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention, 2008.
  2. SOU 2001: 72. Barnmisshandel - Att förebygga och åtgärda. Slutbetänkande från Kommittén mot barnmisshandel. Socialdepartementet.
  3. WHO. World report on violence and health, 2002.
  4. NOU 1982:26. Barnemishandling og omsorgssvikt. Barne- og likestillingsdepartementet.
  5. http://barneombudet.no/ (lest august 2015)
  6. Gilbert R, Widom CS, Browne K, Fergusson D, Webb E, Janson S. Burden and consequences of child maltreatment in high-income countries. Lancet. 2009 Jan 3;373 (9657):68-81.
  7. Øverlien C. Vold i hjemmet - barns strategier. Universitetsforlaget, 2012
footer
Denne håndboken er laget av NKVTS - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress,
Gullhaugveien 1-3, 0484 Oslo Tlf. 22595500, E-post webredaktør: webredaktor@nkvts.no