Å se det utsatte barnet

Barn som vokser opp i hjem der de voksne utsetter hverandre, og iblant også barna, for vold, beskrives ofte som passive og usynlige. Men de finnes blant barna på skolen, i idrettsklubber, i helsevesenet, på krisesentre og blant deres venner. Spørsmålet er om vi som fagpersoner og profesjonelle våger å se dem. I dette kapitlet vil forfatterne rette oppmerksomheten mot noen forhold som kan ha betydning for om fagpersoner og profesjonelle ser det utsatte barnet eller ikke. For det første kan det henge sammen med forestillinger om familie og hjem. For det andre har avdekking sammenheng med hvilke perspektiver man anlegger på barn og barndom. For det tredje vil strukturelle forhold som for eksempel rettslige rammeverk ha betydning for om barna blir sett eller ikke. For det fjerde behøves relevant kunnskap for å se det utsatte barnet, som blant annet fører til nye utfordringer i det flerkulturelle samfunn.