Blant blinde og svaksynte er det flere som opplever mobbing enn det er i befolkningen som helhet. Spesielt gjelder dette personer som har en funksjonsnedsettelse i tillegg til synstapet. Personer som mistet synet tidlig i livet er også mer utsatt. De som har vært utsatt for mobbing oppgir å ha mindre tro på egen mestringsevne og har lavere livstilfredsstillelse sammenlignet med de som ikke har opplevd mobbing.
I denne studien defineres mobbing som en situasjon som vedvarer over tid der en eller flere personer blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer, og hvor den eller de som utsettes har vanskeligheter med å forsvare seg. Fysisk vold, verbal trakassering, ryktespredning og bevisst utestengning fra en gruppe er eksempler på slike negative handlinger.
Tidligere forskning på mobbing har tatt for seg forhold på skoler eller arbeidsplasser, og omhandler opplevelser med mobbing avgrenset til noen måneder tilbake i tid. Det finnes derfor ikke sikre tall på forekomst i løpet av livet. I en flernasjonal undersøkelse blant europeiske skolebarn mellom 11 og 15 år oppga 29 % å ha blitt mobbet i løpet av de siste to månedene. Tallene varierte mellom 8 % og 60 % i ulike land. For Norge lå tallet på 27.6 % hos gutter og 25.3 % hos jenter. Når det gjelder forekomst på norske arbeidsplasser, viser forskning at mellom 2 % og 14 % ble mobbet i løpet av de siste seks månedene. Skandinaviske land har gjennomgående de laveste forekomstene i slike undersøkelser.
Mobbing kan ha alvorlige konsekvenser for helse og velferd hos den som utsettes. Det kan blant annet gi økt risiko for angst, depresjon, selvmordstanker, hodepine og søvnproblemer.
Det er kjent at personer med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for mobbing enn andre, men det finnes få andre studier som tar for seg synshemmede. Hensikten med denne studien er tredelt:
- Å studere forekomsten av mobbing blant blinde og svaksynte.
- Å beskrive demografiske og synsrelaterte faktorer knyttet til det å ha blitt mobbet.
- Å undersøke mobbing og dens sammenheng med mestringsevne og livstilfredstillelse.
Studien
Denne studien bygger på en intervjuundersøkelse som ble foretatt blant Blindeforbundets 10 000 medlemmer. Deltakelse var frivillig, og deltakerne kunne trekke seg når som helst i løpet av intervjuet eller i etterkant. Undersøkelsen ble foretatt per telefon. For å sikre deltakelse fra alle aldersgrupper ble det gjort et tilfeldig utvalg i aldergruppene 18-35, 36-50, 51-65 og over 66. Totalt ble 1216 personer kontaktet, og 736 fullførte intervjuene. Det gir en deltakelse på 61 %, som regnes som en god svarprosent.
Før spørsmålene om mobbing ble stilt ble begrepet forklart. Dersom deltakerne svarte ja på spørsmål om de hadde blitt mobbet eller trakassert, fikk de oppfølgingsspørsmål om dette hadde skjedd i løpet av de siste seks månedene, De ble også spurt om mobbingen dreide seg konkret om synshemmingen.
Deltakerne fikk også spørsmål som dreide seg om mestringsevne og livsglede.
Mange opplever mobbing
Funnene viser at 41,7 % av de spurte har opplevd mobbing i løpet av livet. 8,2 % hadde opplevd mobbing i løpet av de siste seks månedene før intervjutidspunktet. I den grad det finnes tall å sammenligne med, er dette noe høyere enn for befolkningen for øvrig. I den grad det finnes tall å sammenligne med, er dette noe høyere enn hva som har blitt funnet i de fleste befolkningsundersøkelser fra Skandinavia.
65,1 % fortalte at mobbingen hadde direkte sammenheng med synshemmingen deres.
Yngre personer, og personer som ble synshemmet i ung alder, oppga i større grad enn andre at de hadde blitt mobbet. Dette tyder på at barndom og ungdom er perioder av livet hvor personer som framstår som annerledes er mer utsatt for negativ oppmerksomhet. Fordi undersøkelsen spør om mobbing gjennom hele livet, kan det hende at yngre deltakere husker mobbing i barndommen bedre enn eldre. Kanskje har eldre underrapportert mobbing de opplevde som barn.
Det å ha mer enn en form for funksjonsnedsettelse i tillegg til synstapet øker også risikoen for mobbing.
Ingen sammenheng med kjønn eller etnisitet
I tråd med tidligere forskning, finner denne studien at menn og kvinner var like utsatt for mobbing. Foreldres etnisitet ga heller ikke utslag på hvor utsatt man var.
Grad av synstap hadde heller ingen betydning. Dette er i strid med funn fra en tysk studie som viste at studenter som var svaksynte eller sterkt svaksynte hadde en høyere risiko for å bli mobbet sammenlignet med både blinde og seende medstudenter.
At mobbing fører til redusert mestringsevne bekrefter tidligere forskning, både i befolkningen som helhet, og blant personer med funksjonsnedsettelser. Etter hva forskerne kjenner til er dette den første studien som ser på hva mobbing har å si for livstilfredstillelse hos blinde og svaksynte.
Mobbing kan ha alvorlige konsekvenser
I tråd med tidligere forskning, viser analysen at personer som har opplevd mobbing har lavere mestringstro og livstilfredstillelse. Dette har flere mulige årsaksforklaringer. For det første kan det å være i en stressende situasjon over tid føre til at «alarmsystemet» i hjernen blir vedvarende aktivert. Resultatet kan bli at personen mister troen på egen evne til å håndtere utfordrende situasjoner.
En annen teori er tillært hjelpeløshet. Dette er en sinnstilstand som kan oppstå som følge av å være utsatt for gjentatt og vedvarende smertefulle opplevelser. En tredje teori er at personen som er utsatt for mobbing internaliserer den behandlingen de utsettes for, og dermed aksepterer den oppfatningen mobberne har av dem.
Mobbing er et sosialt problem som kan gi alvorlige konsekvenser for dem som utsettes for det. Denne studien viser at personer med synshemminger har en økt risiko for å bli utsatt for mobbing. Det er et behov for økt bevissthet om dette problemet på skoler, arbeidsliv og andre sosiale arenaer. Spesielle tiltak for å motvirke mobbing av personer med funksjonsnedsettelser bør vurderes. Tiltak som kan øke mestringsevnen hos personer som allerede har vært utsatt for mobbing er også viktig for å redusere de skadelige virkningene av mobbingen.
