Children with multiple stays at refuges for abused women and their experiences of teacher recognition.

Selvik, S., Raaheim, A., & Øverlien, C. (2016). Children with multiple stays at refuges for abused women and their experiences of teacher recognition. European Journal of Psychology of Education, Published ahead of print. doi:10.1007/s10212-016-0302-0

Skolen er en viktig sosial arena for barn, og lærere kan få en nøkkelrolle i barns liv. Spesielt viktig blir læreren dersom hjemmesituasjonen ikke er som den burde være, som når barn flytter på krisesenter sammen med sin mor. Imidlertid fører en slik flytting ofte til avbrudd i skolegangen for kortere eller lengre tid.

I denne artikkelen omtales en intervjustudie med barn som har gjentatte opphold på krisesenter. Barna ble intervjuet om sine erfaringer med skolen i forbindelse med flyttingen til krisesenteret.

Forskning viser at barn som vokser opp i hjem hvor det forekommer vold har økt risiko også for andre typer overgrep og omsorgssvikt, deriblant følelsesmessig vold. Dersom foreldre ikke kan gi den nødvendige anerkjennelse og støtte, kan læreren bli en nøkkelperson i barnets liv. Barn som flytter på krisesenter med sin mor opplever ofte at skolegangen avbrytes for kortere eller lengre tid, enten fordi avstanden til skolen blir lang, eller fordi de må skjule seg fra voldsutøveren. De kan også måtte bytte skole. En del barn har gjentatte opphold på krisesenter, slik at skolegangen avbrytes en rekke ganger.

De 20 barna som ble intervjuet var mellom 6 og 16 år, og hadde hatt mellom 2 og 7 opphold på krisesenter. Flytting til krisesenter skjer typisk brått og på tilfeldige tidspunkter i skoleåret. Barna i studien opplevde skolefravær som varte fra noen få dager til flere måneder, avhengig av hvor kompleks situasjonen var. Noen barn måtte holde seg skjult inne i krisesenteret, flytte til en annen by eller til og med bytte identitet. Ingen av barna hadde kontakt med lærere eller klassekamerater i den perioden de var borte fra skolen.

Ulike former for oppmerksomhet

I intervjuene identifiserte forskerne fem ulike måter barna opplevde at lærere kunne vise at de var oppmerksomme på at barnet hadde flyttet på krisesenter:

  1. Formell anerkjennelse: læreren tar opp situasjonen med barnet i en elevsamtale med barnet.
  2. Praktisk anerkjennelse: læreren viser at han/hun kjenner til barnets situasjon ved å guide barnet i deler av skoledagen (f.eks. følge barnet til taxi som er nødvendig pga. avstand mellom krisesenter og skole, men uten å ta opp spørsmålet direkte).
  3. Tredjeparts anerkjennelse: barnet skjønner at skolen kjenner til situasjonen fordi de blir henvist til f.eks. helsesøster.
  4. Tvungen anerkjennelse: barnet tar selv opp situasjonen med læreren.
  5. Tilfeldig anerkjennelse: barnets nevner situasjonen i en tilfeldig samtale.

Mange føler at læreren ikke tar hensyn

Intervjuene viser at det er sjelden læreren uoppfordret spør barnet om flyttingen til krisesenter, og mange av barna i denne studien føler at lærerne ikke lytter eller tar hensyn til situasjonen de er i. Ifølge tidligere forskning kan dette skyldes en rekke ting, som at læreren ikke ønsker å påføre barnet smertefulle minner, at læreren selv ikke orker å ta inn over seg barnet smertefulle situasjon, eller at de er usikre og føler seg lite kompetente til å håndtere situasjonen.

Barn som opplever familievold lærer tidlig at dette er noe som skal holdes hemmelig. Skamfølelse, skyldfølelse og lojalitet til foreldre kan gjøre at de ikke deler opplevelsen med venner eller voksne de kjenner. Når lærere unngår å ta opp temaet, forsterkes forestillingen om at familievold hører til privatsfæren.

Barn kan også tolke lærerens unngåelse av temaet som at de ikke bryr seg. Forskning viser at barn som opplever at læreren bryr seg om dem, har bedre skoleresultater. Barn i en vanskelig livssituasjon kan dessuten trenge ekstra omsorg og forståelse for at de er ukonsentrerte eller at leksene ikke er gjort. Fordi traumatiske opplevelser kan påvirke barnet både akademisk og sosialt i skolehverdagen, bør skoler ha en beredskapsplan for barn i vanskelige livssituasjoner.

Forskerne

  • Øverlien, Carolina

    Øverlien, Carolina

    Forskningsleder/Forsker I/Professor i socialt arbete, Stockholm universitet

    Vis profil