Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

Development of mental health problems – a follow-up study of unaccompanied refugee minors

Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M. B., & Fjermestad, K. (2014). Development of mental health problems – a follow-up study of unaccompanied refugee minors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health (CAPMH). doi:10.1186/1753-2000-8-29

Denne studien viser at det er et behov for å følge med på utvikling av mentale helseproblemer hos enslige mindreårige flyktninger. Mange har fortsatt symptomer på blant annet PTSD etter to år i Norge.

Denne artikkelen omhandler psykisk helse hos enslige mindreårige flyktninger. Studier har vist at denne gruppen flyktninger har symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjoner, angst og utagerende problemer. Få studier har undersøkt endring i mental helse hos enslige mindreårige etter bosetting i et nytt land, særlig for dem som er under 15 år ved ankomst.

Datamaterialet inneholder 75 enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge. Gjennomsnittsalderen er 16,5 år, og 83 % er gutter. Forskerne undersøkte endring i antall stressende livshendelser og symptomer på PTSD ved hjelp av en skala som heter Child PTSD Symptom Scale; (CPSS). De undersøkte også angst, depresjoner, og utagerende problemer ved hjelp av skalaen Hopkins Symptom Checklist (HSCL-37A ) Begge deler ble undersøkt 6 måneder etter ankomst og 1,9 år senere. Forskerne så på hvorvidt lengden på opphold, utdanningsnivå eller endring i antall stressende livshendelser kan forutsi endring i symptomer.

Det var en liten, men ikke signifikant endring i gjennomsnittsskår i begge symptomskalaene mellom første og andre målepunkt, men det var stor variasjon mellom deltakerne i studien. Antall barn som forble over grensen for klinisk diagnose på begge målingspunktene var:

  • 28 av 47 (59,6 %) på CPSS-skalaen
  • åtte av 16 (50 %) på HSCL-37A.

Det var en signifikant endring i antall rapporterte stressende livshendelser mellom første og andre målingspunkt. En økning i antall rapporterte stressende livshendelser forutsier økning i PTSS. Verken lengen på opphold, økning i antall stressende livshendelser eller utdanningsnivå hadde betydning for endringer i etter sjekklisten HSCL-37A.

I gjennomsnitt var det ingen endring i nivå av PTSS, depresjon, angst eller utagerende problemer i denne gruppen av enslige mindreårige flyktninger fra rett etter ankomst til nesten to år senere. Den store variasjonen i grad av endring mellom de ulike informantene tyder på at det er behov for å overvåke utvikling av mentale helseproblemer og sikre at ungdommenes primære psykososiale behov møtes. Den høye graden av barn over klinisk grense for diagnose på symptomskalene og med selvmordstanker tyder på at mange har behov for behandling.

Forskerne

  • Jensen, Tine

    Jensen, Tine

    Forsker I/professor, UiO / phD psykologi

    Vis profil