Tema: Vold og overgrep

‘Do you want to do some arm wrestling?’: Children strategies when experiencing domestic violence and the meaning of age

Øverlien, C. (2017). 'Do you want to do some arm wrestling?': Children strategies when experiencing domestic violence and the meaning of age. Child & Family Social Work, 22(2), 680-688. doi:10.1111/cfs.12283

Barn som er utsatt for vold i nære relasjoner blir tradisjonelt ansett som passive ofre for vold. I den grad barn blir spurt om egne opplevelser rundt en voldsepisode, handler det vanligvis om barnas følelser.

Denne artikkelen tar sikte på barnas handlinger. Ved å stille barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner spørsmål om hvordan de selv handlet i forbindelse med voldsepisoden får barnet sjansen til å vise at de er handlende og aktive, både i forkant av, under og i etterkant av en voldsepisode.

Studien baserer seg på individuelle intervjuer med 25 barn og unge mellom åtte og 20 år, som oppholdt seg ved krisesentra sammen med sin mor, etter å ha opplevd vold i nære relasjoner. Voldsutøver var i de fleste tilfeller far eller stefar.

Hensikten med studien er å finne ut hvilke strategier barn og unge bruker for å håndtere episoder med vold i nære relasjoner, i forhold til hvor gamle de er.

Den tematiske analysen viste at barna beskrev en rekke ulike strategier, før, under og etter voldsepisodene, at alle barna handlet uavhengig av alder og at strategiene de brukte varierte, ikke bare avhengig av hvor gamle barna var, men også etter situasjon og forholdene rundt.

Forsøker å hindre volden

Alle barna og ungdommene som var intervjuet fortalte om perioder da de merket at det brygget opp til en voldsepisode. Da kunne de føle ansvar for å ta vare på søsken eller den av foreldrene som ble utsatt for vold. Det var i disse eksemplene mor.

Barna kunne for eksempel fortelle at de holdt seg våken om kvelden og natten eller ble hjemme fra skolen, for å passe på foreldrene. Alle barna i utvalget som var eldst i en søskenflokk, fortalte at de forsøkte å beskytte de yngre søsknene fra både å se og høre volden som pågikk.

Flere fortalte om strategier de tok i bruk for å avlede den voldelige forelderens oppmerksomhet, for å avverge voldsutøvelsen. Enten ved å lage oppstyr og rette oppmerksomheten mot seg selv, eller til og med ved å by den voldelige forelderen opp til kamp.

Forsøker å stoppe volden

Flesteparten av barna i studien hadde forsøkt fysisk å gripe inn og stanse voldsepisoden. I noen tilfeller ville den voldelige forelderen rette volden og sinnet sitt mot barnet i stedet for mot partneren. Barna var klar over denne muligheten, men valgte aktivt å beskytte sin mor.
Andre barn forsøker å appellere til den voldelige farens/ stefarens fornuft eller samvittighet og stanse volden ved hjelp av muntlig oppfordring.
Andre tilkalte hjelp, enten ved å kontakte annen familie eller politiet mv.

Tar ansvar etter voldsepisodene

Det er vanlig at barna beskriver at de trøster og hjelper moren etter en voldsepisode.
Barna og de unge føler et stort ansvar for at den voldsutsatte forelderen skal ha det bra.

Forskeren er opptatt av at de unge som lever med vold i familien må få en annen plass, både i forskningen og i den oppfatningen som råder om voldsutsatte barn. Offerbegrepet gir lite rom for handling. Disse barna ser seg selv som aktører i forbindelse med volden de lever med. Gjennom å bekrefte og synliggjøre barnas aktive handlinger, kan vi forstå handlingene som strategier – bevisst valgte handlinger for å bidra til å mildne, stoppe eller endre volden og konsekvenser av volden.

Forskerne

  • Øverlien, Carolina

    Øverlien, Carolina

    Forsker I/Professor i socialt arbete, Stockholm universitet

    Vis profil