Tema: Vold og overgrep

Factor structure of the Parent Emotional Reaction Questionnaire: analysis and validation

Holt, T., Cohen, J., & Mannarino, A. (2015). Factor structure of the Parent Emotional Reaction Questionnaire: analysis and validation. European Journal of Psychotraumatology, 6. doi:10.3402/ejpt.v6.28733

Denne artikkelen beskriver en test av et spørreskjema som kan hjelpe terapeuter med å kartlegge foreldres følelser etter at noe traumatisk har skjedd med barnet deres. Slik kartlegging er viktig både fordi foreldrene selv sliter med mange vonde følelser som må bearbeides, og fordi disse følelsene kan påvirke hvordan foreldrene møter barna sine.

Innenfor forskning brukes et skjema som kartlegger omsorgsgiveres følelser knyttet til barnas traumatiske opplevelser, kalt Parent Emotional Reaction Questionnaire (PERQ). Skjemaet måler et bredt spekter av følelser hos foreldrene. I tillegg tas det utgangspunkt i følelser knyttet til barnets spesifikke traume. Det er dette skjemaet som nå er testet ut for bruk i behandling.

I denne studien fylte 120 omsorgspersoner ut PERQ-skjemaet ved oppstart av barnets behandling. De fleste fylte ut på nytt etter at behandlingen var avsluttet. Disse skjemaene danner datagrunnlaget for studien. Foreldrene i denne studien delte seg i tre ulike hovedgrupper av følelser i forhold til barnets traume: uro, skyld og skam.

Det som slo høyest ut på skalaen, var uro. Dette dekker blant annet tristhet, konsentrasjonsvansker, gråt, grubling og kroppslige symptomer som hodepine og søvnproblemer.

De to andre kategoriene som fikk stort utslag, skyld og skam, blir ofte ansett som selvbevisste følelser, og de er knyttet til moral.

Skyldfølelse knyttes ofte til en handling, noe man har gjort eller ikke gjort, og som kan rettes opp i. Det er en følelse som kan føre til at man forsøker å reparere det som har gått galt, for eksempel ved å be om unnskyldning. Foreldre som føler skyld vil ofte kontakte hjelpeapparatet.

Skam er knyttet til noe man er og er en mer sosial følelse enn skyld: Hva tenker andre om meg nå? Dette kan lett føre til en unnvikende atferd fordi man ønsker å skjule det som har skjedd for omverdenen. Dette er spesielt alvorlig med tanke på barns traumatiske opplevelser fordi foreldres skamfølelse kan føre til at de ikke oppsøker hjelpeapparatet på vegne av barnet.

Så langt forskerne kjenner til, finnes det ikke andre skjemaer som kartlegger foreldres følelser i tilknytning til egne barns traumer. De konkluderer med at dette skjemaet er nyttig for kartlegging av foreldres følelser.