Denne studien gir en analyse av læringsprosessen og kunnskapene som blir tilegnet i en meningsdannende prosess. Atten deltagere ble intervjuet gjennom kvalitative dybdeintervjuer. Kvinner i Norge, hovedsakelig med somalisk og gambisk bakgrunn ble spurt om sine erfaringer med omskjæring. To ulike strategier ble brukt for å forberede jenter for omskjæring, en med å gi noe informasjon, en annen gjennom å holde ritualet hemmelig. Funnene i studien indikerer at disse to tilnærmingene påvirket jentenes meningsdannelse på ulikt vis, men begge strategiene ledet til det samme læringsutbytte.
Læringsprosessen er forsiktig styrt og regulert, men blir bragt til en stopp på grunn av manglende kritisk refleksjon. Kunnskapen blir dypt internalisert, kroppsliggjort og moralsk omfavnet.
Den meningsdannende prosessen diskuteres og analyseres ved bruk av metaforerer og narrativer. Ettersom det utdanningsmessige resultat er karakterisert av begrenset kunnskap som mangler kritisk refleksjon, er det nødvendig å identifisere og implementere kunnskapsmessige stimuli som promoterer kritisk refleksiv tenkning i programmer som har til hensikt å endre holdningen til kjønnslemlestelse.
