Multiple Vantage Points on the Mental Health Effects of Mass Shootings

Shultz, J., Thoresen, S., Flynn, B. W., Muschert, G. W., Shaw, J. A., Espinel, Z., . . . Cohen, A. M. et al. (2014). Multiple Vantage Points on the Mental Health Effects of Mass Shootings. Current Psychiatry Reports, 16, 469-486. doi:10.1007/s11920-014-0469-5

Denne artikkelen gir en gjennomgang av vitenskapelig litteratur om de psykiske effektene av masseskytinger.

Fenomenet masseskyting har dukket opp de siste 50 årene. En høy andel av masseskytinger har skjedd i USA. Men også i europeiske land, som ellers har en lav mordrate med skytevåpen, har det skjedd en rekke masseskytinger. Paradoksalt nok er slike hendelser ikke fremtredende i de latinamerikanske landene, som ellers har verdens høyeste mordrate med skytevåpen.

En gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen fra 2010 til tidlig 2014 viser at på individnivå kan fysisk og sosial nærhet til en slik skytehendelse gi psykiske effekter som psykologisk stress og klinisk signifikant nivå av posttraumatisk stress, depresjon og angstsymptomer. Psykologiske konsekvenser omfatter også det berørte samfunnet forøvrig.

I kjølvannet av den dødeligste masseskytingen registrert noe sted i verden, har Norge vært i forkant av intervensjonsforskning og fokuserer på rask levering av psykologisk støtte og tjenester til overlevende av terroraksjonen i Oslo og på Utøya.

På bakgrunn av en detaljert gjennomgang av klinisk litteratur om masseskytingers effekt på mental helse, inkluderer dette paperet delforfatternes ekspertise for å avgrense:

  1. mønsteret av masseskytinger innenfor en internasjonal kontekst om drap med skytevåpen
  2. effekten skyteepisoder har på barn og unge.
  3. den psykiske effekten på sårede ofre og innsatspersonell som behandler dem
  4. helsebetrakninger i sammenheng med beredskap og respons, og
  5. hvordan media «rammer inn» masseskytinger med tanke på temaer rundt mental helse.

Forskerne