Pornography, sexual coersion and abuse, and sexting in Young people’s intimate relationships: A European study

Stanley, N., Barter, C., Wood, M., Aghtaie, N., Larkins, C., Lanau, A., & Øverlien, C. (2016). Pornography, sexual coersion and abuse, and sexting in Young people's intimate relationships: A European study. Journal of Interpersonal Violence. doi:10.1177/0886260516633204

Den teknologiske utviklingen har gjort porno langt mer tilgjengelig for ungdom enn før. Spesielt har smarttelefonen gjort det mulig å spre porno raskt og bredt, samtidig som den er lettere tilgjengelig for konsumpsjon overalt hvor man ferdes.

Denne studien ser på om bruk av porno øker faren for seksuell tvang og misbruk mellom tenåringer. Den ser også på om bruk av porno øker sjansen for at man sender og mottar seksuelt ladete bilder og tekstmeldinger (sexting). Deltakerne i studien er ungdommer mellom 14 og 17 år. Et spørreskjema ble besvart av til sammen 4564 ungdommer fra 5 land: Bulgaria, Kypros, England, Italia og Norge. I tillegg deltok 67 jenter og 24 gutter i et dybdeintervju. Disse var særlig utvalgt fordi de hadde erfaring med vold i en nær relasjon.

På spørsmål om man regelmessig så porno på nettet, varierte tallene mellom de fem landene fra 19 % til 30 %. Innenfor dette var det stor forskjell på gutter og jenter. Eksempelvis svarte 6 % av jentene og 48 % av guttene i det norske utvalget at de regelmessig ser på porno på nettet.

Når det gjaldt sexting, var det relativt stor variasjon mellom landene, særlig for jenter. Mellom 6 % og 44 % av jentene hadde sendt et seksuelt ladet bilde og/eller tekst, og mellom 15 og 32 % av guttene. Dette var for mange en gjensidig handling: to tredjedeler av dem som hadde sendt en slik melding hadde også fått en tilbake. Det var dobbelt så stor sjanse for at ungdommer som hadde erfaring med voldelig oppførsel i parforholdet, også hadde erfaring med sexting.

De som hadde erfaring med sexting ble spurt om det var en negativ eller positiv erfaring. Mange, både gutter og jenter, oppga at de bare hadde positive erfaringer med dette. Andelen jenter som svarte at det var negativt, var størst i Norge (47 %) og England (61 %). Negative erfaringer var ofte knyttet til at bildet var blitt delt med andre.

I intervjuene ble sexting gjerne beskrevet som en måte å flørte på. I likhet med porno ble det av mange opplevd som en trygg form for sex. Samtidig var det mange som mente at jenter kunne oppleve å bli kontrollert eller ydmyket etter å ha delt et nakenbilde av seg selv. Gutters og jenters seksualitet vurderes fortsatt svært ulikt, og jenter løper derfor en større risiko for å påføres skam. Imidlertid er sexting blitt en del av normal ungdomskultur. Tiltak mot de skadelige effektene av utveksling av seksuelt ladede bilder må ta høyde for dette.

Spørreundersøkelsen viser at for gutter i samtlige land er det en sammenheng mellom å se regelmessig på porno, og å ha sexistiske holdninger. Fordi få jenter oppga at de regelmessig så porno var det ikke mulig å måle denne sammenhengen for dem.

Noe tidligere forskning har hevdet at porno kan være en positiv måte å lære om sex på. Det understøttes ikke av denne forskningen, fordi den viser at sexisme og kvinneforakt i porno potensielt kan føre til at noen gutter bruker press og tvang overfor partner.

Tilgang til porno har blitt så normalisert at det neppe vil ha særlig effekt å prøve å hindre tenåringer i å bruke porno. Det vil antakelig være mer effektivt å forsøke ta porno opp til diskusjon i seksualundervisningen. Ungdommer er erfarne og aktive konsumenter av en mengde ulike medier, og denne kompetansen kan brukes for å fremme analytiske forståelser av porno.

 

Forskerne