Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

Rethinking refugee education: Principles, policies and practice from a European perspective

Pastoor, L. d. W. (2016). Rethinking refugee education: Principles, policies and practice from a European perspective. In A. W. Wiseman (Ed.) Annual review of comparative and international education 2016 (pp. 107-116). Emerald Group Publishing Limited. doi:10.1108/S1479-367920160000030009

Et økende antall barn og unge med flyktningbakgrunn inntar europeiske klasserom. Flyktningbarn har særegne behov som må tas hensyn til når de skal inkluderes i det nasjonale skolesystemet.

I flere tiår har diskusjonen om utdanning for barn på flukt først og fremst vært forbundet med land i Sør. Fokus har vært på globale spørsmål om universelle rettigheter og internasjonal nødhjelp.

Det økende antallet flyktninger til Europa har imidlertid aktualisert dette spørsmålet også her. Når flyktningbarn fra hele verden inntar europeiske klasserom må beslutningstakere, lærere og forskere tenke nytt om hva utdanning for unge flyktninger skal bestå i. Utdanning i et land hvor flyktninger skal bosette seg skiller seg fra utdanningstilbud i akutte flyktningsituasjoner, siden det også må være et fokus på inkludering og integrering.

Må legge til rette for inkludering

I 2015 kom det langt flere flyktninger til Europa enn tidligere, og begrepet «flyktningkrise» ble tatt i bruk i mange land. Man regner med at om lag en tredjedel av de som kom dette året var barn og unge under 18 år.

For mottakslandene var den første utfordringen å tilby utdanning til disse unge flyktningene, slik de har krav på ifølge FNs Barnekonvensjon. Neste utfordring blir å utvikle retningslinjer og skoletilbud som sikrer kvalitet og likeverd, og møter de særegne behovene flyktningbarn har. Det må legges til rette for inkludering i vanlige skoler, og i samfunnet som helhet.

Skolen reproduserer klasseforskjeller

Flyktningbarns tilgang til utdanning i Europa har vært regnet som god. Økningen i flyktninger i 2015 gjorde imidlertid at både tilgangen til og kvaliteten på utdanningen ble satt under press. PISA-resultater viser dessuten at mange europeiske skolesystemer ikke klarer å tette prestasjonsgapet mellom elever fra familier med høy og lav sosioøkonomisk status (klasse). Internasjonal forskning viser at mange flyktningfamilier havner i den siste gruppen.

Europeiske skoler har lang erfaring med å utdanne barn med innvandrerbakgrunn, men har mindre erfaring med barn med fluktbakgrunn. Flyktningbarn har andre utfordringer enn minoritetsbarn som har vokst opp i Norge.

Dårlige skoleresultater for barn med innvandrerbakgrunn forklares ofte med både språkutfordringer og klassebakgrunn. Flyktningbarn kan i tillegg ha psykososiale utfordringer som ikke rammer andre innvandrerbarn. Elever som sliter psykisk som følge av krigs- og flukterfaringer kan trenge ekstra støtte i skolehverdagen. Mangelen på psykososial støtte og forståelse for elevens kulturbakgrunn kan ha negativ innvirkning på flyktningelevers skoleresultater.

Må se på både lærebøker og på lærernes metoder

Ideen om inkluderende utdanning ble opprinnelig utviklet med tanke på elever med funksjonsnedsettelser, men blir i senere år også brukt i diskusjoner om inkludering av elever med ulik kulturell og språklig bakgrunn. I mange europeiske land er det imidlertid langt mellom idé og praksis på dette feltet. Europeiske skoler mangler ikke ressurser og generell undervisningskompetanse. Men pensum og læringsressurser er ofte monokulturelle og eurosentriske, noe som er til ulempe for elever med flyktningbakgrunn.

For å kunne tilby en inkluderende utdanning av god kvalitet, som møter de ulike behovene til en sammensatt elevgruppe, må man se på både undervisningsmetoder og -materiell. For å sikre at lærere kan håndtere de psykososiale utfordringene og kulturmangfoldet i klasserommet må flyktningrelaterte temaer inn i både i lærernes grunnutdanning og videreutdanning. Utdanningen må inkludere kunnskap om hvordan erfaringer med krig, flukt og eksil kan påvirke elevers evne til å fungere i klassen og skolehverdagen, samt hvordan læreren kan identifisere flyktningelevenes behov og ressurser.

Forskerne

  • Pastoor, Lutine de Wal

    Pastoor, Lutine de Wal

    Pensjonert forsker I / dr. polit.

    Vis profil