Deltakere i studien meldte seg ved at informasjon ble formidlet via Norges Blindeforbund. 12 kvinner og 5 menn meldte seg og fortalte om sine erfaringer i fokusgrupper og i individuelle intervjuer, høsten 2013. Syv deltakere var blinde på intervjutidspunktet.
Reaksjoner etter ulykker
Deltakerne fortalte om ulike typer hendelser fra sitt dagligliv. Risiko for fysiske skader og psykiske traumer er i disse fortellingene først og fremst forbundet med å ferdes utenfor hjemmet. Uforutsigbare omgivelser, trafikk og uventede hindringer hadde medført ulykker og nesten-ulykker med stort skadepotensiale. Manglende mulighet til «å lese» landskap, mennesker og situasjoner hadde bidratt til skader og hendelser hadde framkalt frykt og ettervirkninger. Noen fortalte også om alvorlige krenkelser og mobbing.
Eksempler på beskrivelse av reaksjoner etter hendelser er intens frykt var påtrengende minner, mareritt, “stemmer”, sinne, skam og skyldfølelse. Personer som hadde hatt normalt syn beskrev gjenopplevelser av farer som “bilder i hodet.” Frykt etter dramatiske fallulykker kunne manifestere seg som kroppslige påminnere.
Informantene håndterte opplevelsene i ettertid på ulike måter. Selv-konfrontasjoner, positiv tenkning, samt trening på å mestre konkrete utfordringer var eksempler på aktiv bearbeiding. Andre la vekt på å unngå lignende hendelser.
Legger stor vekt på å være selvhjulpne
Et gjennomgående trekk var at deltakerne la stor vekt på å være selvhjulpne. Å oppsøke hjelp fra profesjonelle hjelpere var uaktuelt for de fleste, blant annet fordi de skammet seg over at de ikke hadde mestret vanskelighetene selv.
Ønske om ikke å være synlig for omgivelsene og derfor ikke gå med blindestokk eller andre kjennetegn var også et framtredende trekk. Dette hadde sammenheng med et ønske om å bli behandlet som seende, men også en frykt for at synshemmingen kunne bli utnyttet av fremmede. Samtidig fortalte noen at det å venne seg til å bruke hvit stokk hadde vært en prosess med bearbeiding av egen motstand over lengre tid. Parallelt så forskerne eksempler på at unge deltakere som tidlig hadde tatt i bruk hvit stokk følte seg komfortable med det.
Informasjon og forutsigbarhet
Tilrettelagt informasjon og forutsigbarhet, blant annet med universell utforming av fysiske miljøer, anbefales for å forebygge ulykker. I tillegg er det viktig at innsatspersonell og hjelpere er oppmerksom på synshemmedes tilbakeholdenhet med å søke hjelp og deres behov for å være selvhjulpne.
Studien har vist variasjon av opplevelser og mestringsmåter innenfor en avgrenset, men heterogen gruppe. Den gir et godt grunnlag for å gå videre med nye kvalitative og kvantitative studier.
Studien er delfinansiert av EU-prosjektet EUNAD (European Network for Psychosocial Crisis Management – Assisting Disabled in Case of Disaster), i samarbeid med NKVTS.
