Institusjonelt svik overfor voldsutsatte mødre 

Dette bokkapittelet undersøker konsekvensene av fortsettelsesvold som institusjonelt svik mot voldsutsatte mødre. Her rettes søkelyset særlig mot den rollen samfunnets institusjoner kan spille i å videreføre og forverre volden, det Bjørnholt tidligere har omtalt som systemfasilitert og systemisk fortsettelsesvold. I dette kapitlet analyseres voldsutsatte mødres erfaringer med negative og skadelige institusjonelle responser ved hjelp av begrepet institusjonelt svik og akronymet DARVO (Deny, Attack and Reverse Victim and Offender) som beskriver vanlige reaksjoner fra voldsutøvere når de blir konfrontert. 

Slik er studien gjennomført

Kapittelet bygger på en teoretisk drevet reanalyse av et kvalitativt materiale bestående av 46 intervjuer med voldsutsatte mødre, 35 med majoritetsnorsk bakgrunn og 11 med innvandrerbakgrunn, med varierende sosial bakgrunn innsamlet i perioden 2017–2021.1  1 

Når systemet forlenger volden

Med begrepene institusjonelt svik og DARVO som analytisk omdreiningspunkt viser kapittelet hvordan voldsutsatte mødres negative erfaringer i møte med samfunnets institusjoner kan følge samme mønster og logikk som voldsutøverne ved å benekte volden, bidra til motangrep og omsnuing av offer og voldsutøver.  

Konsekvenser for mødrenes liv og helse

Det at de som skulle hjelpe gjorde det verre ble sett på som det verste, og kan forstås som et institusjonelt svik. Overraskelseselementet er viktig for å forstå hvordan institusjonelt svik skader ofrene. Tilliten til samfunnets institusjoner, inkludert rettssystemet, blir brutt. De voldsutsatte mødrene påføres belastninger og skader som går ut over helse og livskvalitet, og kan føre til utstøting fra arbeidslivet og annen marginalisering.  

Implikasjoner for tjenester og beslutningstakere 

Kapittelet utvider forståelsen av fortsettelsesvold og tydeliggjør samfunnets ansvar overfor voldsutsatte med å peke på samfunnets rolle som aktiv skadevolder. En viktig implikasjon er at samfunnets institusjoner ikke bare må bli bedre til å hjelpe, men at det også er viktig å anerkjenne og aktivt forebygge institusjonelt svik. 

 

Referanse:  

 

Bjørnholt, M. (2025). «Det aller verste er at de som skulle hjelpe bare gjorde det verre». Institusjonelt svik overfor voldsutsatte mødre. I Kjønn, helse og marginalisering (T.D. Michelsen & K.N. Solbrække (red.)). (Kap. 3, s. 53–69). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/cdf.249.ch3 

 

Se også 

Bjørnholt, Margunn (2024). Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd – konsekvenser for mødres helse og livskvalitet. Tidsskrift for velferdsforskning 27(1): 1-15. https://doi.org/10.18261/tfv.27.1.1 

 

Bjørnholt, Margunn (2021). I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04