Hvordan barna beskyttes

Barn som har mistet en forelder i partnerdrap, befinner seg i en særlig sårbar situasjon. Prosjektet er derfor utformet slik at det i størst mulig grad baserer seg på eksisterende datamateriale og på intervjuer med voksne etterlatte, fremfor direkte forskning på barn.Der barns erfaringer inngår, analyseres disse kun på aggregert nivå, og uten omtale av enkeltsaker. Prosjektet genererer ingen nye opplysninger om barn i pågående eller uavklarte situasjoner. Det gjennomføres heller ingen kontakt med barn som kan innebære risiko for belastning eller retraumatisering.Barnas beste har vært et overordnet hensyn i alle etiske vurderinger som er gjort.

Hvorfor samtykke ikke alltid er mulig

I enkelte deler av prosjektet benyttes eksisterende materiale som opprinnelig er innhentet for andre formål, for eksempel i forbindelse med rettsprosesser. I disse tilfellene er det ikke praktisk mulig eller etisk forsvarlig å innhente informert samtykke i ettertid. Å ta kontakt med barn eller tidligere berørte familier kan i seg selv innebære en belastning og en risiko for å gjenåpne traumatiske erfaringer. Prosjektet bygger derfor på en grundig vurdering av forholdet mellom samfunnsnytte, risiko for skade og muligheten for samtykke, i tråd med gjeldende regelverk og forskningsetiske retningslinjer. Der det gjennomføres nye intervjuer, innhentes alltid informert samtykke, og deltakelse er fullt ut frivillig.

Hvordan anonymitet ivaretas

All behandling av data skjer med strenge tiltak for anonymisering og personvern. Det publiseres ingen opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner, familier eller enkeltsaker. I analyser og publisering:

• brukes kun aggregerte data
• fjernes tids-, steds- og saksmarkører
• bearbeides sitater slik at gjenkjenning ikke er mulig

Eventuelle sitater er anonymisert eller sammensatt på tvers av flere kilder for å hindre indirekte identifisering.

Forskningsetiske vurderinger og godkjenninger

Prosjektet gjennomføres i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer, personvernregelverk og institusjonelle rutiner. Det søkes nødvendige godkjenninger og tilrådinger fra relevante instanser før datainnsamling og analyse. NKVTS som forskningsinstitusjon har lang erfaring med forskning på vold, traumer og sårbare grupper, og har etablert systemer for sikker lagring og behandling av sensitive opplysninger. Kun et begrenset antall navngitte forskere har tilgang til materialet.

Håndtering av sensitivt materiale

Alt sensitivt materiale lagres i sikre, godkjente systemer med tilgangsstyring og logging. Dataene brukes kun til de formålene de er godkjent for, og behandles med særlig varsomhet. Materiale som ikke lenger er nødvendig for prosjektet, slettes eller destrueres i tråd med gjeldende rutiner. Det foretas ingen kobling mot andre registre eller datakilder, noe som ytterligere reduserer risiko for indirekte identifisering. Prosjektet er utformet slik at kunnskapen som utvikles, skal komme barn og unge til gode – uten at enkeltpersoner utsettes for ny belastning.