Aktuelt

13,9 millioner til forskningsprosjekt om terrorofre i Norge og Frankrike

Forskningsrådet innvilger 13,9 millioner kroner til en studie ved NKVTS for å sammenligne helsehjelp til terrorutsatte i Norge og Frankrike. Ved hjelp av intervjudata og data fra helseregistre skal forskerne undersøke helseplager og bruk av ulike typer helsetjenester og medisiner hos de berørte i etterkant av terroren.

Lise Stene er prosjektleder for nytt forskningsprosjekt om terrorofre i Norge og Frankrike. (Foto: Lars Sørlie).
Lise Stene er prosjektleder for nytt forskningsprosjekt om terrorofre i Norge og Frankrike. (Foto: Lars Sørlie)

– Vi har jobbet veldig lenge for å få til dette prosjektet, og er utrolig glade for at Forskningsrådet har valgt å gi oss støtte, sier Lise Eilin Stene.

Stene er lege og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er tilknyttet Utøya-prosjektet, som ser på opplevelser og reaksjoner hos de overlevende og foreldrene deres.

Etter at terroren rammet Paris to ganger i 2015, ble NKVTS bedt om å bistå franske forskere og samfunnsmedisinere tilknyttet det franske folkehelseinstituttet og INSERM, som er et institutt for medisinsk forskning. Basert på våre erfaringer etter 22. juli-terroren, ønsket de franske forskerne rådgivning med tanke på oppfølging av berørte, samt for å gjennomføre forskning som involverer terrorutsatte.

Som følge at dette har Stene tilbrakt mye tid i Paris de senere årene. Høsten 2016 gjennomførte hun også et forskningsopphold ved det franske folkehelseinstituttet med støtte fra HELSEVEL-programmet til Forskningsrådet. I denne tiden fikk hun mulighet til å utveksle erfaringer med en rekke forskere, klinikere, støtteorganisasjoner for de rammede og representanter fra de franske myndighetene. Oppholdet bidro til et tett samarbeid og planleggingen av en sammenlignende studie som nå har fått støtte.

Stene blir prosjektleder for det nye forskningsprosjektet, som har fått navnet Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma (PROTECT). Det skal gå over 3,5 år. Prosjektet skal også knytte til seg en doktorgradsstipendiat og en postdok. Forskerne vil fortsette samarbeidet med det franske folkehelseinstituttet (Santé publique France) og INSERM. I tillegg vil det være samarbeidspartnere ved NTNU, og ved nederlandske NIVEL og Impact.

Bedre forskning med sammenligning over landegrenser

Både de norske og de franske forskerne sitter på et stort intervjumateriale med overlevende etter terroren. Her rapporterer de berørte selv blant annet om sin psykiske og fysiske helsesituasjon, og om sitt møte med helsevesenet i etterkant av terroren. Forskningen ved NKVTS viser at selv om mange fikk god hjelp i helsevesenet, var det også en del som ikke fikk det de trengte.

I det nye prosjektet, som har fått støtte fra Forskningsrådets HELSEVEL-program, skal intervjudataene kobles sammen med data fra helseregistre og administrative databaser med informasjon om bruk av ulike typer helsetjenester og medisinforskrivninger i henholdsvis Norge og Frankrike. I etterkant av et terrorangrep er situasjonen kaotisk, og svært mange kan ha behov for helsehjelp. Det er derfor viktig å identifisere hvor behovene ligger, slik at de som trenger hjelp får det.

– Et samarbeid med Frankrike gir oss muligheten til å sammenligne flere ulike terrorangrep på tvers av landegrenser, sier Stene, og fortsetter:

– Norge og Frankrike har noe ulik organisering av helsetjenester. Dette gjør at vi også kan få innsikt i hvordan forskjeller i organisering kan påvirke hjelpetilbudet. Vi kan også undersøke i hvilken grad kriseoppfølgingen i de to landene har bidratt til å dekke hjelpebehov tilstrekkelig.

Henter ut helsedata fra før terrorangrepet

Det at forskerne nå får mulighet til å koble intervjudata med helseregisterdata, gjør at de får langt sikrere funn – eller et mer robust forskningsdesign, som det kalles.

– Det betyr at vi ikke bare kan si noe om hvordan de berørte selv opplever sin egen situasjon. Vi får også helt presis informasjon om når og hvor mye de har vært i kontakt med helsevesenet. Denne kunnskapen kan bidra til å utforme bedre helsehjelp ved lignende hendelser i fremtiden, sier Stene.

Forskerne vil undersøke de berørtes bruk av helsetjenester og medisiner både før og etter terrorangrepet. Det gir innsikt i hvordan terrorangrepet har påvirket bruken av helsetjenester og medisiner. Registerdata vil også gi forskerne et sammenligningsgrunnlag med befolkningen som helhet.

– Vi vet at også personer som ikke var til stede eller kjente noen som var direkte rammet, fikk reaksjoner i etterkant av 22. juli-terroren. Studien vil også gi innsikt i om det var endring i bruk av helsetjenester eller medisiner hos den generelle befolkningen etter terrorangrepene i Norge og Frankrike, avslutter Stene.