Sammendrag
Hva gjør sosialarbeidere i sosialtjenesten når vold er et tema i klientens livssituasjon? Hvordan forstås situasjonen og på hvilke måter kan sosialarbeideren hjelpe klienten? Dette var noen av spørsmålene jeg stilte meg ved oppstarten av denne studien. Hensikten med undersøkelsen var å få fram kunnskap om hvordan klienters erfaringer med familievold blir definert og forstått som en oppgave i sosialtjenesten, og hvordan dette påvirker sosialarbeidernes handlemåte. Oppgavens tema ligger i skjæringspunkt mellom tre kunnskapstemaer: Sosialarbeiderens handlemåte, familievold som problem i klientens liv og sosialtjenesten som kontekstuell ramme for sosialt arbeid.
Studien har en kvalitativ design, basert på intervjuer med fem sosialarbeidere. Intervjuene startet med at sosialarbeideren ble bedt om å fortelle om den siste saken hvor klientens problem var vold i privatsfæren. Intervjuene ble analysert ut fra to teoretiske perspektiv; symbolsk interaksjonisme og diskursanalyse.
Funnene viser at sosialarbeiderne engasjerer seg i ulike typer hjelpeprosesser med klienten. Et hovedfunn i studien er at sosialarbeiderens utforming av hjelperollen følger et bestemt mønster i mishandlingssaker. Mønsteret framstår som en standardoppfatning om vold i parforhold, i oppgaven forkortet til SVIP. Standarden utgjør en diskurs som styrer sosialarbeiderens måte å arbeide på. SVIP har klare forbindelser til mishandlingsdiskursen som har hatt stor innflytelse i hele samfunnet.
Mye tyder det på at tolkningsrammene for å forstå klientens voldsproblem er for trange. Manglende tematisering i sosialtjenesten har lagt til rette for ”diskursiv import” av en standardoppfatning som genererer løsninger. Standarden er blitt en handlingsnorm som ensretter arbeidet med voldsutsatte kvinner. De analytiske funnene i oppgaven danner til sammen et situasjonsbilde som angår kunnskapssituasjonen for sosialarbeidere i sosialtjenesten når vold i privatsfæren er tema for klienten. I en videre tematisering blir det viktig å undersøke hvilke andre perspektiver sosialarbeideren ”leser” problemet med. Det blir viktig å utvide tokningsrammene for hvordan problemene defineres. Videre studier anbefales i samarbeid med høgskole eller universitet.