Hovedmål
Formålet med prosjektet er å utvide den typologiske forståelse av menn som begår seksuelle overgrep og hvilken betydning dette kan få for terapi og terapiutfall.
Metode
Datagrunnlaget baserer seg på det samlede journalregisteret fra pasienter som har gått i behandling hos forsker.
I den delen som handler om evaluering og forebyggende tiltak, vil det bli foretatt samtaler med så mange tidligere klienter som mulig.
Tilleggsinformasjon
Nærmere beskrivelse
Seksuelle overgrep er et alvorlig tema, og mange personer som har blitt utsatt for alvorlige seksuelle overgrep, blir påført store helsemessige problemer. Ut fra den kliniske virkelighet, er det mye som tyder på at personer som begår slike overgrep, har følelsesmessige og psykoseksuelle problemer. I mange internasjonale undersøkelser behandles ofte seksuelle overgripere som en gruppe. Noen deler dem inn i overgrep mot barn (pedofili), blotting og voldtekt og behandlingsresultatene er ofte uklare. Når man skal evaluere behandling, er det viktig med en adekvat typologi samtidig som man har fokus på terapimetode og innhold.
Mye kan tyde på at pedofile ikke er en ensartet gruppe. Et foreløpig ubesvart spørsmål er om det er en underliggende seksuell legning som bestemmer valg av kjønn på offeret.
Den første delen av prosjektet vil i første omgang være å undersøke om hvordan pedofilibegrepet skal betraktes. Er pedofili en egen legning eller parafili, eller om vi snakker om homofile som forgriper seg på gutter og heterofile som forgriper seg på jenter. Når vi vet at det er ca 5% er homofile i vår populasjon, samtidig som overgrep mot gutter utgjør over 40% av alle overgrep mot barn utenfor familien, kan en av forklaringene kan være at homofile barn er mer sårbare for å utvikle denne type overgrepsatferd enn heterofile. Levekårsundersøkelsen for homofile viser klart at homofile ungdommer har det langt vanskeligere enn heterofile. Dette er en viktig samfunnsmessig problemstilling som andre forskere ikke har tatt opp.
Et annet viktig tema er behandling og straff. Samfunnsforståelsen av personer som har begått seksuelle overgrep, er i det meste basert på en moralsk forståelse og ikke en vitenskapelig forståelse. Moralske panikktilstander forkludrer ofte også den vitenskapelige forståelse. Internasjonale diskusjoner blant fagfolk, viser dette.
Behandlingsmetodene til personer som har begått seksuelle overgrep faller inn under to ulike paradigmer. Det er de som på den ene siden arbeider ut fra prinsippet om «relaps prevention», og de som på den andre siden, som på IKST arbeider psykoterapeutisk med bakenforliggende faktorer. Nyere forskning kan tyde på at tilknytningsproblematikk er en viktig del av overgrepsatferden.
Tar man utgangspunkt i ”relaps prevention”, er spørsmål omkring typologi ikke særlig relevant. Det som er relevant innen den behandlingsformen er kun å hindre tilbakefall. Uten å ta hensyn til indre affektive prosesser, kan mye tyde på at sosiale og kognitive kontrollmekanismer ikke er tilstrekkelig. Men det er også en grunnleggende uenighet i menneskesyn som ligger til grunn for de to paradigmene.
Foruten å redusere tilbakefall, er det i en psykodynamisk/affektive forståelsesmodell nødvendig å ha en typebestemmelse av overgripere som er relevant for den psykodynamiske forståelsen.
Det er viktig å finne frem til faktorer som kan forebygge utviklingen av seksuelle overgrep. Vi mener at resultater av denne type undersøkelse vil kunne kaste lys over forebyggende faktorer.
Prosjektet er inndelt i fire deler:
1. «Pedofili» og seksuelle overgrep mot barn. Et typologisk studium
2. Undersøkelse av tilbakefall i forhold til strafferegisteret
3. Forståelse og behandling av menn som har begått seksuelle overgrep med tanke på prospektive studier over behandlingseffekter
4. Faktorer i utvikling av overgrepsatferd hos gutter og menn som har begått seksuelle overgrep som ledd i forebyggende tiltak.
1. «pedofili» og seksuelle overgrep mot barn. et typologisk studium
Dette arbeidet består av en analyse av data fra TFS-registeret for å finne ut om det er forskjeller på menn for forgriper seg på gutter og på dem som forgriper seg på jenter. Kan offerets alder fortelle noe? Er det noe samsvar mellom kjønn på offeret og seksuell legning hos overgriper? Skiller overgripere som selv har vært utsatt for seksuelle overgrep seg fra dem som ikke har vært utsatt for overgrep? Tilslutt hvilken betydning dette vil ha for forståelse av behandling.
2. undersøkelse av tilbakefall i forhold til strafferegisteret
For bedre å kunne evaluere behandlingen, vil overgriperne bli oppdelt i grupper som: Blotting, voldtekt, incest og overgrep mot barn (mindreårige). Den siste gruppen vil bli inndelt i forhold til resultatene det første prosjektet. Det er i utgangspunktet rimelig å anta at sjansene for tilbakefall uten behandling vil være forskjellige mellom gruppene. Dersom vi skal kunne belyse noen virksomme faktorer i behandlingen, er en bedre typologi enn den vi finner i internasjonale arbeider, nødvendig å utarbeide. Videre er det viktig med en diskusjon om estimater for tilbakefall i forhold til de ulike gruppene.
Her vil det være nødvendig med både kvantitative og kvalitative metoder
For å belyse disse problemstillingene vil dataene omfatte:
1. Kontrollere pasientene opp mot strafferegisteret for å sjekke nye straffbare forhold etter avsluttet behandling.
2. Se på forskjeller mellom de som fullførte – droppet ut av behandlingen – eller hadde naturlig avgang.
3. Kontakte tidligere pasienter for opplyninger om seksuell orientering (hetero/homo) og hvordan de evaluerer terapien.
Funnene fra prosjekt 1 vil være med på å bestemme deler av innholdet i evalueringsundersøkelsen.
3. forståelse og behandling av menn som har begått seksuelle overgrep med tanke på prospektive studier over behandlingseffekter
Resultatene fra de to foregående arbeidene sammen med en beskrivelse av prosesser i individual- og gruppeterapi, vil danne grunnlaget for.
4. faktorer i utvikling av overgrepsatferd hos gutter og menn som har begått seksuelle overgrep som ledd i forebyggende tiltak
Dette blir et sluttprodukt basert på funnene fra de to første problemstillingene. De samme dataene fra 1 og 2 vil bli analysert med hensyn til om det kan finnes noen faktorer som kan brukes i forbindelse med forebyggende tiltak.
Datagrunnlaget kommer fra to utvalg. Den ene utvalget er pasienter som startet opp behandlingen hos undertegnede i 1983 på grunn av at de hadde begått seksuelle overgrep. Dette utgjør ca 90 pasienter. Det andre utvalget er pasienter som startet opp i ”Overgrepsprosjektet” i 1996 som utgjør ca 230 pasienter. Alle pasientene som per 1.1.1996 fremdeles gikk i gruppebehandling for seksuelle overgrep, ble automatisk overført til TFS-prosjektet (Terapi For Sedelighetsproblematikk). De to utvalgene er samlet i et journalregister som blant annet brukes til årsmeldingen til Sosial- og Helsedepartementet og Helse Øst.
Datagrunnlaget vil basere seg på det samlede journalregisteret i forhold til den første delen av prosjektet, typologien. I den andre delen, evaluering og forebyggende tiltak, vil vi ha behov for samtaler med så mange tidligere klienter som mulig for å belyse den enkeltes livssituasjon og livskvalitet primært knyttet til problematikken.
Når det gjelder tilbakefall, baserer internasjonal forskning seg for det meste på registrering av nye anmeldelser av straffbare handlinger. Vi ønsker derfor å matche klientene opp mot strafferegisteret. Det hender at personer blir straffet etter de har avsluttet behandlingen for forhold de har begått før de begynte i terapi. Slike forhold må kartlegges. De pasientene som har sluttet behandlingen vil bli kontaktet av undertegnede som er kjent for alle i prosjektet. Hvis vedkommende går med å la seg intervjue, vil vedkommende få tilsendt et informasjonsskriv og en samtykkeerklæring.
De aller fleste av de tidligere klientene har allerede deltatt i ulike forskningsprosjekter i forbindelse med hovedoppgaver i psykologi ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og er kjent med at de kan bli gjenstand for forskning. Alle har så langt vært positive til dette.
Analysen av data vil hovedsakelig være kvantitative. En del kvalitative undersøkelser vil være nødvendige for å finne variabler som eventuelt kan benyttes for evaluering av terapien.