Behandling av traumatiserte barn og unge, TF-CBT

Studien har tre mål:

  1. gi terapeuter opplæring i en traumefokusert terapimodell
  2. implementere denne modellen i vanlige poliklinikker
  3. studere hvorvidt denne terapimodellen virker bedre i forhold til traumatiserte barn og unge enn vanlig poliklinisk praksis
Terapimodellen som ble utprøvet er Trauma-Focused Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT).
TF-CBT er utviklet av Ester Deblinger, Judy Cohen og Anthony Mannarino i USA. Det ble først brukt på barn utsatt for seksuelle overgrep. Etterhvert har den blitt tilpasset for barn som er blitt eksponert for andre typer traumer som vold, vitne til vold og enkelt katastrofer. I tillegg arbeides det for å tilpasse modellen til barn som har vært utsatt for traumatisk sorg. Flere studier viser dokumentert effekt, og behandlingsprinsippene er tatt inn i ”Best Practice” retningslinjene i USA og England.
Det er ikke gjennomført tilsvarende studier i Norge eller i Europa for øvrig. NKVTS er den første til å prøve ut TF-CBT i Europa. Erfaringer med denne studien dannet grunnlag for et stort implementeringsprosjekt hvor TF-CBT nå implementeres i landets BUP-er. 
Studien er en randomisert, kontrollert studie og er gjennomført i 8 vanlige poliklinikker i Norge. Terapeuter fra disse poliklinikker ble opplært i modellen. Andre terapeuter på poliklinikkene vil delta i studien som kontrollgruppe.
Barn og ungdom som oppfyller kriteriene for deltagelse ble tilfeldig fordelt til å motta TF-CBT eller terapi som vanligvis gis på poliklinikken. Barna utrededes ved behandlingstart, under terapiforløpet, ved behandlingsslutt, ett år etter behandlingsstart og 18 mnd. etter behandlingsslutt. 
Spesialtrente terapeuter gjennomgår alle terapitimene med sikte på å kontrollere at terapeutene gjennomfører TF-CBT etter modellen samt at kontrollgruppen ikke bruker TF-CBT (treatment fidelity). Terapeutene mottar jevnlig veiledning.
Internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere
Judith Cohen og Anthony Mannarino på Center for Traumatic Stress in Children & Adolescents i Pittsburg, USA har bistått med både opplæring og den forskningsmessige gjennomføringen av prosjektet.
Professor Stephen Shirk ved University of Denver har veiledet på prosess mål.
Et samarbeid med Dr. Lutz Goldberg ved Department for Child and adolescent Psychiatry, University of Ulm, Tyskland, er etablert. Det er etablert et felles europeisk samarbeid for implementering av TF-CBT i Europa. 

Implementering av TF-CBT i BUP 2018-2021

En studie i åtte norske BUPer som undersøkte effekten av TF-CBT viste at metoden er dokumentert virksom for barn med klinsk signifikante posttraumatiske stress-symptomer. Første implementeringsperiode varte fra 2012 til 2017 (se ytterligere informasjon om denne prosjektperioden her). Ved utgangen av 2017 implementerte halvparten av landets BUPer TF-CBT.

Implementering av TF-CBT i BUP 2018-2021er målet å utvide TF-CBT-tilbudet til flere av landets BUPer, og å sørge for at tilbudet om TF-CBT opprettholdes ved alle deltakende klinikker. I Implementering av TF-CBT i Statens Barnehus er målet at barn med posttraumatiske stress-symptomer etter vold og overgrep og som ikke har et tilbud i BUP skal få effektiv traumebehandling før problemene utvikler seg. Ledere ved nye klinikkene og Barnehusene som tar del i prosjektet vil få opplæring i implementeringsledelse for bli enda bedre rustet til å kunne følge opp om implementeringen slik at tilbudet om TF-CBT opprettholdes over tid.

For informasjon om TF-CBT og implementeringsprosjektet (både til foreldre og barn og til de som gir hjelp, samt innlogging for ledere, TF-CBT-terapeuter og veiledere), se www.nkvts.no/tf-cbt

I tråd med forskningslitteraturen, tilsier erfaringene våre at lederstøtte og organisatorisk tilrettelegging er viktig for å kunne nå målsettingen om å fange opp og tilby TF-CBT til de med behov over tid. I prosjektperioden 2018-2021 vil vi derfor implementere og teste en empirisk og teoretisk basert opplæringsmodell for implementeringsledelse (Leadership and Organizational Change for Implementation; LOCI) i et utvalg a BUPene. Måler er å undersøke hvorvidt innføringen av LOCI vil føre til endringer i implementeringsklima og klinikkens evne til å tilby TF-CBT til barn som vil kunne ha nytte av traumebehandling.

Prosjektet benytter et klaserandomisert kohortdesign (stepped wedged design) for å undersøke innføring av LOCI for å støtte implementeringen av TF-CBT i BUP. Spørreskjemadata vil samles inn ved oppstart og etter 4, 8 ,12 og 16 måneder. I tillegg vil pasientdata samles inn fortløpende. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Implementering av traumebehandlingstilbud til voksne (ITV-prosjektet) ved NKVTS og grunnleggerne av LOCI.

Spørsmål knyttet til prosjektet kan rettes til:
Marianne Skogbrott Birkeland 
Prosjektleder
Implementering av TF-CBT i BUP
m.s.birkeland@nkvts.no  
 

Utprøving av Trinnvis sammen i kommunale tjenester for barn og unges psykiske helse

Trinnvis sammen er en behandlingsmetode for barn i alderen 7-12 år som strever med symptomer på posttraumatisk stress. I metoden blir foreldrene inkludert som ko-terapeuter og får stor del av ansvaret for å gjennomføre behandlingen, under tett veiledning fra en terapeut. Metoden er utviklet av professor Alison Salloum og hennes kollegaer ved University of South Florida, og flere studier har vist gode resultater i USA. Metoden har så langt ikke blitt testet ut i et annet land.

I perioden 2019-2022 gjennomførte NKVTS en pilotstudie for å undersøke om metoden passer inn i kommunale tjenester for barn og unge her i Norge. Resultatene viste at Trinnvis sammen ble godt likt av barn, foreldre og terapeuter, og at den passer inni rammene for behandling i kommunale tjenester. Vi har imidlertid ikke kunnskap om hvorvidt Trinnvis sammen gir barna bedre hjelp sammenlignet med det tilbudet som vanligvis tilbys (treatment as usual – TAU). For å undersøke dette ble det i 2023 startet opp en randomisert kontrollert studie (RCT) der familiene som deltar blir tilfeldig fordelt til å motta enten Trinnvis-behandlingene, eller TAU.

Målet er å rekruttere 160 familier fra til sammen 30 kommuner som deltar i studien.

Problemstillingene er:

  • Bidrar Trinnvis sammen til bedre helse og fungering for barn, sammenlignet med det ordinære tilbudet? 
  • Er Trinnvis sammen mer kostnadseffektiv sammenlignet med TAU?
  •  Kan Trinnvis sammen bidra til å forebygge behov for helse- og omsorgstjenester og behov for reseptbelagte medisiner?
  • Hvilke faktorer bidrar til å fremme og å hemme bruken av Trinnvis sammen i kommunale tjenester?

Klikk her for å lese mer om prosjektet.

Kontakt: trinnvissammen@nkvts.no

TREAT INTERACT: Implementing a user involved education- and health system interactive task-shifting approach for child mental health promotion in Uganda

Målet med mhGAP-IGs:

Lærere gir anbefalt psykososial støtte til barneskolebarn.

Lærere identifiserer barn med psykiske helseproblemer og gir tilpasset støtte.

Lærere henviser barn med alvorlige psykiske helseproblemer. 

Målet for prosjektet:

Intersektorielt samarbeid mellom helsesektor, utdanningssektor, politi, samfunnet, religiøse ledere, NGOs, lokale politiske ledere)

Prosjektet er delt inn i følgende fire arbeidspakker:

1. Utvikle en skoleversjon av mhGAP for ansatte i barneskolen.

2. Implementere og evaluere mhGAP-IGs i barneskolen.

3. Implementere og evaluere intersektorielt samarbeid og effekten av mhGAP-IGs i helsesektoren.

4. Utvikle kunnskapsbaserte implementeringsstrategier knyttet til å skalere opp og vedlikeholde mhGAP-IGs.

Arbeidspakke 1: Intervensjons- og implementerings-mapping for å planlegge intervensjonen på en systematisk måte. 

Arbeidspakke 2-3: Implementere mhGAP-IG og mhGAP-IGs og teste implementerings- og klientutfall gjennom et "stepped-wedge cluster randomisert design der 18 randomiseres til 6 kohorter som får opplæring i mhGAP innenfor 18 måneder. Data samles inn ved baseline og før og etter en ny kohort får opplæring i intervensjonen. 

Arbeidspakke 4: Deltakende aksjonsforskning og "framework analysis" for å utvikle kunnskapsbaserte implementeringsstrategier for å sikre vedlikehold av intervensjonen. 

Prosjektet eies av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og gjennomføres i samarbeid med Makere University of Public Health og følgende norske partnere: UiB, FHI og NTNU. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd (NFR) gjennom GLOBVAC-programmet.

Implementering av TF-CBT i BUP 2022-2024

En studie i åtte norske BUPer som undersøkte effekten av TF-CBT viste at metoden er dokumentert virksom for barn med klinisk signifikante posttraumatiske stress-symptomer. Første implementeringsperiode varte fra 2012 til 2017 (se ytterligere informasjon om denne prosjektperioden her). Andre implementeringsperiode varte fra 2018 til 2021 (se ytterligere informasjon om denne prosjektperioden her). Ved utgangen av 2021 har NKVTS bidratt til implementering av TF-CBT i omtrent 80% landets BUPer. 

I Implementering av TF-CBT i BUP 2022-2024 er målet å utvide TF-CBT-tilbudet til alle landets BUPer, samt å sørge for at tilbudet om TF-CBT opprettholdes i alle deltakende klinikker. 

For informasjon om TF-CBT og implementeringsprosjektet (både til foreldre og barn og til de som gir hjelp, samt innlogging for ledere, TF-CBT-terapeuter og veiledere), se www.nkvts.no/tf-cbt.

Spørsmål knyttet til prosjektet kan rettes til:
Marianne Skogbrott Birkeland 
Prosjektleder
Implementering av TF-CBT i BUP
m.s.birkeland@nkvts.no  

ZoomIn: Individuelle endringsprosesser i PTSD-behandling for ungdom

Å oppleve traumatiske hendelser kan ha store konsekvenser, både for den det gjelder, deres nærmeste og for samfunnet. Unge som har opplevd traumer har flere psykiske og fysiske utfordringer, og dårligere tilknytning til skole og fremtidig arbeidsliv enn jevnaldrende. Mer enn hver fjerde norske ungdom har opplevd en eller flere traumatiske hendelser. 

Vanlige reaksjoner på traumer er gjenopplevelse, unngåelse av det som minner om hendelsen, negative tanker eller følelser og/eller hyperaktivering. For mange går dette over av seg selv, men for noen blir symptomene langvarige og skaper posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er derfor viktig å tilby effektiv behandling for PTSD. 

Effekten av behandling for PTSD varierer

Det finnes flere evidensbaserte behandlingsmetoder for PTSD, men selv for det anbefalte førstevalget for barn og unge, traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT), varierer effekten av behandlingen betydelig. Foreløpige tall fra 2018-20 tyder på at 30-40 % av barna som får TF-CBT ikke opplever klinisk betydningsfull bedring og/eller dropper ut. Dette betyr at TF-CBT ikke er like effektiv for alle. 

En bedre forståelse av individuelle forløp av endring eller mangel på endring vil være et nyttig skritt på veien mot en mer persontilpasset behandling. For å kunne peke på hva som bør gjøres for de unge som ikke opplever bedring, vil det være nyttig å se på endringsforløp i enkeltsymptomer fra før til etter behandling og identifisere vanlige restsymptomer. Det er også behov for en bedre forståelse av hvordan bedring fra PTSD skjer fra dag til dag og hvordan positiv bedring i et symptom kan etterfølges av bedring i andre symptomer og skape en positiv kjedereaksjon. 

I samarbeid med brukerpaneler (unge som har hatt PTSD samt terapeuter), Rådet for psykisk helse, og nasjonale og internasjonale forskere, vil NKVTS gjennomføre den første studien som undersøker endringer i daglige symptomer under evidensbasert behandling for PTSD blant unge. Dette er også den første studien som undersøker individuelle bedringsprosesser etter PTSD. ZoomIn har potensiale til å bidra til bedre forståelse av individuelle endringsprosesser, som er nødvendig for å gjøre traumebehandling mer persontilpasset og effektivt for flere. 

Gjennom å kombinere studier av sammenhenger på gruppenivå, med dybdestudier av enkeltungdommers symptomnivå fra dag til dag, vil vi få muligheten til bedre å forstå likheter og forskjeller i bedring. Dette vil gi oss mer informasjon og ideer om hvordan TF-CBT kan gjøres mer persontilpasset og hjelpe enda flere unge. 

Utvalg

Prosjektet vil benytte seg av data fra to kliniske utvalg av barn og unge mellom 8 og 18 år. Begge utvalgene har startet med TF-CBT i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). 

  • Utvalg 1 består av 567 barn som har svart på spørsmål om sine symptomer på PTSD tre ganger – før, under og etter behandling. 
  • Utvalg 2 består av 60 ungdommer som har svart på daglige spørsmål om symptomer på PTSD gjennom behandlingen. Deres terapeuter har også registrert terapitimer og innholdet i disse. 

Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt, utvikling og implementering

Seksuell kontroll og -vold i unges relasjoner på tvers av minoritets- og majoritetssamfunn

Forskningsprosjektet skal sammenligne unges voldsutøvelse av og utsatthet for seksuell vold/kontroll i individualistiske og i kollektivistiske kulturer. Vold i en individualistisk kultur anvendes for å beskrive vold i kjæresterelasjoner. Vold i kollektivistiske kulturer anvendes for å beskrive seksuell vold/kontroll utøvd i en storfamiliekontekst, som for eksempel tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. 

Gjennom en sammenligning av seksuell vold og kontroll på tvers av ulike kontekster er målet å øke kunnskapen om den seksuelle volden som fenomen, og unngå det som kalles en «komparativ glipp». Denne glippen oppstår når vestlige idealer om likestilling og individuell frihet settes oppimot «de andres» praksis – altså vold og kontroll, som for eksempel tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Dette forskingsprosjektet unngår en komparativ glipp gjennom å sammenligne praksisen, seksuell vold/kontroll, på tvers av minoritets- og majoritetssamfunn.

Forskningsprosjektet omfatter en sammenlignende analyse av to kvalitative datasett. Det første datasettet er fra prosjektet Seksuell vold i unges nære relasjoner – utsatte, utøvere og institusjonelle rammer. Det består av kvalitative intervju med unge utsatte for seksuelle krenkelser i en nær relasjon (n=37) og utøvere av seksuelle krenkelser i en nær relasjon (n=19). Det andre datasettet er et kvalitativt datamateriale om utsatthet for- og utøvelse av seksuell vold og kontroll. 

Forskningsprosjektet ønsker å bygge ned skiller mellom ‘oss’ og ‘dem’ i forståelsen av seksuell kontroll og  seksuell vold, ved å gi et empirisk grunnlag for å diskutere likheter og forskjeller mellom kjærestevold og vold som følge av storfamiliens kontroll. Det øker den spesifikke kunnskapen om seksuell kontroll og vold i minoritetsmiljøer, og styrker kompetanse på voldsutøvelse, som i liten grad har hatt et flerkulturelt perspektiv. 

Prosjektet har samfunnsmessig relevans for de som skal hjelpe ungdom som utsettes for seksuell kontroll og vold, og de som utøver – enten det er brødre, kjærester eller andre familiemedlemmer. I et flerkulturelt Norge vil ungdom som utsettes for kjærestevold og ungdom som risikerer å bli tvangsgiftet møtes av det samme hjelpeapparatet, som bør ha kjennskap til forskjeller og likheter i ungdommens erfaringer og situasjon. 

Utøvere av vold i nære relasjoner: risiko, behandling og utfall.

Hovedmålsetningen med studien er å utvikle kunnskap om risiko, behandling og utfall blant barn og voksne personer som utøver vold i nære relasjoner. 

Prosjektet vil gi økt kunnskap om utøvere av vold i nære relasjoner og deres kontakt med psykiske helsetjenester, både som barn, unge og voksne. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne styrke helsetjenestenes arbeid rettet mot personer som utøver eller står i fare for å utøve vold og overgrep. Gjennom spørreundersøkelsen blant barn og unge henvist til BUP, vil vi finne ut om barn og unge som utøver, eller står i fare for å utøve vold, er i kontakt med psykiske helsetjenester og hva denne kontakten består av. Gjennom bruk av registerdata med alle voksne som er straffedømte for vold i nære relasjoner, kan vi beskrive rus og psykiske lidelser, behandling og assosiasjoner for tilbakefall. Kunnskapen fra denne studien vil kunne danne grunnlaget for utviklingen av effektive intervensjoner og målrettede behandlings- og forebyggingstiltak. På lengre sikt vil kunnskapen kunne brukes til policyendringer ved at tiltakene implementeres nasjonalt med tanke på både forebygging og behandling. 

Hovedspørsmålene i prosjektet vil besvares i samarbeid med PriSUD (Diagnosing and treating substance use in prison)-prosjektet ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, og spørreskjema fra pasienter i BUP.

PriSUD-prosjektet (www.prisud.no) ledes av Anne Bukten ved SERAF, og har en kohort (nPRIS-kohorten, www.prisud.no/npris) som inkluderer data på alle personer som har vært straffedømte i Norge (som har sonet i fengsel eller i friomsorgen) mellom 2000-2022. Kohorten består av ca. 200 000 individer koblet med; Norsk Pasientregister, Straffesaksregisteret, demografiske data fra SSB, dødsårsaksregisteret og fengselsregisteret. På denne måten vil vi ha mulighet til å undersøke trender over tid (i andel som straffedømmes for vold i nære relasjoner, og for hvilke lovbrudd). Dette prosjektet vil således gi mulighet til å undersøke vold i nære relasjoner i Norge på en måte som ikke har vært gjort tidligere. Prosjektet har et eksisterende brukersamarbeid med stiftelsen WayBack.

Undersøkelsen av barn og unge i BUP ledes av Ane-Marthe Solheim Skar ved NKVTS. Spørreskjemaet er utviklet etter innspill blant annet fra et ekspertpanel bestående av klinkere og eksperter innen utøverfeltet, blant annet fra REBESSA, V27 og RVTS.  Gjennom datainnsamlingen vil vi samle inn følgende data fra barn og unge mellom 12-18 år henvist til BUP mellom høsten 2024 til høsten 2025: Demografisk bakgrunn, psykisk helse, livskvalitet, hobbyer/aktiviteter, vennskap, bruk av porno, utsatthet og utøvelse av vold og overgrep. 

Samarbeidsparntere er: 

Early Support after Exposure to Trauma

Condensed Internet-delivered Prolonged Exposure (CIPE) er en intervensjon designet for ofre med symptomer på PTSD like etter en traumatisk hendelse, som har vist seg å være nyttig i tidligere studier. I EASE ønsker vi å vise at CIPE kan brukes av krisetjenester i norske kommuner slik at ofre får bedre hjelp samtidig som kommunene kan hjelpe flere. 

Hovedmålet med prosjektet er å se på effektiviteten, kost-nytte vurderinger og implementerbarheten til CIPE. Den andre målsettingen er å etablere og opprettholde et sterkt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom organisasjoner som er involvert i psykososial respons etter kriser og katastrofer i Norge. Dette inkluderer brukergrupper, kommuner og representanter fra statsforvaltere, helsemyndigheter og kommunesektorens organisasjon KS.

Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya

Målsetningen med denne studien er å kartlegge hvordan terrorangrepet kan ha påvirket helsetilstand og funksjon til de som overlevde terrorangrepet på Utøya og foreldrene deres. Studien undersøker blant annet posttraumatiske stressreaksjoner og andre psykiske plager, somatisk helse og belastninger i tiden etter angrepet, skolefungering, sosial støtte og bruk av helsetjenester.

Undersøkelsen har et longitudinelt design med 4 måletidspunkt;  Intervjutidspunkt 1 (T1) = 4–5 måneder etter angrepet, T2 = 14–15 måneder etter angrepet, T3 = 30–32 måneder  etter angrepet, T4 = 8 år etter angrepet.  Prosjektet er godkjent av REK.

I tillegg til data fra intervjuer og spørreskjema har studien tilgang til andre datakilder (e.g. journaler fra sykehus, informasjon fra politiavhør) og offentlige registre (e.g. Utdanningsregister, KUHR, Norsk pasientregister, Reseptregisteret, FD Trygd). Disse datakildene har gitt tilgang til svært verdifulle data om hvilke hjelpetiltak som ble gitt og hvordan utdanning påvirkes.  

Første del av studien ble gjennomført høsten 2011. Alle som var på Utøya 22. juli, og som var minst 13 år i 2011, ble invitert til å delta i studien. I tillegg ble foreldrene til ungdom under 20 år invitert til intervju. Foreldre til de som var mellom 20-33 år fikk tilsendt et spørreskjema i posten. Samme metode for datainnsamling er gjennomført på alle fire tidspunkt. I etterkant av intervjuene fikk de som ikke hadde tilstrekkelig helsehjelp tilbud om hjelp til å komme i kontakt med lokalt hjelpeapparat. Etter hver datainnsamling er det sendt oppsummeringsrapporter til deltagerne. 

Studien er en åpen kohortstudie. På T3 ble kun deltagere fra T1 og T2 inkludert for å unngå unødig press på de som ikke hadde deltatt tidligere.

Samlet sett har 398 (79 %) av de som var på sommerleiren under terroren deltatt en eller flere ganger i  studien, hvorav omtrent like mange jenter/kvinner (194 (49 %) som gutter/menn (T1 332/T2 291/T3 266/T4 289). Vi hadde god deltagelse fra foreldrene (T1 463 /T2 435/T3 377 /T4 318) . 

Hensikten med å gjøre nye intervjuer er å kunne følge deltagerne over tid, for å finne ut hvordan deres situasjon etter terrorangrepet utvikler seg og hvordan vi best mulig kan hjelpe de som har vansker etter slike dramatiske hendelser. 

Studien er finansiert av Helsedirektoratet, Norges forskningsråd og Extrastiftelsen og utføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS. 

Etter hver datainnsamling er det sendt rapporter med oppsummering av resultater til de som deltok.
Se oppsummering fra del I, del IIdel III og del IV av studien.

Studien har et svært verdifullt og godt samarbeid med Støttegruppen 22. juli Hjem – Støttegruppen 22.Juli (22juli.info)  Støttegruppen har gitt innspill til design og gjennomføring av studien og vi har gjensidig utveksling av informasjon og tiltak som berører våre informanter.

Dr. Grete Dyb er prosjektleder, og Dr. Synne Stensland er co-PI (nestleder) for Utøya 4. Vi samarbeider tett med vårt brukerpanel.

Implementering av kunnskapsbasert traumebehandlingstilbud til voksne (ITV)

Hovedmålet for prosjektet er å implementere spesifikke kunnskapsbaserte behandlingsmetoder på en måte som sikrer bruk av metodene i tjenestene over tid. Vi ønsker samtidig å øke kunnskapen om traumer og traumebehandling i spesialisthelsetjenesten, og at voksne med posttraumatiske stressplager skal få tilbud om kunnskapsbasert behandling for sine vansker. Ettersom PTSD-diagnose kvalifiserer til behandling i spesialisthelsetjenesten er det valgt å konsentrere implementeringen av traumebehandling ved landets distriktspsykiatriske sentre (DPS’er).

De to behandlingsmetodene som implementeres er Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) og Kognitiv Terapi for PTSD (KT-PTSD). For å sørge for god implementering i klinikkene over tid tas det i bruk en implementeringsstrategi kalt Ledelse og organisatorisk endring for implementering (LOCI)

Prosjektets delmål inkluderer:

  • Bidra til at tilbudet om kunnskapsbasert behandling opprettholdes og vedvarer over tid
  • Å tilrettelegge for organisatorisk forankring i helseforetakene  
  • Forbedre kartlegging av traumatiske erfaringer hos pasienter
  • Øke kunnskap om, og forbedre diagnostisering av posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
  • At pasienter med PTSD skal få tilbud om kunnskapsbasert behandling for sine vansker

 

Prosjektet startet opp i 2016-2017 med en pilot ved to poliklinikker. Behandlerne fikk opplæring i kunnskapsbasert behandling av PTSD og det ble systematisk samlet inn data på behandlingsforløp og implementering. Her finner du et oppsummeringsnotat fra pilotstudien.

Med bakgrunn i erfaringer fra pilotstudien ble det rigget for en nasjonal implementering i landets distriktspsykiatriske sentre (DSP). Implementeringsstrategien LOCI ble inkludert for å hjelpe tjenestene å sikre god implementering og vedlikehold av behandlingsmetodene over tid. 

Første prosjektrunde (2018-2020) ble gjennomført ved å bruke et klyngerandomisert kontrollert studie for å undersøke effekten av LOCI som implementeringsstrategi. Resultatene fra prosjektrunden ble oppsummert i en rapport publisert i 2022.   

Det er et mål å rekruttere nye poliklinikker hvert år. Erfaringer vi gjør oss i tidligere prosjektperioder legges til grunn for gjennomføringen av påfølgende prosjektperioder. Data som samles inn benyttes også til å forske på hvordan lovende behandlingsmodeller for PTSD kan innføres og utføres ved DPS, og hva som fører til endring og beder psykologisk helse for de som har vært utsatt for vanskelige og traumatiserende hendelser. Kunnskapen vi produserer brukes til å optimalisere implementeringsstrategien for å tilrettelegge for best mulig implementering i de deltakende poliklinikkene.  

Prosjektet har tett dialog med prosjekt om nasjonal implementering av TF-CBT i landets barne- og ungdomspsykiatriske enheter (BUP) i tillegg til Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Vi samarbeider også med EMDR Norge og Norsk Forening for Kognitiv Terapi, i tillegg til forskere ved Universitetet i Oxford, UK, Universitetet i San Diego, California og Universitetet i Central Florida, USA. 

NKVTS er interessert i å komme i kontakt med interessenter som har spørsmål, kunnskap, informasjon og erfaringer relevante for dette prosjektet. Prosjektleder Karina Egeland kan kontaktes på e-post (karina.egeland@nkvts.no).  

Ettersom NKVTS ikke er en del av helsevesenet kan vi ikke motta henvisninger. Eventuelle henvisninger må sendes direkte til poliklinikkene som har deltatt i prosjektet.

Deltakere i prosjektet kan finne kartleggingsverktøy her. 

Min hverdag: Utvikling og pilottesting av en app til bruk i behandling av PTSD

Det overordnede målet med dette prosjektet er at ungdommer med PTSD skal oppleve raskest mulig bedring fra plagene sine. Som et ledd av dette er det også et mål med mer brukermedvirkning i behandling av PTSD, og at pasienter skal få mer innsikt i, og mulighet til å påvirke sine egne behandlingsløp. 

For å gjøre dette vil vi

  1. Utvikle en app der ungdom med PTSD kan lære om og mestre egne symptomer, tanker og følelser, på en enkel, morsom, nyttig og effektiv måte, og
  2. Gjøre en preliminær vurdering av effekt av denne appen (vurdert fra et brukerperspektiv samt en kvantitativ pilotundersøkelse).

Hovedproblemstillingene vil derfor være: Hva bør appen inneholde, og hvordan bør den se ut, for at den skal være nyttig for ungdom i behandling for PTSD? Er appen hjelpsom fra et brukerperspektiv (både pasient og terapeut)? Er appen effektiv i å redusere symptomer på PTSD?

Appen er nå ferdig utviklet og vi er nå i fasen hvor vi skal evaluere effekt. Du kan finne mer informasjon om de viktigste funksjonene og se bilder av hvordan appen ser ut og lese brukermanualen vår her. Den er ennå ikke tilgjengelig for allment bruk, men vil bli gratis og åpent tilgjengelig det dersom forskningen vår viser at appen kan være nyttig.

Prosjektet er godkjent av REK, og vil gjennomføres i tråd med anbefalinger om personvern fra NSD.

Arbeidspakke 1: Oppstart og lage pilotversjon av app

Arbeidspakke 2: Uttesting av av appen

Arbeidspakke 3: Evaluere effekt

Arbeidspakke 4: Formidling og tilgjengeliggjøring

For å få innspill til appens funksjonalitet og utforming vil vi gjøre intervjuer av ungdommer og terapeuter, og vi vil undersøke erfaringer med eksisterende lignende apper. Som et utgangspunkt tenker vi at appen skal ha tre hovedfunksjoner:

1) Psykoedukasjon: Appen gir informasjon om traumer, vanlige reaksjoner på dette, og hva som kan fremme bedring.

2) Tilbakemelding om egen symptomprofil og utvikling. En gang om dagen blir deltakerne bli bedt om å svare på i hvilken grad de har opplevd å bli påminnet traumet den dagen og PTSD-symptomer. Basert på dette gir appen informasjon om hva ungdommen og behandleren bør fokusere mest på fremover.

3) Verktøy: Appen inneholder flere ulike pusteøvelser og meditasjonsøvelser, samt forslag til gode verktøy som kan brukes for å håndtere plager.

Vi har lagt inn mange mulighet for å tilpasse appen til hver enkelt ungdom. For eksempel gir appen ungdommene mulighet til å selv sette seg egne mål, få påminnelser om å gjøre oppgaver de har gitt seg selv, og registrere gjennomføring av disse.

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.

Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn

Vi søker deltagere!

Kontakt prosjektleder Solveig Bergman
E-post: solveig.bergman@nkvts.no

Prosjektet vil utformes og gjennomføres i samarbeid med samiske forsknings- og kompetansemiljøer. Det er en del av voldsprogrammet ved NKVTS (2019-2024).

Prosjektet består av følgende deler:

  1. Fortellinger om opplevelser og erfaringer med vold og overgrep i samiske samfunn.
  2. Kunnskap om utøvere av vold og overgrep, blant annet i konteksten av kjønnskulturer.
  3. Data om utsattes tilgang på tjenester og rettferdighet, blant annet i form av kulturelt og språklig tilpassede tiltak.

Prosjektet viderefører forskningen ved NKVTS om vold i samiske samfunn. Det bygger på det tidligere prosjektet Vold i nære relasjoner i samiske samfunn og på Vold i nære relasjoner i samiske samfunn II – forprosjekt

Økt utsatthet for personer med samisk bakgrunn

Personer med samisk bakgrunn, og særlig samiske kvinner, rapporterer om mer utsatthet for vold og seksuelle overgrep enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. Det kom fram i forskning utført av Astrid Eriksen med kolleger basert på data fra helse- og levekårsstudien SAMINOR 2 (se ref. nedenfor). SAMINOR drives av Senter for samisk helseforskning ved UIT Norges arktiske universitet (www.saminor.no), og det planlegges nå en ny undersøkelse, SAMINOR 3 (for mer informasjon, se www.saminor.no).

 I NKVTS-prosjektet "Vold i nære relasjoner i samiske samfunn" studerte vi hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn, og så blant annet på barrierer i hjelpsøking som særskilt kan relateres til samiske samfunn. Prosjektet var initiert og finansiert av Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet.

Også ved SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) pågår forskning om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Samtidig står en rekke forskningsbehov udekket. NKVTS’ bidrag til videre forskning på temaet har som formål å gi utdypet kunnskap om fenomenet vold og overgrep i samiske samfunn, blant annet om voldens eventuelle særtrekk og uttrykksformer. Samtidig vi vil se forskningen på vold i samiske samfunn i sammenheng med øvrig forskning på vold i nære relasjoner og sentrale dimensjoner som kjønn, likestilling og makt:

  • Kan det historiske bakteppet ved fornorsknings- og assimileringspolitikken ha påvirket fenomenet vold og overgrep i samiske samfunn?
  • Har vold og overgrep særlige kjennetegn i samiske samfunn?
  • Hvordan innvirker sosiokulturell og religiøs kontekst i samiske samfunn på hvordan vold forstås, håndteres, hvordan voldsutsatte blir møtt av lokalsamfunnet og hvordan vold kan forebygges?

Virkningen av historiske traumer

Prosjektet vil trekke på internasjonal urfolksforskning og postkolonial forskning om vold og seksuelle overgrep. I denne forskningen knyttes voldsutsatthet blant dagens urfolk til den historiske arven fra koloniseringstiden. Forskningen ser en sammenheng mellom kolonisering og ulike uttrykk for problemer i dagens urfolkssamfunn, som for eksempel psykisk stress, identitetskriser, selvhat, rusproblemer, og vold og overgrep.

Ettervirkningene av assimileringspolitikken i form av diskriminering, nedvurderende og stereotypiske holdninger og manglende anerkjennelse av språk og kultur, kan sitte i lenge. Blant urfolk og andre minoritetsgrupper kan fortidens behandling av gruppen bli en viktig del av både den kollektive og individuelle identiteten. Foreløpig har vi lite forskning i de nordiske landene om de mer langsiktige virkningene som denne typen av historiske traumer kan ha hatt på sosiale problemer og psykisk helse i det samiske samfunnet.

Imidlertid har vektleggingen av assimileringspolitikken og kollektive traumer som eneste eller viktigste årsaksforklaring for vold og overgrep innen urbefolkninger også blitt kritisert. Det er viktig både å studere urfolks relasjoner til staten og «storsamfunnet»,og kjønnede relasjoner innen urfolksbefolkninger. Analysen bør også ta høyde for økonomisk deltakelse, og herunder kjønnede strukturer innen tradisjonelle næringer som reindriften.

Vi mener videre at analysen også må inkludere interseksjonelle perspektiver, der vi studerer hvordan kategorier som kjønn, etnisitet, kultur/religion, sosial klasse og levekår, samt seksuell orientering og alder påvirker hverandre i et gjensidig samspill. I tillegg er det viktig å studere hvorvidt det finnes forskjeller i voldsutsatthet innenfor det mangfoldige samiske samfunnet.

* ) Se f.eks.: Astrid M.A. Eriksen: Breaking the silence: Interpersonal violence and health among Samin and Non-Sami. A population-based study in Mid- and Northern Norway, University of Tromsø, 2017 (doktorgradsavhandling)

Eriksen, A.: Omfang av vold og seksuelle overgrep blant samer og ikke-samer (2020). I Bredal, A., Eggebø, H. & Eriksen, A.M.A. (red.). Vold i nære relasjoner i et  mangfoldig Norge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Øverli, I.T., Bergman, S. & Finstad, A.-K (2017). "Om du tør å spørre, tør folk å svare": Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. (rapport nr. 2/2017). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

 

Prosjektet vil i hovedsak benytte seg av kvalitative tilnærminger, f.eks. individuelle intervjuer, ev. fokusgrupper, og dokumentanalyse.

Prosjektet er en del av voldsprogrammet ved NKVTS (2019-2024), som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet.

Prosjektet søker intervjudeltakere fra alle deler av det samiske samfunnet i Norge, både personer som har opplevd vold og overgrep eller som har gått over streken overfor en partner eller annen nærstående, og deltakere som ikke har slike erfaringer selv.

Mer informasjon kan fås av prosjektleder Solveig Bergman, e-post: solveig.bergman@nkvts.no

Seksuell vold i unges nære relasjoner – utsatte, utøver og institusjonelle rammer

Studien har to temaer: 1. Unges forståelser av seksuell vold, og 2. Skoler og domstolers forståelse og håndtering av seksuell vold.

Det første temaet består av ungdoms fortellinger om, og forståelser av, seksuell vold i unges nære relasjoner. Vi vil inkludere både unge utsatte, unge som har krenket noen eller er blitt anklaget for å krenke noen, samt ungdom uten egne erfaringer med vold. 

Studien tar utgangspunkt i norske ungdommers hverdagsliv, både online og offline. I likhet med den ikke-digitale verdenen, er den digitale arenaen også et sted hvor ungdom kan utsettes for vold, aggresjon og overgrep. Digitale mediers rolle i seksuell vold i unges liv vil være et sentralt tema i dette prosjektet.

Betydningen av kjønn ved seksuell vold

Fordi studier viser at unge kvinner er mest utsatt for seksuell vold og at det er et kjønnet problem, er en av studiens hensikter å undersøke hvordan kjønn påvirker forståelser og håndtering av seksuell vold i unges nære relasjoner.

Kampen om hvordan hendelser defineres utspilles i samspill med forestillinger om maskulinitet og feminitet. Hvordan og hvorfor noe føles som, og oppfattes av andre, som seksuell vold er avhengig av hvem som får definere situasjonen.

Håndtering i skole og rettsvesen

 Det andre temaet har som overordnet mål å utforske skoler og domstolers håndtering av seksuell vold i ungdommers nære relasjoner.

I prosjektet inngår også relevante saks- og styringsdokumenter, som handlingsplaner, stortingsmeldinger, lovforarbeider og lovverk. Vi vil undersøke hvordan seksuell vold i ungdommers nære relasjoner forstås i disse dokumentene. Styringsdokumentene som behandler skolenes respons og handleplikt vil derfor inngå.

De to delstudiene som inngår i det andre temaet, tar for det første for seg skolens håndtering og forståelse av seksuell vold. Den andre omhandler den juridiske responsen, med særlig vekt på ungdomsstraff og konfliktrådet. 

Samlet skal studiene belyse og gi innblikk i både de voldsberørte partenes egen forståelse, og skoler og domstolers forståelsene og håndteringen av seksuell vold mellom ungdom. Ved å undersøke ungdommers forståelse, og skoler og domstolers forståelser av seksuell vold, vil våre funn kunne bidra til å gjøre det lettere å bygge tillit mellom ungdommene og samfunnsinstitusjonene. Dermed vil vår studie bidra til mer effektiv forebygging.

Prosjektgruppen vil produsere til sammen fire vitenskapelige artikler i tillegg til en norsk rapport.

Tidlig intervensjon og forløp av traumerelaterte plager etter en katastrofe – En studie av rammede av 2020 jordskredet i Gjerdrum

Natt til 30. desember 2020 var det et leirskred i sentrum av Ask i Gjerdrum kommune. Skredet er det største som er registrert i Norge i nyere tid. Ti mennesker og et ufødt barn er bekreftet døde. Minst 33 boenheter ble totalt ødelagt i raset, og over 1200 mennesker ble evakuert.

Gjerdrum kommune implementerer for tiden et omfattende oppsøkende program for å møte den hardt rammede befolkningens behov for helse- og sosialtjenester. Programmet er basert på tre hovedprinsipper: proaktivitet, vurdering av behov og målrettede intervensjonen for personer med behov for tidlig intervensjon.

Forskningsstudien har to mål. Det første er å forstå mer av hva som kan være typiske helseplager over tid etter katastrofer for barn (6 år og eldre) og voksne (Studie 1). Det andre er å forstå hva som kan være effektive tidlige intervensjoner for å forhindre langsiktige helse- og psykososiale problemer for ungdom (alder 6-19) (Studie 2).

Ved å bygge kunnskap relatert til psykososial helse, hjelpebehov og effekt av intervensjon etter katastrofer, vil denne studien bidra med ny og viktig kunnskap som vil gjøre helsesystemet mer forberedt på å rulle ut kunnskapsbaserte intervensjoner etter katastrofer.

Studie 1: Deltakerne vil bli kartlagt over ett år fra og med ca. 12 uker etter leirskredet. D
 
Studie 2: Barn og unge 6-19 år og deres foreldre vil motta tidlig intervensjon basert på behandlingsmodellen traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). Data vil innhentes før, underveis og etter behandlingen for å måle effekt av intervensjonen. To ulike versjoner av TF-CBT vil sammenliknes i et randomisert design, en variant fokusert på ferdighetstrening og en fokusert på narrativ eksponering.  

Traumebehandling i Statens Barnehus

Studien vil undersøke følgende tre forskningsspørsmål:

1. Hvordan opplever barn og omsorgsgivere å motta traumebehandling ved Statens Barnehus?

2. Hvordan opplever ansatte ved Statens Barnehus å gi traumebehandling innenfor disse rammene? Hvordan opplever de sin arbeidshverdag, og kan bruk av evidensbasert behandling virke forebyggende for arbeidsbelastning?  

3. Hva er forekomsten av symptomer på utbrenthet og sekundærtraumatisering blant ansatte i Statens barnehus, og kan individuelle eller jobbrelaterte faktorer predikere forekomsten? 

Forskningsspørsmål 1: Intervjuer med barn og omsorgsgivere etter at de har mottatt behandling med TF-CBT. 

Forskningsspørsmål 2: Intervjuer med fagansatte ved Statens Barnehus. 

Forskningsspørsmål 3: Spørreskjemadata fra fagansatte ved alle Statens Barnehus i Norge. 

Prosjektet er godkjent av REK i vedtak av 9.9.2020 og 26.1.2021, referanse 120884. Prosjektet har også godkjent DPIA fra NSD, referanse 469831.

BUP-ansattes erfaringer med barn og unge som utøver vold og overgrep

Studien har som mål å skaffe til veie informasjon om:

a) terapeutenes erfaring med, og opplevd kunnskap om, barn og unge i BUP med problematisk og/ellerskadelig seksuell atferd

b) hvilke metoder, systemer/prosedyrer og støtte terapeuter har i arbeid med barn og unge med problematiskog/eller skadelig seksuell atferd

c) hvorvidt opplevd kompetanse og støtte henger sammen med terapeutenes opplevelse av mestring,utbrenthet og sekundærtraumatiserende stress

Vi vil benytte et tverrsnittdesign hvor data vil bli samlet inn på et gitt tidspunkt i en forhåndsdefinert populasjon som inkluderer terapeuter og ledere som arbeider i norske BUPer. I tillegg vil det bli gjennomført kvalitative intervjuer av et delutvalg av terapeuter og ledere.
Studien er en del av dette prosjektet.

Skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner.

Forskning viser at en betydelig andel av barn og ungdom i Norge blir utsatt for- og er for dårlig beskyttet mot vold i nære relasjoner. Volden får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse, og kan påvirke læring, konsentrasjon, skolenærvær, mestring og samspill.

I Norge har vi en skoleplikt som fører til at alle barn er i grunnskolen med få unntak. Lærere og helsesykepleiere treffer nesten alle barn uansett hvilke livsvilkår de lever under, og de er i en unik posisjon til å kunne ta imot historier om vold og overgrep. Med oppmerksomhets- og opplysningsplikt, kan lærere og helsesykepleiere melde ifra til barnevernet, og bidra til at barn får nødvendig hjelp. Samtidig opplever studenter som utdanner seg til å bli lærere at de ikke får tilstrekkelig undervisning om dette tema for å være forberedt i sitt fremtidige yrkesliv, og det rapporteres om en usikkerhet knyttet til å håndtere denne problematikken.

Målet med studien er å få økt kunnskap om skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette gjør vi ved å undersøke hvordan kontaktlærere, helsesykepleiere og skoleledere i grunnskoler beskriver og opplever at de kan bidra til å forebygge vold i nære relasjoner. Først skal prosjektet undersøke hvordan profesjonelle i skoler beskriver og forstår egen og andres rolle og responser i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. Videre skal studien undersøke hvilke responser barn opplever at de har behov for og nytte av å bli møtt med på skolen. Minst like viktig er det å se på opplevelsen av de ulike parters rolle og funksjon i samarbeidet.

Kunnskapen vi får gjennom prosjektet vil kunne bidra til informasjon for å styrke oppfølgingen av barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Den vil også gi ansatte i kommuner, politikere og forskere kunnskap som kan bidra i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Grunnlag

Rapporten ««Takk for at du spør!» En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere» av 2016 ved NKVTS viser at studenter som utdanner seg til å bli lærere opplever at de ikke får tilstrekkelig undervisning om temaet vold i nære relasjoner for å være forberedt i sitt fremtidige yrkesliv.

Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever denne problematikken som spesielt vanskelig å håndtere, da det er en usikkerhet om hvordan barn som er utsatt kan identifiseres og følges opp på skolen og i samarbeid med andre instanser. Helsesykepleiere opplever at de har lite tid til å følge opp og føler seg alene om problematikken. Barn som har opplevd vold i nære relasjoner forteller at de bruker ulike strategier på skolen for å håndtere vanskelige følelser, ofte uten hjelp fra en lærer, og UEVO-studien av 2019 ved NKVTS viser at kun en av fem barn utsatt for vold i nære relasjoner i Norge har vært i kontakt med hjelpeapparatet. 

Les rapporten: Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). "Takk for at du spør!" En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere (Rapport 3/2016). Oslo: NKVTS.

Les om funnene fra UEVO-studien i rapporten: G. S. Hafstad & E. M. Augusti (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (Rapport 4/2019).

Forå svare på forskningsspørsmålene skal det gjennomføres en kvalitativundersøkelse, hvor kontaktlærere, skoleledere,helsesykepleiere og barn forteller fritt om sine subjektive erfaringer i fokusgrupper- og dybdeintervju.

Det skal gjennomføres to profesjonsspesifikke fokusgruppeintervju med lærere og helsesykepleiere, og to fokusgruppeintervju med barn og ungdom mellom 8-16 år. Videre skal det gjennomføres semistrukturerte intervju med lærere, helsesykepleiere, skoleledere og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Omtrent 42 informanter vil delta i studien. Et strategisk utvalg med 7 skoler fra Oslo og Omegn blir valgt ut for å delta på studien.

Bakgrunn:
Prosjektet er en offentlig sektor ph.d. i Osloskolen, der kandidaten arbeider 75% av tiden med forskning og 25% i offentlig sektor over fire år fra 2022 til 2026. 

Veiledere:
Hovedveileder: Carolina Øverlien, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS

Biveileder: Thormod Idsøe, Institutt for spesialpedagogikk, UiO

Finansiering:
Norges forskningsråd

Utdanningsetaten, Oslo kommune

Samarbeid:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Utdanningsetaten, Oslo kommune

Sofienberg skole Oslo kommune

Norges forskningsråd

Universitetet i Oslo, Instiutt for spesialpedagogikk

Deltakere:
Linda Holen Moen (offentlig sektor stipendiat)

Carolina Øverlien (hovedveileder/Forskningsleder/Forsker I/Professor i socialt arbete, Stockholm universitet)

Thormod Idsøe (biveileder/professor)

Trude Bell (prosjektleder og fagkonsulent/Utdanningsetaten Osloskolen, Avdeling for Pedagogisk kompetanseutvikling, Seksjon for læringsmiljø)

ATVT- prosjektet: En prosess- og utfallsstudie av terapi med menn som søker hjelp for vold

Det overordnede formålet med prosjektet er å vurdere effekten av den behandlingen som gis til klienter som søker behandling for voldsproblemer ved ATV.

Studien vil være en naturalistisk, prospektiv og eksplorerende studie av prosess og utfall. Den vil utføres ved fem ATV kontorer på ulike steder i landet. Alle menn som oppfyller kriteriene for deltagelse vil bli få en forespørsel om å delta i studien. Målinger vil foretas før, under og etter avsluttet behandling, samt oppfølging etter ett og et halvt år.

Datainnsamlingen vil inneholde både spørreskjema,  klinisk intervju samt lydopptak av hver enkelt time. Innholdet i datainnsamlingen vil dekke både generelle utfallsmål, spesifikke utfallsmål for denne gruppen klienter, samt prosessmål som terapeutisk allianse, gruppeklima og timeevalueringer. Studien vil inkludere 100-150 personer.

Problemstillingene er knyttet til tre områder:

klientgruppen:

  • Bakgrunn, sosial forankring, forhistorie med vold, rus og stoff, psykiske belastinger og trekk ved personligheten.

utfall:

  • Skjer det endringer ved klienten selv, hans relasjon til andre, i forhold til vold?
  • Hvilke effekter har behandling på andre mer generelle symptomer?
  • Er eventuelle endringer stabile over tid?
  • Finnes det forskjeller mellom gruppe- og individuell behandling på generell effekt?
  • Finnes det forskjeller i behandlingseffekt for undergrupper av klienter?

prosess:

  • Hvordan opplever klient og terapeut relasjonen til hverandre, hva bidrar til en god relasjon?
  • Hvordan vurderer klient og terapeut hver samtale, hva synes å bidra til en positiv eller negativ evaluering?
  • Kan det identidfiseres karakterisktiske trekk ved terapiprosessen som synes å bidra til endring?
  • Hva kjennetegner prosees/utfall for dem som henholdsvis går i individualterapi, gruppeterapi eller avbryter behandlingen?
  • Hvilke faktorer predikerer dropout?

Enslige mindreårige asylsøkere: Kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse

Studien har tre siktemål. Det første siktemålet er å få mer kunnskap om hvilke potensielt traumatiserende opplevelser unge enslige asylsøkere som kommer til Norge har erfart og deres tidligere livssituasjon. Det neste er å få mer kunnskap om hvilke psykiske vansker de har. Det siste siktemålet er å få mer kunnskap om hvordan deres psykiske helseplager utvikler seg over tid etter overflytting til kommuner. Slik kunnskap vil være viktig både for å vurdere det enkelte barnets behandlingsbehov og for planlegging og tilrettelegging av tiltak på omsorgssentrene som mottar unge enslige asylsøkere.
Følgende forskningsspørsmål blir stilt:

  • Hvilke erfaringer har unge enslige asylsøkere som kommer til Norge hatt før de kom til landet?
  • I hvilken grad har de psykiske vansker?
  • Hvordan utvikler de seg over tid etter overflytting til kommuner
  • Hvordan beskriver de sin oppvekst, flukt og situasjon ved bosetting i kommuner.
Semi strukturert Intervju og kartlegging av PTSD, traumeerfaringer og generell psykisk helse ved tre tidspunkter; ved ankomst til Norge og etter bosetting i kommunene.

RefugeesWellSchool: Preventive school-based interventions to promote the mental well-being of refugee and migrant adolescents (Horisont 2020)

Skolen er en viktig arena for unge, nyankomne flyktninger – som et sted for læring og et sted der de møter både voksne og jevnaldrende fra vertslandet. Nyere forskning har derfor pekt på den viktige rollen skolen har for unge flyktningers psykososiale tilpasning til et nytt liv i vertslandet. Det mangler imidlertid forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som er best egnet til å styrke skolens rolle, og hvordan de kan gjennomføres i forskjellige skolekontekster i ulike land.

Prosjektets overordnede mål er således å fremskaffe ny kunnskap om forebyggende, skolebaserte tiltak som kan fremme psykisk helse og psykososialt velvære og lette overgangen til en ny hverdag for unge med flyktning- og migrasjonsbakgrunn. Videre undersøker studien hvordan slike tiltak kan gjennomføres i ulike skolekontekster. Prosjektet legger særlig vekt på tiltak som fremmer psykososial støtte og styrking av sosiale nettverk.

Delmål 1: Å utvikle egnede skolebaserte forebyggingstiltak som kan styrke nyankomne elevers psykiske helse og psykososiale velvære, i nært samarbeid med unge med flyktning- og migrasjonsbakgrunn, foresatte, lærere, skolemyndigheter og andre interessenter.

Delmål 2: Å utvikle kulturelt og kontekstuelt egnede instrumenter for å dokumentere unge flyktningers psykiske helse og psykososiale velvære, samt virkningen av skolebaserte, psykososiale forebyggingstiltak.

Delmål 3: Å styrke unge flyktningers psykiske helse og psykososiale velvære ved å gjennomføre ulike typer skolebaserte, psykososiale forebyggingstiltak i seks Europeiske land (Belgia, Danmark, Finland, Norge, Sverige og UK).

Delmål 4: Å evaluere (a) effekten av ulike skolebaserte, psykososiale forebyggingstiltak, (b) gjennomføring av tiltakene i de ulike skolekontekstene, (c) kontekstuelle faktorer med betydning for gjennomføringen av tiltakene, og (d) tiltakenes samfunnsøkonomiske betydning.

Delmål 5: Å utvikle modeller for implementering av egnede forebyggingstiltak i ulike skolekontekster, i samarbeid med alle berørte parter.

Delmål 6: Å spre kunnskap om hva som er egnede skolebaserte, psykososiale forebyggingstiltak samt modeller for hvordan de kan implementeres i ulike nasjonale skolekontekster.

Det er utviklet fem forskjellige intervensjoner (tiltak) som skal implementeres i ulike skolekontekster i de seks deltakerlandene. NKVTS utvikler selv en intervensjon som er rettet mot lærere (In-Service Teacher Training, INSETT). Målet med denne er å styrke lærernes kunnskap og kompetanse om psykososiale utfordringer som nyankomne elever med flyktning- og migrasjonsbakgrunn ofte opplever og hvordan elevene kan støttes i det daglige læringsmiljøet. INSETT er et kursopplegg som kombinerer et nettkurs utviklet av den nederlandske stiftelsen Augeo, med to fysiske kurssamlinger utviklet ved NKVTS. I Norge vil INSETT i første omgang tilbys lærere i kombinasjons-/mottaksklasser for nyankomne elever på videregående skolenivå (16-21 år). I tillegg til Norge vil intervensjonen gjennomføres i Sverige og Finland, og det arbeides med planer om utprøving også i Frankrike og Portugal.

Ved siden av den lærerrettede intervensjonen skal programmet Welcome to School også prøves ut i Norge. Welcome to School er utviklet i Nederland av stiftelsen Pharos. Programmets mål er å skape en trygg skole- og klassesituasjon for nyankomne elever, der de kan dele og reflektere over felles erfaringer og utfordringer, både opplevelser fra før og under flukt/migrasjon, og fra møtet med vertsamfunnet. Programmet består av en serie samtalesesjoner gjennomført over en periode på 2-3 måneder, ledet av klasselærere i henhold til en detaljert lærermanual. Arbeidet med å tilrettelegge Welcome to School ledes av prosjektpartnerne ved Københavns universitet. I Norge vil dette programmet i første omgang gjennomføres i introduksjons-/mottaksklasser i grunnskolens ungdomstrinn.

Før, under og etter intervensjonene gjennomføres det en egen kvantitativ og kvalitativ kartlegging av elevenes livssituasjon og psykiske helse, og av de kontekstuelle betingelsene for å gjennomføre slike intervensjoner i skolen. Totalt vil ca. 2500 skoleelever med flyktning- og migrasjonsbakgrunn mellom 12 og 21 år inngå i RefugeesWellSchool-studien, fordelt på de seks deltakerlandene.

Prosjektet gjennomføres av et konsortium av fremstående forskningsinstitusjoner i de seks deltakerlandene, ledet av Gent Universitetet. Konsortiets medlemmer:

  • Belgia: Department of Social Work and Social Pedagogy, Ghent University
  • Belgia: Education, Culture and Society Research Group, Katholieke Universiteit Leuven
  • Danmark: Danish Research Centre for Migration and Health, Department of Public Health, Copenhagen University
  • Finland: Department of Psychology, University of Tampere
  • Norge: Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS)
  • Sverige: Child Health and Parenting Research Group, Department of Public Health, Uppsala University
  • UK: Centre for Innovation and Research in Wellbeing, School of Education and Social Work, University of Sussex

Prosjektet er finansiert av EUs rammeprogram Horisont 2020 (H2020-EU.3.1.2. – Preventing disease: SC1-PM-07-2017 Promoting Mental Health and Well-Being in the Young. Project ID: 754849).

PROTECT: Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma

Forskningen viser at en betydelig andel av de som rammes ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Prosjektet har videre som målsetning å utvikle en forskningsmetode som gjør det mulig å sammenligne bruk av helsetjenester på tvers av landegrensene i Europa. Dette kan bidra til å utvikle bedre modeller for oppfølging.

Terrorangrep skaper kaos og uforutsigbarhet som gjør det utfordrende å gjennomføre god forskning. Derfor er det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan man best kan gi psykososial oppfølging og helsetjenester i etterkant av slike hendelser. Tidligere studier har store begrensninger. De har primært vært tverrsnittsstudier med begrenset informasjon om helsehjelp. De har også manglet sammenlignbare data fra den generelle befolkningen. Dessuten har eksisterende studier blitt gjennomført med ulike metoder som gjør det vanskelig å sammenligne resultater mellom ulike studier og på tvers av landegrenser. Det er et stort behov for bedre kunnskap om hvordan vi kan styrke helseberedskapen mot terrorangrep og lignende hendelser. PROTECT sammenligner både nasjonale planer for psykososial oppfølging og den faktiske bruken av helsetjenester etter terrorangrep. Prosjektet omfatter internasjonalt, tverrfaglig samarbeid der statsvitenskapelige perspektiver integreres i helsetjenesteforskning for å få innsikt i hvordan forskjeller i organiseringen av helsetjenestene mellom land kan påvirke hjelpetilbudet, samt utvikle kunnskap om mulige styrker og svakheter i ulike modeller for psykososial oppfølging etter terrorangrep. En undersøkelse av modellene for psykososial oppfølging etter terrorangrep i Norge, Frankrike og Belgia viste betydelige forskjeller i oppfølgingsmodellene mellom landene. Alle landene hadde planer for akutt helsehjelp, mens det var varierende og til dels lite informasjon om hvordan oppfølging etter akuttfasen skulle ivaretas. Dette til tross for at det eksisterer internasjonale retningslinjer for psykososial oppfølging etter katastrofer og at alle landene hadde universelle helsetjenester med i stor grad offentlig finansierte helsetjenester. Både forskjeller mellom terrorangrepene og i landenes organisering av helsetjenestene kan ha påvirket de psykososiale oppfølgingsmodellene. For eksempel var den psykososiale oppfølgingen forankret i primærhelsetjenesten i Norge, mens i Frankrike var det akutt-team for psykososial støtte som primært bestod av personale fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Dette gjenspeilet seg også i resultatene fra forskning på individer som var direkte rammet av terrorangrep, som tydet på at bruk av fastlege/allmennlege var mindre utbredt hos de som ble rammet av terrorangrepene i Paris 13. november 2015 enn hos de som overlevde terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Vi undersøker videre hvordan direkte og indirekte eksponering for et terrorangrep påvirker helse og bruk av helsetjenester blant direkte berørte og den generelle befolkningen ved å innhente data fra helseregistre og administrative databaser. Dette gir presise, longitudinelle data for helse og bruk av helsetjenester i tiden før, umiddelbart etter angrepet og i et langtidsperspektiv, som videre kan gi et sterkere kunnskapsgrunnlag for å utvikle bedre modeller for oppfølging i etterkant av slike hendelser. Så langt har våre analyser av registerbaserte data fra Norge viste at overlevende etter terrorangrepet hadde betydelig økt bruk av både primær- og spesialisthelsetjenester flere år etter terrorangrepet. Økningen var særlig stor i psykisk spesialisthelsetjeneste, men det var også klar økning i konsultasjoner med psykiske helseplager som kontaktårsak hos fastleger/allmennpraktikere. Dataene vil videre sammenstilles med selvrapporterte data fra studier av terrorutsatte. Slik vil studien kunne gi innsikt både i hvordan de utsatte selv opplever sin helse og helsehjelpen de har mottatt, og gi presis informasjon om når og hvor mye de har vært i kontakt med helsevesenet. Denne kunnskapen kan bidra til at vi kan utforme bedre helsehjelp ved lignende hendelser i fremtiden.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. Samarbeidspartnere er NTNU, INSERM og Sante publique France.

Trust after Sexual Trauma

For å finne ut mer om dette inviterer vi alle over 16 år som oppsøker et overgrepsmottak i Norge til å delta i studien. Gjennom spørreskjema eller intervju vil vi undersøke hvordan det går med deltakerne over tid, deres tanker om hendelsen, og hvilke erfaringer de har i møtet med hjelpe- og rettsapparatet og det sosiale nettverket. 

Den overordnede målsettingen med studien er å forbedre helse og livskvalitet for utsatte av seksuelle overgrep, og forebygge langvarige skadevirkninger.

I forskningsprosjektet TRUST har vi satt den sosiale konteksten i fokus. Vi tror at nettverket av offentlige tjenester, familie, venner og andre kan ha betydning for hvordan det går med utsatte i tiden etter seksuelle overgrep. Gjennom denne studien vil vi få mer kunnskap om hvordan erfaringer med hjelp og støtte kan påvirke utsatte sin helse og tillit til samfunnet, og om hvilken hjelp og oppfølging de trenger for å få det bedre.

Jo flere som deltar i studien, jo mer helhetlig bilde får vi av situasjonen i dag, og hvordan vi bedre kan sikre god hjelp og omsorg for rammede i fremtiden.

Kunnskapen vi får gjennom TRUST vil kunne bidra til å utvikle gode tjenester til de som har opplevd seksuelle overgrep. Den kan også bidra til utvikling av viktig informasjon til pårørende som skal støtte den utsatte.

Deltakerne rekrutteres fra overgrepsmottakene i Norge. Datainnsamlingen består av spørreskjema som kan besvares enten gjennom web-skjema, video- eller telefonintervju. Vi ønsker å følge deltakerne over tid, og derfor vil deltakerne bli invitert til å svare på spørsmål med jevne mellomrom i tiden etter hendelsen. Dette for å følge utviklingen i hvordan det går med dem.  

Les mer på studiens nettside: trust.nkvts.no

Veteraners familier: Psykisk helse og hverdagsliv etter utenlandsoperasjoner

Vi vet lite om hvordan hverdagslivet blir påvirket av at én av foreldrene i en familie deltar i internasjonale operasjoner. Spesielt, om hvordan dette ser ut for norsk militærpersonell og deres familier. Denne studien ønsker derfor å undersøke følgende tema, i en norsk kontekst:

  • Hvordan oppfatter veteraner og deres familiemedlemmer egen helse og livskvalitet i lys av deltagelse i internasjonale operasjoner?

  • Hvilke faktorer har betydning for familiens mestring av hverdagslivet før, under og etter deployering?

Et viktig mål med prosjektet er å få kunnskap om hvordan veteraner og deres familier på best måte kan følges opp etter deltakelse i utenlandsoperasjoner.

Studien bygger på en spørreskjemaundersøkelse rettet til veteraner, deres partner og barn i alderen fra 12 – 18 år. Spørsmålene omhandler tema som sosial støtte, arbeidsliv og skole, samt psykisk helse og livskvalitet. Det unike med studien er at veteranen, ektefelle/samboer, barn og veteranens venn også blir invitert til personlige intervju. Vi ønsker å høre hvert familiemedlems historie om hverdagsliv før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner.

Undersøkelsen har som mål å framskaffe kunnskap som er relevant for Forsvarets arbeid med å begrense skadevirkninger på innsatspersonell og deres nærstående ved deltakelse i internasjonale operasjoner. Et annet sentralt mål er å innhente kunnskap som er relevant for skole og velferdstjenestenes oppfølgingen av familier hvor mor eller far har deltatt i utenlandsoperasjoner.

Gjennom spørreskjemaundersøkelse og intervju med veteraner, deres partner og felles barn ønsker vi å få mer kunnskap om veteranfamilier. Vi ønsker å rekruttere veteraner, deres partner (evt tidligere partner) og felles barn (12-17 år) til spørreundersøkelsen, et større utvalg.

Veteraner, deres partner/tidligere partner, deres felles barn og minst én venn av veteranen inviteres til personlige intervjuer

  • Spørreundersøkelsen er tilpasset de ulike målgruppene, og omhandler faktorer som kan ha betydning for familiens hverdagsliv og relasjoner, samt spørsmål om psykisk helse
  • I intervjuene vil fokus være på deltakernes opplevelser i tiden forut for, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner, samt hvordan familien opplever sin livssituasjon 

NKVTS samarbeider med RVTS om  formidling av funn fra studien til relevante aktører.

Studien er finansiert av Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Forsvaret. Samarbeidet rundt utviklingen av studien, samt rekrutering til studien, skjer både nasjonalt og med nordisk med forskerkolleger. Nasjonalt gjennom samarbeid med RVTS, Veteranorganisasjoner og Forsvaret, og med en referansegruppe. 

Cognito: Examining the role of cognitive processes for long-term adjustment after trauma.

I Norge opplever mer enn en av fire unge traumatiske hendelser som vold og overgrep. Traumer medfører ofte sterke stressreaksjoner som påtrengende minner eller tanker, unngåelse, nummenhet og hyper-aktivering. Dette er normale reaksjoner på stressende hendelser og for de fleste går reaksjonene over av seg selv etter kort tid. Det er imidlertid noen som utvikler langvarige stressreaksjoner som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Barn og unge som opplever vold eller overgrep har flere psykiske og fysiske helseplager sammenlignet med jevnaldrende, og for mange får det konsekvenser for skolegang og senere deltakelse i arbeidslivet. Derfor er det viktig å forstå mer om hvordan man kan identifisere mennesker som er i risiko for å utvikle langvarige plager, slik at de kan få tidlig hjelp.

Med Cognito-prosjektet ønsker vi å frembringe kunnskap som vil være viktig for å utvikle bedre tilpassede intervensjoner og behandling, for å forhindre langvarige psykiske plager etter traumer. En viktig målsetting er å forstå mer om hvordan tankemønstere driver utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner og hindrer bedring. Dette prosjektet gir en unik mulighet til å forstå mer om hvordan tanker opprettholder traumereaksjoner, hvordan langvarige plager bedre kan forebygges og gi bedre råd til traumeutsatte om hvordan de skal forholde seg til vanskelige tanker knyttet til det de har opplevd.

Vi vil undersøke to ulike former for tankeprosesser som nylige studier har vist at er viktige for psykisk helse etter en traumatisk opplevelse. Kontrafaktisk tenkning (CFT) viser til tanker om hva som kunne ha skjedd, og å se for seg alternative utfall av en traumatisk hendelse. Uhensiktmessige vurderinger av en selv, verden og egne reaksjoner etter traumer (maladaptive cognitive appraisals), er negative tanker som er tett forbundet med psykiske plager i etterkant av et traume.

Deltakerne i prosjektet består av to grupper unge mennesker eksponert for ulike traumer: ungdom og unge voksne som var på Utøya 22.juli 2011, og barn og ungdom som har gått i traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) på BUP.

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam, og gjennomføres i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse. 

Barneverntjenestens arbeid med vold og overgrep

Studiens hovedformål er å undersøke hvordan barneverntjenestenhåndterer saker der det er mistanke om eller avdekket vold og overgrep, oghvordan barn og foreldre opplever barnevernets arbeid. Den delstudie NKVTS är ansvarig för fokuserar på barn och ungas utsatta för våld och övergrepp, och deras upplevelser av kontakten med Barnevernet.  Av särskilt intresse är om och i så fall hur barn och unga upplevt att de involverats i olika processer, och om de upplever sig som hörda och respekterade.

Den forskningsmetod som kommer användas är kvalitativa intervjuer.

Volds- og overgrepserfaringer hos barn og unge henvist til psykisk helsevern: Forekomst og sammenheng mellom utsatthet og utøvelse

I denne studien vil vi undersøke følgende problemstillinger:

1. Hva er forekomsten av problematisk og skadelig seksuell atferd (online og offline) blant barn og unge i BUP?

2. Hva er sammenhengen mellom problematisk og skadelig seksuell adferd og faktorer som fysisk vold, bruk av porno, gruppepress og sosial støtte?

2. Hva er sammenhengen mellom utsatthet for vold og overgrep og utøvelse av vold og overgrep blant barn og unge i BUP?

Studien vil benytte et tverrsnittdesign der data vil samles fra barn og unge som henvises til BUP. 
Studien er del av dette prosjektet.

Domestic violence shelters in Norway and Slovakia as arenas for support, interventions and awareness-raising

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med partner i Slovakia, men landstudiene gjennomføres autonomt. Vi koordinerer forskningsspørsmål og har planer på både egen og fellespublisering.

Prosjektet er inndelt i 3 delstudier: 

1) Barn og unge på krisesenter. Arbeidspakkeleder: Sabreen Selvik. Øvrige deltakere: Carolina Øverlien,

2) Mødre/fedre som er i kontakt med krisesenter: Arbeidspakkeleder: Solveig Bergman. Øvrige deltakere: Nora S. Ruud.

Både i delstudie 1 og 2 skal forskerne også studere krisesentrenes arbeid fra de ansattes og frivilliges perspektiv.

3) Krisesentrenes samfunnsrolle: Arbeidspakkeleder: Solveig Bergman. Øvrige deltakere: Nora S. Ruud.

Formålet med prosjektet er å videreutvikle forskningen om krisesenter i Norge, også i et komparativt perspektiv med situasjonen i Slovakia. Delstudiet om barn/ unge på krisesenter er samtidig en oppfølging av NKVTS’ studie fra 2009 om barn på krisesentre. I delstudien om mødre/ fedre på krisesenter er tyngdepunktet på mødrenes/ fedrenes situasjon etter samlivsbrudd og opphold på krisesenter. Ansattes erfaringer og synspunkter på temaer som barn/unges opphold på krisesenter, mødres /fedres situasjon og krisesentrenes rolle i voldsarbeidet vil bli studert i samtlige delstudier i prosjektet. Krisesentrenes samfunnsrolle, både i et historisk perspektiv og i dag, undersøkes i delstudie 3 både gjennom intervjuer med ledere og ansatte i krisesentrene og med sentrale aktører i forvaltning, politikk og frivilligorganisasjoner.

Kvalitative intervjuer med barn, unge, mødre /fedre og ansatte/ ev. frivillige på krisesentre. Spørreskjema til samtlige krisesentre i l Norge. Ekspertintervjuer med personer fra forvaltning, politikk og frivilliigorganisasjoner, Dokumentanalyse.  

Foreldretvister og barns rettigheter

Målsettingen med dette prosjektet er å undersøke hvilken betydning blant annet lovendringer har for rettspraksis når det gjelder spørsmål om samvær og bosted for barn etter samlivsbrudd. Ulike spørsmål vil bli behandlet i delprosjekter, og valg av temaer vil vurderes i forhold til endringer i lovgivning og kunnskapsbehov på området. Foreløpig er følgende deltemaer valgt for særskilt analyse av utviklingen i rettspraksis:

1. De senere årene har det vært et økt fokus på barn som lever med vold i familien. Dette har blant annet ført til flere endringer i barneloven hvor hensikten er å gi barn økt beskyttelse mot vold og overgrep.
2. Også spørsmålet om tilsyn ved samvær er satt på dagsorden, med behov for økt kunnskap.
3. Hvilken betydning har etnisk bakgrunn for temaer som aktualiseres i en barnefordelingssak og de vurderinger som legges til grunn for utfallet i saken?
4. Høring av barn og vektlegging av deres synspunkter.  

Eventuelle endringer i rettspraksis vil i første omgang bli studert med utgangspunkt i lagmannsrettsavgjørelser for årene 1998-2000, 2006-2007 og 2012, 2014 og 2015. For årene 1998-2000 foreligger en analyse av rettspraksis i barnefordelingssaker med påstander om overgrep (K. Skjørten: Forståelser av overgrep i barnefordelingssaker. Tidskrift for familierett, arverett og barnevernsrettslige spørsmål nr. 3-4/2004) Resultatene fra denne undersøkelsen skal nå sammenliknes med analyse av nyere domsmateriale etter de siste endringer i barneloven som har direkte relevans for saker med påstander om overgrep.

Når det gjelder tilsyn ved samvær vil dette særlig studeres med domsmateriale etter siste endringer i tilsynsordningen i 2006 og 2014.

I prosjektet Betydningen av etnisitet og kultur i barnefordelingssaker vil nyere lagmannsretts- og høyesterettsavgjørelser legges til grunn.

Det planlegges videreføring av prosjektet med nytt domsmateriale og nye aktuelle problemstillinger frem til prosjektslutt.

UEVO-studien. Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep

Vold, spesielt vold i familien, omsorgssvikt og seksuelle overgrep er blant de mest skadelige kjente risikofaktorene for helseproblemer og vansker med å fungere i det daglige.  Vi mangler imidlertid pålitelige tall om barns utsatthet, fordi tidligere studier kun har hatt mulighet til å spørre ungdom over 16 år, eller har stilt generelle spørsmål om vold og overgrep som har vært vanskelige å tolke.

Den potensielle nytten av denne studien er stor.  Studien vil gi ny kunnskap om dagens omfang av vold blant ungdom fra tidlig til sen pubertet (12-16 år). Kunnskap om vold i relasjon til opplevd helse, mestring og hjelpesøkning i denne aldersgruppen er helt avgjørende for tilpasning av tiltak. I tillegg ligger studien i front barnerettslig sett, med tanke på barns rett til å bli hørt. 

Prosjektet har tre hovedmålsetninger:

  • Kartlegge forekomst av fysisk vold, seksuelle overgrep, psykologisk vold og omsorgssvikt mot/blant barn mellom 12 og 16 år.
  • Kartlegge fysisk og psykisk helse, fungering og trivsel hos unge som har opplevd vold sammenlignet med de som ikke har vært utsatt.
  • Kartlegge andelen av unge som har snakket med noen om volden eller overgrepene, eller bedt om hjelp. Videre skal vi undersøke hva slags hjelp de eventuelt har fått, hvor fornøyde de har vært med hjelpen de har fått, og om de fremdeles har behov de ikke fått dekket.

Datainnsamlingen vil bli gjennomført som en nettbasert skoleundersøkelse blant landets 8.-10- klassinger. Dette er fremgangsmåten som har ført til høyest svarprosent i tidligere omfangsstudier med barn og unge som deltakere.

Utvelgelsen av skoler skjer på en slik måte at deltakerne i studien så langt som mulig er representative for norske barn i samme aldersgrupper. 90 ungdomsskoler i totalt 66 kommuner er trukket ut til å delta i undersøkelsen.

Omfangsundersøkelse om vold og overgrep 2021

Målsetningen med denne studien er

  1. å fremskaffe oppdaterte omfangstall på ulike former for vold og overgrep i et representativt utvalg av den norske befolkningen, samt
  2. å fremskaffe kunnskap om sammenhenger mellom vold og overgrep og problemer med helse og med fungering.

Respondentene vil bli spurt om de har opplevd ulike voldsformer, deriblant voldtekt, alvorlig fysisk vold fra partner og andre, psykisk vold i parforhold, vold og overgrep i oppveksten, samt nettrelaterte seksuelle overgrep. Vi vil også undersøke sammenhenger mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. I tillegg ønsker vi å fremskaffe kunnskap om omfang av og vurderinger rundt hjelpsøking etter vold og overgrep.

Datagrunnlaget vil være telefonintervjuer med 3000 kvinner og 3000 menn i alderen 18-74 år. Utvalget vil trekkes fra folkeregisteret, for å sikre at det er mest mulig representativt for befolkningen.

NKVTS gjennomførte i 2013 en nasjonal omfangsstudie, som ble publisert i 2014 gjennom rapporten «Vold og voldtekt i Norge». Denne ny omfangsstudien vil bruke mange av de samme målene som den forrige studien. Dette vil gi sammenlikningsgrunnlag, slik at vi på sikt kan studere trender i forekomst.

Datainnsamling er estimert å begynne i løpet av vårsemesteret 2021.

Betydningen av helse for forebyggingsapparatets forståelse og håndtering av voldelig ekstremisme

De siste årene har norske kommuner og lokalt politi blitt pålagt å arbeide med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. I en studie av dette arbeidet fra NKVTS (Førde & Andersen, 2018) er ett av de sentrale funnene at en stor andel av såkalte bekymringssaker dreier seg om unge og voksne menn med ulike psykososiale vansker og utfordringer. Ikke sjelden får sakene merkelappen «psykiatri» fra politifolkenes side. Videre beskrives disse personenes situasjoner ofte med begrepet «utenforskap», og inkluderer utfordringer og sårbarheter som arbeidsløshet, skolefrafall, rusmisbruk, voldserfaring, sosial isolasjon, mobbing, psykisk uhelse, migrasjon- og minoritetsbakgrunn (Førde & Andersen, 2018). Utfordringene strekker seg dermed utover mental helse i snever forstand. Psykososial helse, som også tar med de emosjonelle, sosiale og spirituelle dimensjonene ved helse, kan dermed være et mer nyttig begrep i denne sammenhengen.

Med dette som bakgrunn vil vi i dette prosjektet utforske rollen forebyggingsapparatet tillegger helse i dobbel forstand, både konkret i betydningen «helsesektoren», og som forståelsesramme for fenomenet ekstremisme. Videre vil vi se på hvordan forebyggingsapparatet forstår og møter utenforskap i deres arbeid mot radikalisering og ekstremisme, da spesielt innenfor rammeverket av helse. I prosjektet vil vi altså kombinere perspektiver fra ekstremismeforskning og helseforskning i en utforsking av forholdet mellom voldelig ekstremisme og helse. 

Vi har som mål å framskaffe mer kunnskap om hvordan voldelig ekstremisme og beslektet problematikk best kan forebygges av tjenestene, spesielt i tilknytning til helses rolle i dette arbeidet. Videre ønsker vi å kaste lys over den økende betydningen helse har fått som tilnærming til samfunnets utfordringer, hvordan forestillinger om helse henger sammen med ulike former for forskjell, og hvilke fordeler og ulemper en utvidet forståelse av helse kan ha, ikke minst i relasjon til demokratiske verdier som individuell frihet og mangfold.

Våre problemstillinger skal belyses via en utforskende kvalitativ metodologi, der vi undersøker hvordan såkalte bekymringssaker—der det foreligger mistanke om både ekstremisme og psykisk uhelse—forstås og håndteres i politi, kommune, velferdstjenester, skole og helse. Data om dette vil samles inn gjennom en kombinasjon av intervjuer med ansatte som håndterer saker i ulike instanser, og analyse av diverse dokumenter knyttet til forebyggingsarbeidet—som veiledere og informasjonsmateriell—hvor det vil gjøres en sammenligning av styringsdokumenter og praksis med mål om å identifisere potensielle likheter/ulikheter og si noe om årsaker til og utfall av disse. Det vurderes også å gjøres en systematisk kartlegging av omfang av såkalte bekymringssaker generelt og saker der radikalisering og antatt psykososial uhelse kommer sammen.

Stress og helseplager hos sykehuspersonell i løpet av Covid-19-pandemien

Vi gjennomfører nå fjerde datainnsamling, og inviterer all sykehuspersonell fra OUS, Ahus, St. Olavs hospital og UNN til å delta.

Les mer om studien her

I helsepersonellstudien tar vi sikte på å identifisere arbeidsrelaterte faktorer av betydning for helsa til sykehuspersonell –  som potensielle mål for fremtidige intervensjoner. Vi trenger mer kunnskap om arbeidsforhold, behov, og mulige helsekonsekvenser blant personell på sykehus og i prehospitale tjenester som jobber under press i en pandemi.

  • kartlegge helsekonsekvenser for sykehuspersonell som arbeider med covid-19-smittede pasienter under utbruddet
  • undersøke individuelle, arbeidsrelaterte og organisatoriske forhold som har betydning for belastninger, stress og helseplager
  • identifisere akutte og langsiktige behov for tiltak for å redusere belastninger, stress og helseplager og for å opprettholde god kapasitet ved sykehusene
Studien er en observasjonsstudie av pågående belastende arbeidssituasjoner og stressbelastninger i forbindelse med covid-19-utbruddet.

Digitale seksuelle overgrep og krenkelser mot barn og unge – gjerningspersoner, fornærmede og arenaer

Denne studien omfatter tre delprosjekter:

  1. Voksne gjerningspersoner som begår overgrep mot barn og unge. 
  2. Barn og unge som begår seksuelle overgrep mot andre barn og unge.
  3. Barn og unge utsatte for digitale seksuelle overgrep.

Delprosjekt 1

I delprosjekt 1 skal vi frembringe ny kunnskap om voksne som har begått overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep begått over internett eller med bruk av digitale kommunikasjonsverktøy. Dette delprosjektet omfatter både kjennetegn ved gjerningspersoner, men også institusjonenes arbeid med problemstillingen. Derfor vil delprosjektet gjennomføre intervjuer med domfelte, behandlere, politi og påtalemyndigheten for å kunne undersøke fenomenet mer helhetlig. Domsmateriale vil også analyseres. 

Delprosjekt 2

Delprosjekt 2 skal frembringe kunnskap om barn og unge som begår overgrep mot andre barn og unge over internett. Vi vil undersøke både hvordan foreldre og foresatte til barn som har skadelig seksuell atferd har opplevd hjelpeapparatet, men også hvordan hjelpeapparatet er organisert og hvordan de håndterer og jobber med slike saker. Datainnsamling vil foregå både kvalitativt og kvantitativt, gjennom intervjuer med pårørende, ansatte i Statens barnehus, ansatte i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og gjennom analyser av domsmateriale. 

Delprosjekt 3

I delprosjekt 3 skal det frembringes kunnskap om personlige og sosiale kjennetegn, samt risikofaktorer knyttet til fornærmede for seksuelle overgrep. Videre vil unges opplevelser med å bli utsatt for uønsket deling av seksualiserte bilder  bli undersøkt, samt konsekvensene overgrep via nett kan ha for videre livsløp undersøkes.

  • Analyse av domsmateriale
  • Kvalitative intervjuer 
  • Spørreskjema

Denne studien er en del av regjeringen sin satsing på økt kunnskap om digitale overgrep og er et samarbeid mellom NKVTS og NOVA. Studien er initiert og finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. 

 

En pille for smerten? Bruk av smertestillende, vanedannende medikamenter og utvikling av psykisk sykdom hos unge

Forskrivning av medisiner mot smerter, angst og søvnvansker til barn og unge øker i vestlige land. Til tross for en relativt restriktiv forskrivningspraksis ser vi også i Norge en bekymringsfull trend. Slike medisiner er i dag blant de vanligste medikamentene primærleger og andre forskriver til unge. Kunnskap om forbruk av slike medisiner blant unge er viktig, da hyppig bruk kan medføre alvorlige, langvarige negative konsekvenser for individ og samfunn, inkludert forverring av smertetilstander, utvikling av avhengighet og frafall fra skole og arbeidsliv. Kunnskap om tidlige risikofaktorer og mulige årsaksmekanismer er avgjørende for utvikling av gode, effektive tiltak. Likevel har forskning i liten grad klart å identifisere hvorfor barn og unge får forskrevet vanedannende medisiner de i utgangspunktet ikke skal ha, og hvorvidt noen grupper er særlig utsatt for de negative langsiktige konsekvensene økt forbruk kan ha for sykelighet og avhengighet i tidlig voksen alder. Det at forskningen i liten grad har klart å integrere sårbare, unge tjenestebrukeres perspektiver, har begrenset kunnskapsutviklingen på dette området.

Denne prospektive, longitudinelle studien undersøker bruk medisiner mot smerter, angst og søvnvansker, med og uten resept, blant barn, ungdom og unge voksne i Norge i fra 1995 til 2021. Studien tar spesifikt for seg tidlige risikofaktorer for bruk av vanedannende medikamenter i ungdomsårene og ung voksen alder og sammenheng med senere utvikling av kroniske smerter og psykiske lidelser.

I studien studerer vi følgende forskningsspørsmål:

1. Hvordan har bruk av reseptbelagte analgetika, anxiolytika og hypnotika blant alle barn, ungdom og unge voksne i Norge utviklet seg over tid (2004-2019), på tvers av alder og kjønn? Denne delen av studien er basert på aggregerte data fra NorPD-databasen.

2. Er barn og ungdom utsatt for vold og andre traumatiske hendelser i særlig risiko for (over)forbruk av smertestillende, og hvilken rolle spiller eventuelt posttraumatiske stress reaksjoner, andre psykiske plager og smertetilstander for denne sammenhengen?  Denne delen av studien er basert på ungHUNT4 data 2017-2019.

3. Er barn og ungdom utsatt for vold og andre traumatiske hendelser i særlig risiko for utvikling av skadelig alkoholbruk som unge voksne, og hvilken betydning spiller tidlige psykiske vansker og smertetilstander for eventuelle sammenhenger?  Denne delen av studien er basert på longitudinelle HUNT data 2006-2019.

4. Hvorfor har noen barn og unge særlig økt risiko for utvikling av hyppig bruk av reseptfrie smertestillende som unge voksne? Hvilken rolle spiller eventuelt tidlige posttraumatiske stress reaksjoner, andre psykiske plager og smertetilstander for denne sammenhengen?  Denne delen av studien er basert på longitudinelle HUNT data fra 2006-2019.

5. Øker tidlig utsatthet for vold og andre traumatiske hendelser unges risiko for utvikling av kroniske smertetilstander? i) i hvilken grad er unge i høy risiko i kontakt med helsetjenestene gjennom ungdomstiden og ii) hvilken rolle spiller tidlige posttraumatiske stress reaksjoner, psykiske vansker og smertetilstander for disse sammenhengene? Denne delen av studien er basert på data fra ungHUNT3/HUNT4 koblet til registerdata fra NorPD, NPR og KUHR/NRPHC (2004-2021)

6. Øker tidlig utsatthet for vold og andre traumatiske hendelser unges risiko for utvikling av alvorlige psykiske lidelser? i) i hvilken grad er unge i høy risiko i kontakt med helsetjenestene gjennom ungdomstiden og ii) hvilken rolle spiller tidlige posttraumatiske stress reaksjoner, psykiske vansker og smertetilstander for disse sammenhengene? Denne delen av studien er basert på data fra ungHUNT3/HUNT4 koblet til registerdata fra NorPD, NPR og KUHR/NRPHC (2004-2021)

For å se på utvikling i bruk av reseptbelagte medisiner mot smerter, angst og søvnvansker over tid blant alle barn, ungdommer og unge voksne i Norge, analyserer vi data fra Norsk reseptdatabase (NorPD) fra 2004-2019. Videre ønsker vi å se på risiko og konsekvenser av bruken av slike medisiner blant barn, ungdom og unge voksne i tidsperioden. For å finne ut av dette må kobler svarene fra ungdommer og unge voksne som har deltatt i den anerkjente, representative, longitudinelle Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) med data fra nasjonal helseregistre, inkludert Norsk reseptdatabase (NorPD) og pasientregistrene for kommune og spesialisthelsetjenesten (KUHR/NRPHCog NPR).  Dette gir et helt unikt datamateriale i verdenssammenheng som følger unge fra barndom til ung voksen alder. Bare deltagere som selv ønsker en slik kobling er med.

 

Dette arbeidet er et samarbeid mellom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet (FHI), Forandringsfabrikken og Rådet for psykisk helse.

Studien er støttet av Stiftelsen Dam («En pille for smerten?») og Helse Sør-Øst («Killing Pain?»).

Disclosure

Vold er en av våre store folkehelseutfordringer, med store konsekvenser både for direkte berørte, og samfunnet som helhet.  Selv om mange opplever vold og seksuelle overgrep i løpet av livet, er det relativt få som forteller om dette til andre. For at vi skal kunne forebygge vold  og gi riktig behandling og oppfølging, er det viktig at både hjelpeinstanser og pårørende vet om at det har skjedd, slik at de kan gi hjelp og støtte. For å nå ut til de som trenger hjelp og støtte etter volds- og overgrepserfaringer, er det viktig å få bedre kunnskap hva som legger til rette for eller hindrer at noen forteller om volden de har opplevd og at vold avdekkes, samt om det er noen grupper som opplever flere hindringer enn andre .

I Disclosure-prosjektet skal vi undersøke hva som hindrer eller legger til rette for at personer utsatt for vold eller overgrep forteller om dette og søker hjelp. Vi kartlegger dette gjennom [IFS4] hele livsløpet ved bruk av to store nasjonale studier med ungdom og voksne. I tillegg skal Disclosure ved å undersøke hvem som kontakter hjelpelinjer, på hvilken måte og hva de snakker om når det tar kontakt, gi mer kunnskap om hva som kjennetegner måten personer søker lavterskel hjelp på når de er utsatt.

Et viktig ledd i forebyggingen av vold, er å innføre forskningsbasert kunnskap i hjelpetjenesten for volds- og overgrepsutsatte, og fremme samarbeid på tvers av sektorer som jobber med voldutsatte. Et av formålene med Disclosure, er å forbedre samarbeidet mellom forskning og tjenestesektorene. I Disclosure vil vi derfor ha et tett samarbeid med representanter for de nasjonale hjelpelinjene for barn og voksne og politiet, som begge har sentrale roller i avdekking av vold og overgrep gjennom livsløpet.

Gjennom samarbeidet med prosjektets referansegruppe som består av representanter fra krisesentre, Statens barnehus, politiet og legevakten, har prosjektet tett kontakt med de som skal dra nytte av kunnskapen som komme ut av forskningsprosjektet. Referansegruppen vil være involvert i studien og gi tilbakemelding og råd basert på erfaringer fra praksisfeltet. Studien vil dermed kunne gi ny og anvendelig kunnskap om hva som hindrer eller fremmer avdekking av vold og overgrep. Dette vil kunne bidra til forebygging av vold og overgrep gjennom å forbedre tjenestene og ved å øke sjansen for at flere utsatte nås gjennom både lavterskeltjenester og mer spesialiserte tjenester.

Disclosure er finansiert av Forskningsrådet (prosjektnr 341397). 

Arbeid etter vold: Konsekvensene av vold for arbeidslivet

Redusert arbeidsdeltakelse som følge av vold i nære relasjoner koster samfunnet mange milliarder årlig. Studier viser sammenheng mellom voldsutsatthet og hvorvidt man er i arbeid. Å jobbe redusert eller falle utenfor arbeidslivet kan ha negativ innvirkning på psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner, ferdigheter, mestringsfølelse, livskvalitet og økonomisk selvstendighet. I tillegg er man ekstra utsatt for ny vold og nye overgrep. 

Målet med studien er å få økt kunnskap om konsekvensene av vold og overgrep for arbeidsdeltakelse, og mulige forebyggende tiltak for arbeid etter vold. Dette gjør vi ved å undersøke om ulike faktorer både ved voldshendelsene, de utsatte, og hjelpeapparatet kan øke risikoen for redusert arbeidsdeltakelse etter vold.

Vi vil undersøke om det er forskjell mellom voldstyper, og om kjønn og psykisk helse påvirker risikoen for redusert arbeidsdeltakelse. Dybdeintervjuer vil kunne gi kunnskap om hva som kan hjelpe voldsutsatte med å være i arbeid, eller med å komme tilbake til arbeid. 

Grunnlag

Omfangsundersøkelsen 2023 ved NKVTS konkluderte med at voldsforekomsten i Norge er høy. Én av tre har opplevd alvorlig vold i voksen alder. Én av fem kvinner oppga å ha blitt utsatt for voldtekt, mens nær halvparten av mennene hadde opplevd alvorlig fysisk vold. 

Flertallet av deltakerne i Omfangsundersøkelsen har samtykket til å koble svarene sine til registrert sykefravær og trygdeordninger i NAV. Dette gir oss et rikt og unikt datasett, der voldsutsatthet kobles opp mot offentlig registrerte opplysninger om arbeidsdeltakelse. Dybdeintervjuer vil kunne utdype de sammenhengene vi finner med historier fra voldsutsattes egne opplevelser. 

Les mer om omfangsundersøkelsen om vold og overgrep
Les rapporten Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen.

Omfangsundersøkelsen 2023 ved NKVTS er en tversnittstudie av vold og overgrep i den norske befolkningen. Et tilfeldig utvalg i alderen 18-74 år ble trukket fra Folkeregisteret og intervjuet per telefon av Ipsos i perioden juni 2021-juni 2022. Studien kartlegger fysisk, psykisk, og seksuell vold, samt psykisk helse og bruk av helse- og hjelpetilbud etter vold og overgrep.

Totalt 3669 deltakere samtykket til at vi kunne hente inn data fra NAV og SSB. De fleste samtykket også til å bli kontaktet igjen, og noen vil bli tilfeldig trukket ut og invitert til dybdeintervju. Rundt 10-15 deltakere vil bli intervjuet. 

Prosjektet ledes av Maria Teresa Grønning Dale og Anja Duun Skauge er doktorgradsstipendiat. 

Eksterne deltakere i forskergruppen

  • Morten Birkeland Nielsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt
  • Sana Parveen, Statens arbeidsmiljøinstitutt
  • Håkon K Gjessing,  Folkehelseinstituttet

Arbeid etter vold-prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam, og gjennomføres i samarbeid med Rådet for psykisk helse.

Utsatthet og bekymringer for lovbrudd – helsekonsekvenser for ungdom

Det er nå veletablert kunnskap at det å være utsatt for vold, overgrep, eller mobbing er en betydelig risikofaktor for å utvikle langvarige psykiske og kroppslige helseplager. Det å ha vært utsatt for én type overtramp eller kriminalitet, er også forbundet med risiko for å bli utsatt for flere krenkelser, som ytterligere forsterker sammenhengen mellom utsatthet og helseplager på både kort og lang sikt. 

Vi vet fortsatt lite om norske barns utsatthet for kriminelle handlinger og krenkelser særlig utenfor hjemmet. Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom utsatthet hjemme og det ungdom opplever av vold og andre krenkelser utenfor hjemmet, og hvordan opphopning av utsatthet henger sammen med ungdommers helse. 

Vi vet også fortsatt lite om norske barn og unges bekymring for å bli utsatt for lovbrudd. Noe forskning tyder imidlertid på at en slik bekymring kan gå ut over livskvaliteten, og føre til at personer begrenser sine aktiviteter i frykt for å bli utsatt for kriminelle handlinger. Det er derfor sentralt å undersøke i hvor stor grad ungdom i Norge er bekymret for å bli utsatt for kriminalitet, hvordan bekymringen påvirker valg de tar i hverdagen og hvilken sammenheng slik bekymring har for psykisk helse og livskvalitet.

Denne studien vil fremskaffe nødvendig ny kunnskap om sammenhengen mellom utsatthet og psykisk helse, somatisk helse og fungering i ungdomsbefolkningen i Norge.

Det overordnede formålet med prosjektet er å undersøke hvordan ungdoms helse og daglige fungering har en sammenheng med å bli utsatt for vold, overgrep og andre kriminelle overtramp, samt bekymringer knyttet til å bli utsatt for slike handlinger. Vi vil kartlegge utsatthet bredt, fordi et bedre bilde av utsatthet og bekymring vil kunne gi oss bedre kunnskap om helseutvikling.

  1. Undersøke sammenhenger mellom polyviktimisering og somatisk og psykisk helse, livskvalitet og daglig fungering blant barn og unge i alderen en 12-16 år.
  2. Undersøke sammenheng mellom bekymringer for å bli utsatt for lovbrudd og psykisk helse, søvn og livskvalitet.
  3. Estimere forekomst av fysisk vold, seksuelle overgrep, psykisk vold, vitneerfaringer, digital vold, trakassering, hatkriminalitet og tyveri mot barn mellom 12 og 16 år.
  4. Kartlegge andelen av utsatte barn som har snakket med noen om det de har opplevd, bedt om hjelp, anmeldt hendelsene og hva slags hjelp de eventuelt har fått.

Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger

Hovedmålene med studien er 1) å få mer kunnskap om hvordan psykisk helse, livskvalitet og fungering utvikler seg over tid - før, under og etter behandling i psykisk helsevern, og hvilke fortidige og nåtidige faktorer som virker inn på forløpet, og 2) hvordan pasientene og terapeutene opplever terapiforløpet, og hva som fremmer eller hindrer en god prosess.

Studien gir grunnlag for økt kunnskap om psykologiske, sosiale og kulturelle faktorers betydning for psykiske plager hos individer med sammensatte og ekstreme, traumatiske erfaringer, og hvordan psykisk helse, livskvalitet, arbeidsevne og språktilegnelse endres etter behandling.

Videre vil studien gi økt kunnskap om hvordan behandling i psykisk helsevern bør tilrettelegges for å være til best mulig hjelp for flest mulig behandlingstrengende med flyktning- og traumebakgrunn. Den vil også kunne gi kunnskap om når, hvor, og hvilke forebyggende strategier som bør iverksettes for å hindre sykdomsutvikling.

  • Å øke kunnskap om virkninger av sammensatte og ekstreme traumatiske opplevelser ved menneskerettighetsbrudd, krig og forfølgelse

  • Å få kunnskap om hvilke faktorer etter ankomst til Norge som har medvirket til opprettholdelse eller utvikling av psykiske helseproblemer og behandlingsbehov

  • Å få kunnskap om faktorer ved behandlingstilbudet som oppleves som fremmende eller til hinder for å kunne yte hjelp (terapeutene) eller bli hjulpet (pasientene) i behandlingen

  • Å få innsikt i hva som er virksomt i terapiforløp som leder til bedre helse, livskvalitet og fungering, gjennom prosess-studier av terapitimene

  • Å få kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for forløpet videre for denne målgruppen etter endt behandling

Deltakerne i studien ble rekruttert på poliklinikker på Distriktspsykiatriske Sentra (DPS) og i individuell avtalepraksis (‘privatpraksis’ med trygderefusjon) hos psykologer og psykiatere. Studien har et naturalistisk, longitudinelt, kvalitativt og kvantitativt design, med kartlegging av traumer og tilknytningshistorie,  gjentatte utfyllinger av symptomsjekklister, spørreskjemaer om livskvalitet (fysisk, psykisk, sosialt, og miljø/praktisk-økonomiske livsbetingelser), samt undersøkelser av personlighetsfungering; og semistrukturerte intervjuer om livshistorie, familieforhold, viktige opplevelser, fungering i dagliglivet, og opplevelse av behandlingen. Terapeutene er også blitt intervjuet en til flere ganger, avhengig av behandlingens lengde. Journaldata er innhentet, en del terapier foreligger som lydopptak, og terapeutene er intervjuet en eller flere ganger, avhengig av terapienes lengde.

I forskningslitteraturen etterlyses det mer langsiktighet og bredde i undersøkelsen av flyktningers psykiske og fysiske helse, livskvalitet og fungering i eksil.  Denne studien gir grunnlag for analyser av forløpet over opptil 10 år av mange aspekter ved helse og livskvalitet hos en gruppe individer med flukt og traumebakgrunn, fra de skulle begynne i behandling, gjennom behandlingen og i årene etter utskrivning. Kvantitative mål og kvalitative intervjuer gir til sammen inngående kunnskap og mulighet til å studere undergrupper med ulike forløp under og etter behandling.

 

Publikasjoner

Hartmann, E. & Opaas, M. (2023). Convergence in a Multi-Method Study between Rorschach and Self-Report Data of Traumatized Refugees Assessed Before and After Psychotherapy. Journal of Clinical Psychology, 79(5), 1357-1370. https://doi.org/10.1002/jclp.23484 

Opaas, M., Wentzel-Larsen, T., & Varvin, S. (2022). Predictors of the 10 year course of mental health and quality of life for trauma-affected refugees after psychological treatment. European Journal of Psychotraumatology, 13 (1), 2068910. Doi:10.1080/20008198.2022.2068910

Opaas, M. & Hartmann, E. (2021). Traumatized Refugees in Psychotherapy: Long-term Changes in Personality, Mental Health, Well-Being, and Exile Life Functioning. Journal of Nervous and Mental Disease, 209(12), 859-871. DOI: 10.1097/NMD.0000000000001396

Sarpong, S.P., & Opaas, M. (i prosess 2021). Forced migration and the quest for normality: Post-migratory experiences of traumatized Iraqi refugees in Norway.  Journal of Refugee Studies, 34 (4), 4092-4120. https://doi.org/10.1093/jrs/feab024 

Opaas, M., Wentzel-Larsen, T., Varvin, S. (2020). The 10-year course of mental health, quality of life, and exile life functioning in traumatized refugees from treatment start. PLoS ONE 15(12): e0244730.  https://doi.org/10.1371/journal. pone.0244730

Gulliksen, S.,  Hekne, I.M.D., Råbu, M. & Opaas, M. (2020). "Når jeg føler meg trygg, prøver jeg å si litt om hva jeg har vært utsatt for". Traumatiserte flyktningers opplevelse av tillit i psykoterapi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4Nr 04 – 2020 – Tidsskrift for psykisk helsearbeid – Idunn

Opaas, M., Hartmann, E., Wentzel-Larsen, T. & Varvin, S. (2016). Relationship of  pretreatment Rorschach factors to symptoms, quality of life, and real-life functioning in a three-year follow-up of traumatized refugee patients. Journal of Personality Assessment, 98, 247-260http://dx.doi.org/10.1080/00223891.2015.1089247.   

Opaas, M. & Varvin, S. (2015). Relationships of childhood adverse experiences with mental health and quality of life at treatment start for adult refugees traumatized by pre-flight experiences of war and human rights violations. The Journal of Nervous and Mental Disease, 203, 684-695. https://dx.doi.org/10.1097%2FNMD.0000000000000330

Opaas, M. & Hartmann, E. (2013). Rorschach assessment of traumatized refugees: An exploratory factor   analysis. Journal og Personality Assessment, 95, 457-470.                                             https://doi.org/10.1080/00223891.2013.781030

Bokkapitler

Opaas, Marianne (2020). Flyktninger med traumerelaterte plager – en kunnskapsoversikt, i A.O. Berg & K. Holt (red.): Kultur og Kontekst i praktisk psykologarbeid. Kap. 5, s. 89 – 111. Oslo: Gyldendal Akademisk

Opaas, Marianne (2019). Med traumer i bagasjen: Vanskeligheter de første årene i Norge, i R. Dybdal, I. Julardzija, H. Siem, L. Lien & H. Bakke (red.): Nyankommet til Norge: Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere. Kap. 8, s. 121-143. Oslo: Universitetsforlaget.

Artikler i skriveprosess

Opaas, Marianne (2023). "What about the men? Contributing factors to male refugees’ poorer or more diverse response to psychotherapy: A life course perspective." Preliminary data was presented at ESTSS. Belfast, June 2023. 

Hoved- og Masteroppgaver tilknyttet studien

Ingvild Høimyr Holm (V-2023). "Opplevelsen av fysiske smerter hos kvinner med flukt og traumebakgrunn."  Masteroppgave i Psykisk helsearbeid. Emnekode: MAPSD5900. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, Oslo Metroplitan University (OsloMet). Hovedveileder: Camilla Holm. Biveileder: Marianne Opaas.

Lise-Maria Lervik og Mina Røed (V-2023). "«Hvis jeg ikke kan jobbe, hva skal skje med meg?» En kvalitativ studie av traumatiserte flyktningers egne erfaringer med arbeidslivet".  Levert  som hovedoppgave ved Psykologisk institutt Våren 2023. Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Margrethe Seeger Halvorsen. Biveileder: Marianne Opaas.

Thusyanthy Rajakulasingham og Thilip Thangarasa (H-2021). «Skal vi bare prate, prate, prate?» En kvalitativ studie av hva som kjennetegner alliansearbeidet i psykoterapi med traumatiserte flyktninger. Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Margrethe Halvorsen. Biveileder: Marianne Opaas. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-92689

Åsne Marie Broch (H-2019): "Et komplisert puslespill: En kvalitativ studie av psykologers opplevelser av arbeid med traumatiserte flyktninger."  Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Sissel Reichelt. Biveileder: Marianne Opaas. Permanent lenke på Duo: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-75544

Sarah Pokua Sarpong (Mai 2019): "Forced migration and the quest for normality: A qualitative study of the post-migratory experiences of traumatized Iraqi refugees". Masteroppgave. Master of philosophy in psychology. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Sigrun Marie Moss. Biveileder:     Marianne Opaas. Permanent lenke på DUO: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-72552

Synne Solhaug Gulliksen og Ingvill Maria Daatland Hekne (H-2018): «Når jeg føler meg trygg, prøver jeg å si litt om det jeg har vært utsatt for». En kvalitativ studie om betydningen av tillit i terapi med traumatiserte flyktninger. Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Marit Raabu. Biveileder: Marianne Opaas. Permanent lenke på DUO: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69495

Suchitra Badhwar og Hege Helgesen (V-2018): "Traumatiserte flyktningers følelser: Hvilke følelser formidler traumatiserte flyktninger når de forteller om tiden før, under og etter flukt?" Hovedoppgave ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Nora Sveaass. Biveileder: Marianne Opaas. Permanent lenke på DUO: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-65021

Anne Julie Hagfors (V-2017): "Tilknytning, relasjon og kulturell identitet". Masteroppgave i psykisk helsearbeid. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Høgskolen i Oslo og Akershus (UiOA; nå OsloMet). Veileder: Sverre Varvin. Permanent lenke på ODA:  https://oda.hioa.no/nb/item/tilknytning-relasjon-og-kulturell-identitet

Lina Mirabsen og Wei Chil Kung (H-2017): "Flyktninger i traumebehandling. Klienterfaringer og  terapeututfordringer". Hovedoppgave i psykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hovedveileder: Agnes Andenes. Biveileder: Marianne Opaas. Permanent lenke på DUO: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-62373

Cecilie Ruud Haug (2012): Traumatiserte flyktninger, "tikkende bomber" eller "sommerfugler i vinterland? En kvalitativ studie om sinne og aggresjon hos et utvalg traumatiserte flyktninger". Masteroppgave i  psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer. Institutt for klinisk medisin. Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Veileder: Marianne Opaas. Permanent lenke på DUO: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32448.

 

Mer detaljert om studien

1. Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger (TR-REFUGEES), 2006 – 2025

Dette er en prospektiv naturalistisk langtidsstudie av pasienter med flyktning- og traumebakgrunn som ble tatt imot til behandling i poliklinikker innen psykisk helsevern /DPS og i privatpraksis i årene 2006 til 2009. Våren 2006 ble det gjennomført en pilotstudie av 5 pasienter ved en poliklinikk i Oslo øst. Prosjektet begynte den formelle datainnsamlingen fra oktober 2006. Rekruttering av pasienter og datainnsamling foregikk ved to poliklinikker /DPS og hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere i Osloområdet. Det ble tatt sikte på 50 til 55 personer i studien totalt. Dette antallet ble nådd tidlig i 2009, med i alt 54 deltakere.

Ved behandlingsstart (T1) intervjuet vi pasientene om familieforhold, oppvekstbetingelser og tilknytningshistorie, innhold og varighet av traumatiske opplevelser, flukthistorie og hvordan det har vært å komme til Norge. I tillegg kartla vi personlighetsfungering, psykiske og fysiske plager, særlig posttraumatiske symptomer/PTSD, angst og depresjon, sosiale vansker, forhold rundt arbeid og utdanning, ressurser og interesser. I løpet av behandlingen ble pasient og behandler intervjuet om opplevelsen av behandlingsprosessen. De ble også spurt om andre aktuelle sider ved pasientens liv, samt at enkelte psykometriske undersøkelser av pasienten ble gjentatt. Oppfølgingsintervjuer supplert med psykometriske målinger ble foretatt 1 år (T2) og 3 år (T3) etter inntak i studien, og ved avslutning av behandlingen (Tx). Behandlingene hadde forskjellig varighet, fra noen få måneder til flere år. Etter T3 har en større andel av pasientene blitt intervjuet med 2-3 års mellomrom. Dermed har vi kunnet følge endringer i deltakernes sosiale situasjon, psykiske helse og livskvalitet gjennom opptil 10 år.

2.  Marianne Opaas’ doktorgradsprosjekt (fullført 29.04.2016): "Trauma, personality function, and posttraumatic reactions: A retrospective and prospective study of traumatized refugee patients".

Hovedveileder var: Professor Ellen Hartmann, Psykologisk Institutt, Universitetet I Oslo.

Biveileder var: Sverre Varvin, Dr. Philos., MD, NKVTS, og fra høsten 2014 Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Marianne Opaas’ doktorgradsprosjekt var en integrert del av prosjektet fra det startet i 2006. Doktorgradsprosjektet var en undersøkelse av sammenhengen mellom bakgrunnsforhold (krigsrelaterte traumatiske erfaringer og barndomstraumer), personlighetsfungering, posttraumatiske symptomer, livskvalitet, fungering mht. språk og arbeid, og en oppfølgingsstudie av forløp over tre år. Rorschachmetoden var sentral i undersøkelsen av personlighetsfungering, supplert og sammenholdt med en rekke andre undersøkelsesmetoder. Det viste seg at deltakerne i studien hadde vært i snitt 10 år i Norge ved behandlingsstart.

Funnene i avhandlingen:

Opaas’ doktoravhandling viser sammenheng mellom traumer /belastninger i barndommen og flyktningers psykiske helseproblemer og nedsatte livskvalitet mange år senere (ved behandlingsstart). Særlig vold utenfor hjemmet og vold innad i hjemmet, opplevd som barn, var forbundet med mer symptomer og opplevelse av dårligere livskvalitet som voksen (ved behandlingsstart). Denne sammenhengen var enda sterkere enn sammenhengen mellom psykiske helseproblemer ved behandlingsstart og krigsrelaterte traumer som var opplevd i voksen alder, selv om disse opplevelsene omfattet alvorlige hendelser som militære angrep, nære som ble drept, forfølgelse, fengsling og tortur. I behandling av voksne traumatiserte flyktninger kan det derfor være viktig å kartlegge barndomsopplevelser så vel som senere krigsrelaterte traumer, for så å vurdere hensiktsmessig behandlingstilnærming. Funnene viser også betydningen av å hjelpe traumatiserte barn, for å motvirke livslang sårbarhet.

Videre viste personlighetsundersøkelsen ved hjelp av Rorschachmetoden at det som slo ut på om flyktningpasientene ble bedre av terapi, var hvorvidt de hadde intakt evne til det Opaas og medforfattere kalte «perseptuell realitetstesting» – det vil si om de oppfattet omgivelsene relativt fullstendig og i tråd med realitetene. Mange av formene, fargene og mønstrene i de non-figurative bildene i Rorschachtesten viste seg å fungere som traumepåminnere.  Dette gjorde at enkelte leste sine egne opplevelser inn i bildet på en måte det ikke var dekning for. Enkelte festet seg bare ved den lille detaljen som minnet dem om traumet, uten å få med seg helheten, noe som førte til feiltolkninger.  Andre klarte ikke se på detaljene i bildet og fikk bare et globalt og diffust inntrykk av noe de opplevde som ubehagelig. Atferd i testsituasjonen indikerer hvordan personen forholder seg i hverdagslivets mer eller mindre stressende situasjoner.

De som ved terapistart hadde en sviktende evne til perseptuell realitetsoppfatning under Rorschachundersøkelsen , viste seg å bli dårligere i terapi, og over de tre årene av studien kom de seg bare langsomt opp imot slik de hadde vært da de begynte i behandling. De som hadde en alminnelig god perseptuell realitetsoppfatning, kom seg raskt i behandling, dvs. i løpet av det første året, og beholdt bedringen gjennom de tre årene av studien. Resultatene viser viktigheten av å arbeide terapeutisk med pasientenes realitetstestende evne, særlig i potensielt stressende situasjoner og relasjonelle sammenhenger. Dette innebærer å støtte deres evne til å oppfatte det som skjer i omgivelsene på en mest mulig helhetlig og korrekt måte.

Behandlingen som ble gitt varierte med hensyn til varighet, intensitet, teoretisk forankring og innhold, avhengig av den enkelte pasient-terapeut dyade. Derfor tyder resultatene på at pasienter med adekvat perseptuell realitetsoppfatning kan profittere på ulike behandlingstilnærminger. Derimot ser det ut til at pasienter med sviktende eller ufullstendig realitetsoppfatning når de er under stress er en spesielt sårbar gruppe som trenger andre, mer varige, eller spesielt skreddersydde tiltak for å komme seg. (Se http://urn.nb.no/URN:NBN:no-53824).

Det trengs mer forskning på hva som kan hjelpe de undergrupper av flyktningpasienter som blir dårligere eller som ikke kommer seg ved hjelp av den behandlingen som tilbys. De med god perseptuell realitetstestende evne så ut til å kunne nyttiggjøre seg den behandlingen de fikk, uavhengig av terapeut og terapitilnærming.   

3. Mehdi Farsbafs doktorgradsprosjekt (2012 – avbrutt) : "Healing trauma: Curative processes in psychotherapy with traumatized refugees". Avviklet uten fullføring våren 2017.

Hovedveileder: Sverre Varvin, Dr. Philos., MD, NKVTS, og fra 2014 HiOA.

Biveileder: Erik Stänicke, Associate Professor, Dr. Psychol, University of Oslo (UiO).

Mehdi Farsbafs doktorgradsprosjekt begynte i juni 2012, og var først et samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus og Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS), der NKVTS sto for data, kontorplass og veiledning, og Lovisenberg sto for finansieringen. Siden har Mehdi Farsbaf arbeidet i Helse Førde, som finansierte hans doktorgradsprosjekt og holdt kontor. Prosjektet baserte seg på et utvalg behandlinger i paraplyprosjektet som fant sted i individuell avtalepraksis hos psykiatere eller psykologer. Behandlingen var psykodynamisk orientert. Det er foreløpig ingen publikasjoner fra denne delen av prosjektet. Farsbaf hadde flere opphold i dr.gradsarbeidet underveis, og valgte til slutt av avslutte det. En artikkel er under utvikling i samarbeid med Varvin.

Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7: En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene

Prosjektet skal kartlegge de ansattes helse, arbeidsmiljø og opplevd sikkerhet på arbeidsplassen etter bombeeksplosjonen 22/7-2011. Prosjektet søker å finne svar på hvordan terrorhendelsen har virket inn på de ansattes helse, hvordan helsen har utviklet seg over tid, og hvordan ulike faktorer ved ledelse og arbeidsmiljø har virket fremmende eller hemmende på helsa, funksjon og livskvalitet i etterkant av terrorhendelsen.

Prosjektet søker også å finne svar på hvordan opplevelsen av sikkerhet og trygghet på arbeidsplassen har vært, hvordan dette har blitt påvirket av informasjon, øvelser eller konkrete sikkerhetstiltak, og i hvilken grad utrygghet har helsemessige konsekvenser.

Undersøkelsen har et longitudinelt design med 3 måletidspunkter, våren -2012, -2013 og -2014. De fleste av departementene (13 av 17) med departementenes serviceavdeling tilrettela for at de ansatte skulle kunne svare på en web-basert spørreundersøkelse ved hvert av de tre tidspunktene. Dette ga en svarprosent på over 50% ved hvert måletidspunkt.

Tidligere og aktuelle somatiske og psykiske helseplager hos barn som kommer til Statens barnehus

Undersøke aktuelle og tidligere somatiske og psykiske helseplager hos barn som kommer til Statens Barnehus for tilrettelagte avhør og evt. medisinsk undersøkelse som følge av mistanke om at de har vært utsatt for vold, og se om helseplagene hos denne gruppen er forskjellig fra helseplager hos andre barn.

Undersøke hvilke kontakt har barn som kommer til Barnehus har hatt med helsevesen og hjelpeapparatet frem til mistanken om vold og overgrep ble vekket

Undersøke om det har vært muligheter for at vold og overgrep kunne ha blitt avdekket på et tidligere tidspunkt.

Case-kontroll studie der helseplager hos barn som kommer til Barnehus for undersøkelse og/eller dommeravhør sammenliknes med helseplager hos barn hvor det ikke er mistanke om vold eller seksuelle overgrep.

Kvalitative intervjuer der tematisk analyse vil bli benyttet for å få et mer utfyllende bilde av kontakt med hjelpeinstansene og avdekkingsprosessen.

Seksuelle krenkelser i nære relasjoner – utøverperspektiver

Hovedformålet med dette prosjektet er å skaffe ny kunnskap om seksuelle krenkelser i nære- eller bekjentskapsrelasjoner, med hovedvekt på utøverperspektiver og hendelsesbeskrivelser. Mange alvorlige, seksuelle krenkelser skjer mellom mennesker som har hatt en relasjon til hverandre før krenkelsen skjedde. Derfor er det viktig å sikre at vi har god kunnskap om denne typen overgrep, og om de som begår dem.

Dette prosjektet undersøker selvforståelse og overgrepsforståelse hos menn som har begått seksuelle krenkelser i ulike typer nære- og bekjentskapsrelasjoner. Gjennom kvalitative intervjuer med disse mennene belyser vi hvordan de forstår sine egne handlinger, og hva som påvirker og endrer denne forståelsen.

Prosjektet undersøker selvforståelse og overgrepsforståelse, situasjonelle faktorer, bakgrunnsfaktorer og livsbetingelser, samt motivasjoner, begrunnelser og rasjonaliseringer, hos et utvalg menn som har begått denne typen seksuelle krenkelser.

Prosjektet benytter primært kvalitative metoder. Hoveddelen av datamaterialet består av semistrukturerte, personlige intervjuer.

Dette prosjektet var en del av Voldsprogrammet, NKVTS’ forskningsprogram om vold i nære relasjoner (2014-2019).

REFUGE-studien: Helse og livskvalitet blant syrere i Norge

Les mer om Refuge

Det framgår av Stortingsmelding nr. 30 at det ikke foreligger en nasjonal oversikt over helsetilstanden til flyktninger som kommer til Norge. NKVTS og Folkehelseinstituttet er derfor å i gang med en kartleggingsstudie av flyktningers helse og psykososiale situasjon. Studien gjennomføres i perioden 2018–2026, med datainnsamling i flere omganger, i en populasjon på ca. 18 000 flyktninger i Norge med bakgrunn fra Syria.

Samspillet mellom individuelle faktorer og samfunnsmessige forhold har stor betydning for helse og integrering. Bedre kartlegging og forskning vil gjøre at vi raskere kan fastslå omfanget av helseproblemer i denne svært sårbare gruppen. I tillegg vil det gjøre det mulig å identifisere effektive tiltak som reduserer psykisk og somatisk uhelse over tid.

For å kunne kartlegge flyktningers helse, er det nødvendig med et prospektivt design og en datainnsamling over flere år. De primære reaksjonene som ønskes undersøkt, er posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon og angstreaksjoner, somatiske helse, samt deltakernes mestring og sosiale funksjon. Utvalget består av nylig bosatte syriske voksne og, i en delstudie, ungdom i alderen 13-24 år.

Spørsmålene som stilles, dekker tema som traumeeksponering, posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon/angst, funksjonstap, kroppslige/somatiske plager, samt livskvalitet og andre viktige psykososiale faktorer. I kvalitative og registerbaserte delstudier (ulike helse-/arbeidsregistre) utvides fokuset på psykososiale forhold. Dette innebærer spørsmål om opplevd støtte fra familie, venner og lokalsamfunn, men også bruk av helsetjenester, utdanning og arbeidsrelaterte tjenester og bosituasjon. 

Traumer og voksnes læring: Flyktningers erfaringer med strategier for emosjonell regulering, læring og trivsel.

Målet med studien er å utdype vår forståelse av hvordan voksne flyktninger i introduksjonsprogrammet opplever at potensielt traumatiserende hendelser (PTH) påvirker læring og fungering. Videre vil vi undersøke flyktningers erfaringer med egne strategier for å håndtere uhensiktsmessig atferd og vanskelige følelser og tanker, samt hva slags støtte fra lærere og andre som kan medvirke til best mulig fungering og læring.
Studien er kvalitativ, og omfatter en liten pilotstudie, en hovedstudie som består av dybdeintervjuer med ca. 30 kvinner og menn som deltar eller har deltatt i introduksjonsprogrammet, og et fokusgruppeintervju der 4-6 deltakere diskuterer resultatene fra dybdeintervjuene. Vi vil også benytte spørreskjemaer om tidligere livsbelastninger, symptomer og plager etter PTH (SLESQ-Revised og PCL-5). Kunnskapen fra studien kan bidra til bedre tilrettelegging for læring hos traumatiserte flyktninger, og slik fremme den enkeltes muligheter for arbeid og/eller utdanning.

NFR-prosjekt, program Offentlig PhD

Finansiert av: Ålesund kommune og NFR

Prosjektansvarlig: Ålesund kommune v. Ålesund voksenopplæring,

Doktorgradskandidat: Lektor Janita Flem Tomren

Hun har 75% doktorgradsarbeid, og 25% pliktarbeid for Ålesund voksenopplæring i stipendiatperioden.

Hovedveileder: Marianne Opaas, NKVTS. Biveileder: Nora Sveaass, Psyk. Institutt, UiO.

Janita Flem Tomren skal tilbringe ett år på NKVTS i løpet av sin stipendiatperiode.

Vold i parforhold: kjønn, likestilling og makt II

 

Prosjektet vil bidra med nye analyser av sentrale teoretiske og metodologiske utfordringer for å forstå og forske på vold, kjønn og makt, nasjonalt og internasjonalt. Videre vil prosjektet bidra med empirisk forskning på tema som ble identifisert som særlig viktige i tidligere forskning ved NKVTS: Seksuell vold i parforhold, vold i forbindelse med graviditet og fødsel, og voldsutsatte mødres situasjon.

Delprosjekt om seksuell og reproduktiv vold i parforhold

Prosjektet vil bidra til utvikling av begreper og forståelser av seksuell vold i parforhold og nye forståelser av personer som har utøvet seksuell vold. Dette vil baseres på data fra det foregående prosjektet om vold i parforhold, og fra gjennomført prosjekt om utøvere av seksuell vold. 

Se tidligere prosjektVold i parforhold, kjønn, likestilling og makt (2015-2019)

Delprosjekt om voldsutsatte mødre

Dette delprosjektet vil analysere de særlige utfordringene som voldsutsatte mødre synes å møte, i lys av rettslige og kulturelle normer for likestilt foreldreskap. Prosjektet vil anvende både innsamlede kvalitative intervjudata og supplerende kvalitative intervjuer. Videre vil prosjektet bidra til ny kunnskap om voldsutsatte foreldre i rettsapparatet gjennom et samarbeid med NKVTS’ pågående prosjekt om foreldretvister.

Prosjektet vil bygge på reanalyser av kvalitative data, supplert med nye kvalitative intervjuer samt data fra analyser av lagmannsrettsdommer.

Prosjektet inngår i forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner (2019-2024), finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.

Se prosjektside for første del av prosjektet for tidligere publikasjoner.

Masterstudenter er velkommen.

Prosjektet er åpent for masterstudenter som ønsker å skrive oppgaver innen relevante fagområder, som sosiologi, kriminologi og rettssosiologi, kjønnsforskning, psykologi, sosialt arbeid, familie- og barnevern med mer.

Kontakt i så fall prosjektleder margunn.bjornholt@nkvts.no. 

Tilknyttede studenter

Ingrid Hofsten Abrahamsen, Institutt for psykologi, Masteroppgave levert høst 2022, Universitetet i Oslo

Tina Ivanda Wik Thorkildsen, Familiebehandling, Oslomet: Masteroppgave vår 2022 Hvordan beskytter mødre barna sinemens de selv utsettes for vold fra far?- En balansegang mellom en normalverden og en verden av vold

Tidligere oppgaver

Ingrid Bang-Olsen «Det var dråpen» – Voldsutsatte kvinners oppbrudd fra voldelige parforhold. Hovedoppgave i psykologi UiO 2018.

Kjønnslemlestelse – kompetansefunksjonen

Vi formidler ny og oppdatert kunnskap gjennom følgende kanaler:

– NKVTS sine nettsider, inkludert i Veiviseren; Kønnslemlestelse – en veiviser

- Nasjonalt Nettverk for arbeid om kjønnslemlestelse/Kvinnelig omskjæring (NAKK)

– Undervisning til berørte, tjenesteytere, frivillige organisasjoner og beslutningstakere.

– Bistå med innspill til myndighetenes innsatser, herunder veiledere, informasjonsmateriell, retningslinjer mm

– Brosjyrer og informasjonsmateriell til berørte og tjenesteytere.

– Vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift

– En antologi/bok på norsk basert på norsk forskning vil utgis høsten 2023.

 

Vi sikrerer oppdatert kunnskap gjennom

– Faglig internasjonal oppdatering (artikler, nettverksarbeid (FOKO – Nordisk Nettverk for forskning om kvinnelig omskjæring, ANSER – Academic Network for Sexual and Reproductive Health and Rights Policy). 

– Egen forskning.

Metodeutvikling mot kjønnslemlestelse – REPLACE Norge

Overordnet mål er å sikre bedre helsehjelp til jenter og kvinner som har plager etter kjønnslemlestelse og å forebygge at jenter med tilknytning til Norge blir kjønnslemlestet, samt styrke kompetanse i helsetjenester og frivillige organisasjoner og nettverk mellom tjenester og brukere.

Av de over 17 000 jenter og kvinner bosatt i Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, har de fleste gjennomgått inngrepet før innflytting. Det er derfor viktig å også styrke det transnasjonale forebyggende arbeidet, og å sikre helsehjelp til de som alt er berørt. 

Bedre helse og velvære for jenter og kvinner utsatt for kjønnslemlestelse gjennom tiltak som gir

    1. økt kunnskap hos brukerne om tilgjengelige tjenester og ressurser og støtte til behandling av skader etter kjønnslemlestelse
    2. økt bruk av behandling for skader etter kjønnslemlestelse
    3. økt trygghet og kompetanse i tjenesteapparatet
  1. Forebygge kjønnslemlestelse gjennom tiltak som gir
    1. berørte, organisasjoner og tjenesteapparatet økt kunnskap om anatomi, ulike typer kjønnslemlestelse og deres konsekvenser.
    2. økt ansvar og engasjement mot alle typer kjønnslemlestelse blant berørte, i egen familie og slekt, i Norge, transnasjonalt og hjemlandet
    3. økt innsikt i manglende religiøst påbud om kjønnslemlestelse
    4. endring i holdninger til, og intensjoner om, kjønnslemlestelse

Det skal utvikles og gjennomføres en rekke tiltak, og effekten av disse skal evalueres kvantiativt og kvalitativt gjennom før- og etterundersøkelser. 

  • Opplæring av ressurspersoner til å drive samtalegrupper om kjønnslemlestelse
  • Serier av  samtalegrupper med ulike relevante tema for både unge og gamle, kvinner og menn.
  • Søke å opprette et lavterskel rådgivnings- og helsetilbud med kvalifisert personell for jenter og kvinner som er utsatt, eller i risiko for, kjønnslemlestelse.
  • Informasjonsmøter for berørte, tjenestene og frivillige organisasjoner om ulike aspekter ved kjønnslemlestelse og tilgrensende tematikk.
  • Andre tiltak vil utviles i samarbeid med målgruppene underveis i prosjektet.

Risiko for og utbredelse av kjønnslemlestelse i Norge

Prosjektet er delt i to work packages og kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. I første work package vil det først gjennomføres en litteraturstudie for å identifisere faktorer som påvirker holdning og adferd knyttet til kjønnslemlestelse i en migrasjonskontekst. Disse faktorene vil så diskuteres i en faglig ekspertgruppe med brukerrepresentanter. Deretter vil vi sette sammen fire ekspertpanel fordelt på landbakgrunn som gjennom en «Delphi-tilnærming» vil justere listen, og vekte effekten av de ulike faktorene med en total poengsum for alle faktorer på 10, og begrunne dette. Deretter vil de få en oversikt over de andre paneldeltakernes vekting og begrunnelse og mulighet til å justere sin egen. Dette vil gjentas inntil det er nådd tilnærmet enighet innen hvert enkelt panel, basert på en statistisk analyse.

I andre work package vil vi estimere antall utsatte og i risiko, fordelt på type kjønnslemlestelse og bosetting i Norge. Vi vil ekstrapolere tall fra befolkningsstudier om utbredelse i opprinnelseslandene (Demographic Health Survey (DHS) og Multiple Indicator Cluster Surveys (MICS)) på befolkningsdata fra SSB, og kontrollere for effekten av faktorer som påvirker holdning og adferd knyttet til kjønnslemlestelse estimert i første work package. For å ta høyde for endringer i innvandrerbefolkningen vil vi bruke SSB sin befolkningsstatistikk per 1/1 2022 og sist tilgjengelige tall for hvert opprinnelsesland.

Prosjektet vil bidra til bedre imøtekommelse av nylig identifiserte helsebehov, bl.a. psykoseksuell rådgivning. Dette vil føre til bedre fysisk og psykisk helse og dermed livskvalitet for berørte jenter og kvinner og deres familier, og på lang sikt komme samfunnet til gode gjennom økt integrering og samfunnsdeltakelse. Resultatene fra prosjektet er også nyttig for frivillige organisasjoner som arbeider med innvandrerhelse og integrering, og særlig for N.K.S. betydningsfulle innsats med å fremme seksuell og reproduktiv helse blant innvandrerkvinner. Prosjektet vil også imøtekomme rapporteringskravet om kjønnslemlestelse i FNs bærekraftmål. Videre den forbedrede metoden vil være nyttig i andre migrasjonsland.

SUSTAIN: Bruk og opprettholdelse av kunnskapsbasert behandlingstilbud i psykisk helsevern

Hovedmål

SUSTAIN er en del av et pågående forsknings- og implementeringsprosjekt ved NKVTS. Siden 2018 har NKVTS på oppdrag fra Hdir jobbet med å støtte allmennpoliklinikker i psykisk helsevern for voksne i å implementere kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for PTSD. Metodene som implementeres er EMDR og kognitiv terapi for PTSD. SUSTAIN har som mål å innhente kunnskap om hvordan vi kan lykkes med å opprettholde kunnskapsbaserte behandlingsmetoder i helsetjenester.

Til tross for at det finnes kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for PTSD, er de ofte ikke en del av behandlingstilbudet. Vellykket implementering av behandlingsmetoder handler om at metodene tas i bruk og integreres i tjenestens eksisterende strukturer, mens opprettholdelse handler om fortsatt bruk over tid.

Å opprettholde metoder har vist seg å være krevende, og mange mislykkes. Investering i implementering av metoder som ikke opprettholdes er bortkastede ressurser, og går utover tilbudet pasientene har behov for og krav på. Vi vet fortsatt lite om hva som bidrar til å opprettholde kunnskapsbaserte metoder og hvilke strategier kreves for å oppnå dette.

SUSTAIN vil frembringe kunnskap om:

Kunnskapen vil komme tjenestene til gode ved at den nasjonale implementeringen (ITV) vil tilpasse og videreutvikle strategiene som brukes for å implementere og opprettholde PTSD-metodene i nye tjenester. Den vil også komme tjenester og terapeuter til gode ved å få mer kunnskap om hva som kan bidra til at flere pasienter får tilgang og kan nyttiggjøre seg av PTSD-behandling, som også er et av målene til Rådet for psykisk helse. Denne kunnskapen kan også bidra til forbedring av implementeringsprosesser i andre helse- og omsorgstjenester.

Metode

Deltagere i SUSTAIN er terapeuter, allmennpoliklinikkledere og DPS-ledere ved DPS som deltok i prosjektet «Implementering av traumebehandlingstilbud for voksne» (ITV) ved NKVTS i 2018-2022.

SUSTAIN vil innhente data gjennom tre kilder: kvalitative intervjuer, spørreundersøkelser og retrospektive journalgjennomganger. Vi vil spørre tjenestene om graden av opprettholdelse, samt andre indre og ytre organisatoriske faktorer som er viktige for å lykkes med opprettholdelse. I tillegg vil SUSTAIN få frem PTSD-pasienters erfaringer med behandlingstilbudet de har mottatt.

Pasienter som har gjennomført eller avbrutt behandling vil intervjues gjennom Bruker-spør-bruker-metoden, hvor de blir intervjuet av en person med brukererfaring.

I analysen av datamaterialet vil vi bruke blandede metoder (mixed methods). Kvantitative data vil komplementeres av kvalitativ. I tillegg vil vi bruke nyutviklet dataanalyse som kan hjelpe oss å undersøke årsak-virkningssammenhenger, dvs. hvilke faktorer vil være nødvendige eller tilstrekkelige for å lykkes med opprettholdelse.