Denne rapporten finnes også på norsk.
Denne målingen er den fjerde i sitt slag. Tidligere målinger har blitt gjennomført i 2003, 2005 og 2008. Målingen er ikke en måling av forekomsten av vold i nære relasjoner i Norge, men en måling av antallet saker som hjelpeapparatet stilles overfor i løpet av en gitt uke. Resultatene kan derfor ikke brukes til å si noe om hvor mange som utsettes for vold i nære relasjoner, men gir oss viktige indikatorer på situasjonen rundt omkring i landets instanser som daglig møter utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner. Ved å gjennomføre målingen gjentatte ganger kan vi sammenligne tallene med tidligere målinger og dermed observere eventuelle trender og tendenser.
I de foregående målingene omfattet undersøkelsen et utvalg av landets barnevernstjenester og sosialkontor. I årets måling gikk vi svært bredt ut og inviterte 972 instanser til å delta i voldsmålingen. Instansene omfattet alle landets krisesentre, politidistrikt, familierådgivningskontor, rådgivningskontor for kriminalitetsofre, overgrepsmottak ved legevakter, vern for eldre-kontor, barnverntjenester og barnevernvakter, og sosialkontor (NAV).
Deltakelse i målingen var frivillig og 275 av de 972 instansene valgte å delta. Av de 275 instansene vi fikk svar fra var det 227 som oppga at de hadde arbeidet med saker med vold i nære relasjoner i løpet av måleuken, mens 48 instanser oppga at de ikke hadde hatt noen slike saker. Dette resulterte i et datagrunnlag med 2128 antall registrerte saker.
Siden dette er en måling av antallet saker som hjelpeapparatet jobber med igjennom måleuken, og ikke en måling av forekomst, sier tallene mer om instansenes arbeid med slike saker, enn de sier om endringer i vold. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser, hvor det stilles spørsmål om befolkningen har vært utsatt for vold, tyder på at voldsforekomsten har holdt seg stabil de siste 25 årene1. Eventuelle endringer vi viser til i denne målingen sammenlignet med tidligere målinger, må derfor antas å vise endringer i arbeidet og holdningene til denne problematikken, snarere enn at voldsbildet i seg selv har endret seg. Dette er et viktig mål som gir oss indikatorer på for eksempel økt tillit til hjelpeapparatet, endrede holdninger til varsling om vold, endringer i arbeidet med vold, og økt kunnskap om vold blant landets instanser.
«En uke med vold» gir også et bilde av omfanget av arbeid som involverer vold i nære relasjoner. Dette synliggjør tids- og ressursbruken som går med til arbeidet med denne problematikken og er med på å illustrere hvor problematikken er mest aktuell. I årets måling har vi inkludert en rekke instanser, som har ulike erfaringer med arbeidet med vold i nære relasjoner.
