Krisen rammet ekstra hardt ungdom som i utgangspunktet hadde et hjelpebehov. Ved senere kriser, må disse ungdommene identifiseres og umiddelbare og forsterkede hjelpetiltak må settes inn.
Ungdom generelt har ifølge våre resultater klart seg bra, og har på noen områder hatt det bedre denne perioden enn tidligere, kanskje på grunn av redusert tempo i hverdagen og mer samvær med familien.
1 av 6 utsatt for vold
Omkring 1 av 6 fortalte om minst en form for vold eller overgrep i løpet av de åtte ukene skolen var stengt. 20 % av disse opplevde psykisk eller fysisk vold for første gang under nedstengingen. Nettovergrep debuterte for mange under nedstengingen. Jenter var mye mer utsatt enn gutter.
Lavinntekstfamilier mer rammet
Ungdom i lavinntektsfamilier og der foreldrene hadde psykososiale vansker, var mer utsatt for alle former for vold og overgrep, sammenliknet med ungdom uten slike belastninger i familien.
Kontakt med hjelpeapparatet
Kun 1 av 3 sa de fikk vite hvordan de kunne ta kontakt med skolehelsetjenesten under nedstengingen. Mange opplevde reduksjon eller opphør av kontakt med behandlere eller kontaktperson i barnverntjenesten under nedstengingen.
Undersøkelsen gjenspeiler situasjonen umiddelbart etter første gjenåpning våren 2020. Det har siden kommet en ny smittebølge med delvis nedstenging, og vi vet foreløpig ikke hvordan slike gjentatte bølger og vedvarende usikkerhet om fremtiden kan påvirke ungdom.
Studien er finansiert av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Den er gjennomført som en digital spørreskjemaundersøkelse i tidsrommet 1. til 24. juni 2020. Deltakerne ble rekruttert på skolen, og undersøkelsen er gjennomført i skoletiden.