I rapporten har man både sett på hvordan ungdommene fra Utøya forstår voldsoffererstatningsordningen, samt hva det har betydd for dem å motta oppreisningserstatningen. Rapporten bygger på kvalitative intervjuer med 256 overlevende fra terrorangrepet på Utøya.
Det viste seg at det å motta oppreisning hadde stor betydning for mange av de overlevende etter terrorangrepet på Utøya, både som en konkret, finansiell støtte som forenklet deres hverdag, og også som en symbolsk handling, ved at de opplevde at voldsoffererstatningen kommuniserte noe på vegne av staten.
Det kom frem at fleksibiliteten som ligger i oppreisningserstatningen var sentral fordi den ga hver enkelt mulighet til å avgjøre hva de behøvde for å lette egen tilværelse. Samtidig legger den fleksibiliteten et betydelig ansvar på erstatningsutbetalingens mottakere, ved at de selv til dels må fortolke ordningen. Dette kan være utfordrende, spesielt for unge voldsofre. Vi så derfor at tydeligere informasjon om formålet med oppreisningserstatningen, inkludert hva beløpet er ment å dekke, hadde vært svært nyttig for mange.
Samtidig som denne informasjonen må være entydig og gå ut til alle, ser vi imidlertid også nytten i at noe informasjon er tilpasset den enkelte, i og med at de overlevende etter terrorangrepet på Utøya er en stor offergruppe med varierende behov.
