Menn som har begått voldtekt – en kunnskapsstatus

Kruse, A. E., Strandmoen, J. F., & Skjørten, K. (2013). Menn som har begått voldtekt - en kunnskapsstatus. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Voldtekt er ikke et ensartet fenomen, men kommer til uttrykk på mange forskjellige måter. Derfor må en skille mellom ulike typer voldtekt når man skal forsøke å forstå voldtektsproblemet.

Voldtekt og grove, seksuelle krenkelser er et betydelig samfunnsproblem, som rammer mellom 10 og 15 % av norske kvinner og mellom 1 og 3 % av norske menn i løpet av livet.

Rissikofaktorer

Det er tre viktige risikofaktorer knyttet til det å bli utsatt for voldtekt eller andre grove, seksuelle krenkelser: kjønn, alder og rus.

Kvinner blir utsatt i langt større grad enn menn, og det er særlig unge kvinner mellom 15 og 25 år som står i størst fare for å oppleve slike krenkelser. Det finnes også klare indikasjoner på at mange av de som begår voldtekt er i den samme aldersgruppen.

Rus hos både utsatt og gjerningsperson er en faktor som er til stede i mange voldtektssaker, men ruspåvirkning forekommer ikke like ofte i alle voldtektstyper. Eksempelvis har mange festrelaterte voldtekter sterkt innslag av rus, mens i saker om voldtekt i parforhold forekommer ruspåvirkning sjeldnere hos begge parter.

Voldtekt forekommer i mange ulike kontekster og situasjoner. Gjennomgangen av forskning på voldtekt og grove seksuelle krenkelser viser at majoriteten av slike krenkelser skjer mellom mennesker som kjenner hverandre i større eller mindre grad.

Kjennetegn og teorier

Hoveddelen av rapporten handler om kjennetegn ved og teorier om overgripere i tre ulike voldtektstyper

  • partnervoldtekter (mellom ektefeller, samboere eller kjærester),
  • voldtekter mellom venner og bekjente (inkludert tilfeldige bekjente)
  • overfallsvoldtekter (begått av fremmed gjerningsperson).

Når det gjelder kjennetegn hos voldtektsovergripere er det to generelle kjennetegn som peker seg ut.

Det ene er at den store majoriteten av de som begår slike krenkelser er menn. Det andre har er at de som begår voldtekt i de fleste tilfeller kjenner personen de utsetter.

Ut fra statistikk om anmeldte eller dømte gjerningspersoner i voldtektssaker blir det klart at disse deler enkelte karakteristikker.

De er ofte dømt for tidligere kriminelle forhold, de har ofte opplevd vold, overgrep og/eller omsorgssvikt i oppveksten, de lever ofte liv med ekstra belastninger som rusproblemer eller dårlig tilknytning til arbeidslivet og de har ofte dårlig psykisk helse.

Det er imidlertid problemer knyttet til å benytte kunnskap om anmeldte/dømte overgripere til å si noe generelt. Voldtekt er en kriminalitetstype som har lav anmeldelsesfrekvens, og få av de sakene som blir anmeldt ender i domfellelse.

Forskere fra flere ulike fagfelt har forsøkt å finne frem til gode modeller for å forklare hvorfor noen begår voldtekt eller andre grove, seksuelle krenkelser.

I rapporten presenteres flere forklaringsmodeller basert på traumer og oppvekstmiljø. Sett under ett viser disse modellene at voldtekt ikke kan forklares med henvisning til én eller noen få faktorer. Gjennomgående for hele det teoretiske feltet er at mange faktorer må virke sammen for å skape betingelser for å begå en voldtekt.

Tilbakefall, behandling og forebygging

Til slutt i rapporten blir det redegjort for forskning på tilbakefall, behandlingstilbudet til norske voldtektsdømte og forslag til prinsipper i arbeidet med voldtektsforebygging i Norge.

Forskerne

  • Kruse, Anja Emilie

    Kruse, Anja Emilie

    Stipendiat / kriminolog

    Vis profil
  • Skjørten, Kristin

    Skjørten, Kristin

    Forsker I, professor II, UiO / dr. philos.

    Vis profil