Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet
Meyer, F., Storholt, T., & Hjemdal, O. K. (2008). Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet. (Rapport 1/2008).
Formålet med studien har vært å kartlegge virksomheten til Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen. Forskerne ønsket også å finne ut hvilken effekt gruppens virksomhet har hatt for medlemmene og hvilken samfunnsmessig funksjon gruppene har hatt
For å kunne generalisere funnene bedre har erfaringer med beslektede støttegrupper som har oppstått etter tidligere katastrofer og storulykker blitt trukket inn.
- Rapporten bygger på ulike typer datamateriale som:
- spørreundersøkelse blant medlemmene i Nasjonal støttegruppe
- intervjuer med nøkkelpersoner
- skriftlige dokumenter
- notater fra et feltarbeid.
Støttegrupper
Det er særlig fire momenter som kan bidra til å forklare hvordan støttegrupper er blitt til, nemlig selvhjelpsideologien, kulturell nærhet, problemer med granskingsarbeid og tillitserosjon.
Tidspunkt, antall ofre og type ulykke har også hatt betydning.
Verken Nasjonal støttegruppe eller de øvrige støttegruppene er vanlige, varige medlemsorganisasjoner. Medlemsmassen reduseres nokså raskt over tid, i takt med at de problemene som fikk den enkelte til å være med i støttegruppen minker eller blir løst.
De medlemmene, både overlevende og pårørende, som utøver nøkkelfunksjoner i støttegruppene har visse fellestrekk. De har tid, overskudd, lederegenskaper og ledererfaringer.
Nasjonal støttegruppes virksomhet i lys av medlemmenes forventninger og erfaringer
Det er markante forskjeller mellom de delene av virksomheten som kan karakteriseres som selvhjelp og de som går mer i retning av pressgruppevirksomhet.
Selvhjelpsvirksomhet i form av reiser for de etterlatte og overlevende tilbake til Thailand, som støttegruppen var med på å initiere og gjennomføre, var en stor suksess. Mens andre deler av støttegruppens selvhjelpsvirksomhet var mindre vellykket som det å danne nettverk og sorggrupper i Norge og å gi praktisk hjelp og støtte.
Ifølge respondentene fungerte Nasjonal støttegruppe godt som interessegruppe for å sikre kollektive rettigheter.
Respondentene var totalt sett godt fornøyde med Nasjonal støttegruppe, selv om ikke alle deler av virksomheten fungerte like bra.
Støttegrupper sett i forhold til samfunnet
Som pressgrupper oppfyller støttegrupper en viktig funksjon i samfunnet ved å representere partsinteresser som ellers ikke er representert.
Støttegrupper spiller også en viktig rolle for å fremme brukerinteresser i samfunnssektorer der de vanlige brukerbehovene ikke er godt nok representert.
Rapporten munner ut i følgende anbefalinger:
Støttegruppene ser ut til å ha en viktig funksjon ved å supplere offentlige og profesjonelle tiltak rettet mot det enkelte offeret. Gruppene har også en viktig rolle som press- og interessegrupper for å fremme kollektive interesser og behov. Forskerne anbefaler derfor at myndighetene legger til rette for at støttegrupper raskt kan etableres også ved framtidige katastrofer og storulykker. Dette kan gjøres ved at det opprettede sekretariatet gis gode rammebetingelser og at myndighetene legger vekt på en samarbeidslinje overfor støttegruppene.
Sekretariatet kan gi bistand ved etablering og drift av nye støttegrupper. Dessuten kan sekretariatet ha en viktig funksjon ved å sikre en for alle parter tilfredsstillende avslutning av virksomheten i gruppene.
Avslutningsvis skisseres det i rapporten visse substansielle spørsmål til videre forskning.
Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet
PDF 707.0KB